Han peker på en utvikling der lønninger og øvrige kostnader har økt betydelig de siste årene, mens lærlingtilskuddet i stor grad har stått stille. Konsekvensene kan bli dramatiske.

– Når markedet samtidig er svakt og vi tar inn færre lærlinger, får vi en dårlig kombinasjon. Den dagen aktiviteten tar seg opp igjen, kan bransjen og landet stå med for få fagfolk.

Elektro Nord har allerede tatt grep: For første gang på 13 år har de valgt å ikke ta inn nye lærlinger i år.

– Vi har måttet si nei til 10–15 søkere. Det er ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi ikke har råd.

Heller ikke lærlingen som skal opp til fagprøve i år, vil få tilbud om fast jobb i bedriften på grunn av markedssituasjonen.  

– Slik det ser ut nå, har vi ikke økonomi til det. Vi er i en omstillingssituasjon for å tilpasse oss markedet, og har i dag 11 ansatte – som er en nedgang på fem i løpet av de siste to årene. 

Mener tilskuddet henger langt etter

Engum er tydelig på at det må en kraftig økning i lærlingtilskuddet til.

– Reelt sett har støtten blitt mindre de siste årene. Kostnadene våre har økt kraftig, rundt 30 prosent, mens tilskuddet ikke har fulgt etter.

Statens lærlingtilskudd har stått stille på 183.000 kroner. Han anslår at tilskuddet burde vært på minst 240.000 kroner for å være bærekraftig.

– Dette handler om enkel økonomi. Rekruttering må være mulig å forsvare også i en tid når bedriftene ikke selv har behov for flere ansatte. 

Samtidig peker han på arbeidsgiveravgiften som en ekstra belastning.

– Lærlinger burde vært på laveste sats. Slik det er nå, blir det enda dyrere å satse på dem.

Manglende politisk respons

Engum er kritisk til det han opplever som svakt politisk engasjement.

– Det er mange som har vært opptatt av dette lenge, men få som faktisk gjør noe. Det gjelder ikke bare elektro – det gjelder alle bransjer innen bygg og anlegg.

Han mener det er et tydelig gap mellom politiske ambisjoner og faktisk politikk.

– Regjeringen sier de vil satse på yrkesfag, men tiltakene peker i motsatt retning. Jeg forstår ikke hvorfor lærlingtilskuddet ikke prioriteres i en tid med økte kostnader og stor usikkerhet.

I Trøndelag er det, ifølge Engum, få politikere som har vist interesse for problemstillingen.

– Kun Frp har respondert på våre innspill. Resten er stille.

Varsler nedgang og mulig kutt

Elektro Nord forbereder seg på tøffere tider.

– Vi forventer en reduksjon i omsetningen på rundt 40 prosent fra 2024 - 2026. Da må vi tilpasse oss, og det kan bety ytterligere nedbemanning. 

Markedet har vært nedadgående siden 2023, og usikkerhet i økonomien gjør situasjonen mer krevende.

Engum etterlyser også bredere politiske grep.

– En støttepakke til byggenæringen ville økt aktiviteten og sikret arbeidsplasser. Vi blir omtalt som samfunnskritiske, da må det også følges opp i praksis. Dette burde vært løftet tydeligere, på tvers av hele byggenæringen.

– Rammer fremtidens fagarbeidere

Til syvende og sist handler saken om mer enn enkeltbedrifters økonomi, understreker Engum.

– Dette rammer morgendagens fagarbeidere. Vi trenger lærlingene for å sikre rekruttering, kompetanse og kapasitet fremover.

Han mener utviklingen nå peker mot en negativ spiral:

– Det er mindre aktivitet både i nybygg og rehabilitering. Pessimismen bremser investeringene, selv om pengene egentlig finnes. Dette er ikke noe som snur raskt. Et fall i lærlinginntak i dag gir et vakuum i flere år fremover!