– Vi lever i et digitalt økosystem som gjør oss mer sårbare enn noen gang. Det er liten tvil om at datasentre er blitt en del av vår kritiske infrastruktur, på lik linje med sykehus, strømforsyning og telekommunikasjon.
Det sa Thomas Wunger, Head of Data Center Solutions i Coromatic, under foredraget «Fremtidens utfordringer for datasentre er allerede her» på Datacenter Forum i Oslo den 20. mars.
For 20 år siden ble datasentre på 800 kW sett på som store. Utviklingen frem til dagens hyperscale-anlegg på over 100 MW sier alt om hvor raskt behovet for datakraft og energi har eksplodert. I dag omtales datasenterindustrien som verdens raskest voksende bransje. Men samtidig med veksten øker også utfordringene.
– I februar ble deler av den nordiske kollektivtransporten lammet samtidig da busselskapet Nobina mistet tilgangen til to datasentre. Dette er bare ett eksempel på hvor sårbare vi er, og hvor kritisk det er å sikre stabile og fremtidsrettede datasentre, sa Wunger.
AI er drivkraften
Den eksplosive utviklingen innen kunstig intelligens stiller enda større krav til dagens datasentre. Ifølge Wunger rapporterer flere at serverkapasiteten på anlegg som er bare fem år gamle allerede er utdatert, og analyser peker på at AI i fremtiden kan kreve opptil tusengangeren av dagens datakapasitet. Dette gir nye forutsetninger for planlegging, energibehov og ikke minst fleksibilitet rundt infrastrukturen vår.
– Kunstig intelligens er en enorm kraftdriver for både innovasjon og databruk. Men veksten legger stort press på både miljø og energitilgang. I praksis betyr det at infrastrukturen vår må kunne tilpasses mye raskere enn før, forklarte Wunger.
Energi og fleksibilitet i førersetet
Datasentre står i dag for rundt tre prosent av det totale globale energiforbruket. Enkelte prognoser spår at denne andelen i fremtiden kan vokse til hele 20 prosent. Det stiller store krav til både krafttilgang og forsyningssikkerhet – også i land som Norge og Sverige, som tradisjonelt har hatt et overskudd av ren energi.
– Industrien klarer nesten ikke å holde tritt med etterspørselen. Samtidig er vi nødt til å tenke fleksibilitet i alle ledd. Det vi bygger i dag, må kunne skaleres og videreutvikles, ellers blir det raskt utdatert, sa Wunger.
Gjenbruk og samspill
Et tiltak med stort potensial er bedre utnyttelse av overskuddsvarme fra datasentre. Norden har kommet langt på dette området, som gir regionen en stor fordel sammenlignet med andre deler av Europa og verden.
– Datasentre genererer store mengder varme, og dette kan brukes langt mer effektivt enn det vi ser i dag. Her ligger det et stort potensial, både for bransjen og samfunnet som helhet. Varmen kan kobles på fjernvarmenett, brukes til oppvarming av boliger og næringsbygg, eller integreres med annen varmekrevende industri, sa Wunger.
Han understreket at mulighetene for smartere energibruk er mange, men at de krever planlegging, samspill og investeringer.
For å møte fremtidens behov må bransjen samarbeide tettere med myndigheter og beslutningstakere. Ikke bare for å sikre bedre tilrettelegging, men for å forkorte regulatoriske prosesser og sikre tilgang til strøm der det trengs.
– Hvis vi mener alvor med digitalisering, må vi også mene alvor med den fysiske infrastrukturen som trengs for å støtte den. I dag er det for lange ventetider for nettilkobling, for lav grad av koordinering, og ikke minst for mange som bygger for kortsiktig, sa Wunger.
Blikket fremover
Behovet for kapasitet vokser, energitilgangen er en flaskehals, og teknologien utvikler seg raskere enn noensinne. Wunger påpekte derfor at to nøkkelfaktorer er fleksibilitet og fremtidsrettet tenkning.
– Hvordan vi bygger og utvikler datasentre fremover, vil være avgjørende for hvor robust vårt digitale samfunn blir. Aktører som setter fleksibilitet, energieffektivitet og langsiktig planlegging øverst på agendaen er de som kommer til å lykkes – både teknologisk og kommersielt, avsluttet Wunger til de mange tilhørerne på Datacenter Forum.