I fjor ble det registrert følgende avvik på landsbasis på 963 gjennomførte kontroller: 

 * 143 avvik på FSE §7 (14, 85 prosent): Det kunne ikke dokumenteres at personellet var gitt nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i henhold til forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. 

* 120 avvik på FEK §6 (12,5 prosent): De som bygde og vedlikeholdt elektriske anlegg oppfylte ikke kravene til kvalifikasjon. 

* 94 avvik på FEK §5 (9,8 prosent): Foretaket benyttet personell som ikke var kvalifisert til å utføre det arbeidet de var satt til. 

* 61 avvik på FEK §3 (6,3 prosent): Foretaket var ikke registrert i Elvirksomhetsregisteret. 

– Blir tøyd i alle retninger

– Dette er en altfor stor andel avvik som er uheldig for bransjen – og det er helt sikkert mørketall som ikke blir avdekket. Derfor bør vi alle se oss i speilet og sjekke egne rutiner, sier Rønnes. 

Han trekker først fram kvalifikasjonsforskriften (FEK), som han mener blir «tøyd i alle retninger». 

FEK stiller krav til hvem som kan utføre arbeid på elektriske anlegg for å sikre mot skade på liv, helse og materiell. Den spesifiserer hvilke kvalifikasjoner (utdanning, erfaring, sertifikater) en person eller et foretak må ha for å utføre arbeid som installasjon, drift, vedlikehold eller kontroll av elektrisk utstyr. Hovedkravet er at man må ha fagbrev innen elektrofag for å bygge og vedlikeholde anlegg. 

Forskriften skiller også mellom ulike typer arbeid, for eksempel kan personer med relevant fagutdanning utføre til- og frakobling ved feilsøking, mens ufaglærte kan utføre mindre arbeider under direkte oppsyn av kvalifiserte personer. 

– Her tas det for ofte snarveier, hevder han. 

Hva er en montørstasjon? 

Rønnes trekker fram begrepet «Montørstasjon», som han mener er funnet opp av bransjen – nettopp for å tøye lovverket. 

En montørstasjon i elektrobransjen blir beskrevet som et fast arbeids- og servicepunkt hvor elektrikere (montører) har utstyr, materiell og ofte kontor-/møterom tilgjengelig. Det fungerer som en lokal base for montørene når de er ute på prosjekter.

Ifølge DSBs klargjøring om registreringsplikt og faglig ansvarliges oppgaver, skal en underenhet som selvstendig påtar seg oppdrag ha egen faglig ansvarlig, uansett hvordan den defineres med navn. Så lenge en underenhet tilbyr og eller utfører arbeid på andres elektriske anlegg, vil det utløse krav om FA etter FEK § 7 andre ledd.

Videre kan vi lese følgende: 

«Oppmøtestedene er registreringspliktige underenheter dersom de selvstendig påtar seg oppdrag. Momenter som taler for at underenhetene anses som registreringspliktige er blant annet at: 

  • Kunder har mulighet til å oppsøke stedet for å bestille elektrisk arbeid. 
  • Saksbehandling, prosjektering utføres på underenheten. 
  • Ansatte ved lokasjonen tilbyr å utføre arbeid, ut fra en formodning om at virksomheten selv skal utføre arbeidet. 
  • Lokasjonen er profilert på en måte som gjør at kunden vil kunne anta at her kan det bestilles elektrisk arbeid. 
  • Markedsføring som viser til lokasjonen som gjør at kunden vil kunne anta at her kan det bestilles elektrisk arbeid. 
  • Markedsføring av den aktuelle underenhet/lokasjon på for eksempel sosiale medier/idrettsplasser/kjøretøy og lignende. 
  • Skriftlige eller muntlige uttalelser fra ansatte som gjør at kunden vil kunne anta at her kan det bestilles elektrisk arbeid på den aktuelle lokasjonen.

– Det betyr at man må ha en installatør fast til stede dersom  man tar i mot arbeid. Men for mange har det blitt en «sannhet» at det ikke er nødvendig å ha installatør på montørstasjoner. 

Rønnes har også erfart at det er montører bosatt i utkantstrøk som bevisst tar i mot oppdrag fra kunder, selv om det altså ikke er lov uten at det er en installatør til stede. 

Skal være 100 prosent ansatt

DSB skriver følgende om faglig ansvarlig: 

  • «Faglig ansvarlig skal være kjent/gjøre seg kjent for elektrofagarbeiderne i foretaket. Vedkommende må derfor være til stede på arbeidsplassen, prosjekter og anlegg for å sikre at lover og forskrifter følges. Dette innebærer å gi faglig veiledning av ansatte, vise interesse og kvalitetssikre elsikkerheten. 
  • På andre oppmøtesteder enn foretakets adresse, må det komme tydelig frem i virksomhetens IK-system hvordan faglig ansvarlige følger opp den enkelte arbeidstaker. 
  • Foretaket er ansvarlig for at faglig ansvarlig faktisk utfører sine oppgaver i vanlig arbeidstid. Flere kvalifiserte personer kan dele denne funksjonen, og alle må være registrert i Elvirksomhetsregisteret. Det skal alltid være en faglig ansvarlig tilgjengelig innenfor foretakets normale åpningstid.» 

– Installatøren skal være 100 prosent ansatt og være tilgjengelig gjennom hele arbeidsdagen, noe som er veldig tydelig beskrevet i lovverket. Vi er det eneste yrket hvor det er fastsatt maksimalt antall feriedager. Er man syk eller på andre måter forhindret fra å stille på jobb, må bedriften søke dispensasjon hos DSB, sier Rønnes. 

– Alle kjenner til Kvalifikasjonsforskriften. Men mange er tydeligvis bevisste på å lete etter snarveier og hull i regelverket for å spare kostnader, og med det få en konkurransefordel. 

Tilknytningsskap

Han trekker fram tilknytningsskap som et annet eksempel på et område med ulik praksis, og som det bør komme mer presise føringer og anbefalinger.   

– Når skal tilknytningsskap egentlig brukes, spør han retorisk. –  For nybygg hvor man tilknytter seg til det offentlige strømnettet skal tilkoblingen følge standarden NEK 399, som beskriver at tilknytning ofte skal gjøres via et utendørs tilknytningspunkt — altså et tilknytningsskap. Men da det utgjør en merkostnad på 20 – 30 000 kroner for en privat kunde, er det noen tilbydere som bevisst unngår å ta det inn i anbudet for å få oppdraget. Det er en mildt sagt bekymringsfull praksis. 

– Jeg ønsker å løfte fram dette i håp om at flere blir opptatt av å følge boka i stedet for å tøye grensene. Men vi må også få et mer presist lovverk og enda bedre kontroll på at elektroselskapene faktisk følger det gjeldende lovverket.