Vi har noen partier som vil ha mer kraft, men ikke et nasjonalt klimamål. Og vi har andre partier som ønsker et mål, men ikke ny kraft. Vi utfordrer nå Stortinget til å bli enige om et nasjonalt klimamål og en plan for å sikre nok kraft til å nå det, sier Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge.

Stortinget skal i løpet av våren behandle en stortingsmelding om klimapolitikk.

– Hvis Norge kjøper kvoter i stedet for å kutte utslipp selv, ender vi opp med å utvikle andre lands næringsliv framfor vårt eget. Da taper vi arbeidsplasser, inntekter og konkurransekraft. Det er mye smartere å ha et tydelig mål for hva vi skal kutte i Norge og bruke pengene på å styrke vårt eget næringsliv, sier Haga.

Behov for et nasjonalt klimamål

Fornybar Norge mener at vi trenger et nasjonalt klimamål og at det er helt nødvendig for omstillingen av landet.

– Det vil vise at landet tar ansvar for egne utslippskutt, og med en god plan for å nå målet, vil det også gi den forutsigbarheten som trengs for å investere i energiomstillingen, sier Haga.

Hun sier at Norge i dag har en industri som er blant verdens reneste. Det skyldes blant annet politikere som tok ansvar, stilte krav og bidro til utslippsreduksjoner i bedriftene.

Videreføring av dagens politikk gir kun 33% utslippskutt

Fornybar Norge har beregnet at en videreføring av dagens politikk, som gir kun 33 % utslippskutt i 2035 i forhold til 1990-nivå (kilde miljødirektoratet), vil kreve ekstra kvotekjøp på 140 milliarder kroner totalt for perioden 2025 – 2035 sammenlignet med om 60 % av kuttene blir gjort innenlands slik Miljødirektoratet anbefaler.

Nærmere informasjon om regnestykket:

Fornybar Norge har tatt utgangspunkt i at kvoteprisen vil øke til 2000 kr/tonn til 2035, med en lineær økning i pris fra i år. 

Miljødirektoratet viser i sin rapport "Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2025" at videreføring av dagens politikk gir 33 % utslippskutt i 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Vi har beregnet norske utslipp år for år ved å anta lineære utslippskutt frem til 2035. 

Fornybar Norge har også beregnet en alternativ bane for norske utslipp hvor de antar at 60 % av utslippskuttene gjennomføres i Norge, slik Miljødirektoratet anbefalte i underlaget til norsk klimamål for 2035.

Differansen mellom de to banene viser hvor mange ekstra kvoter de må kjøpe år for år for å oppfylle klimamålet sitt.

Ved å gange antall kvoter hvert år med prisen, kommer de fram til at ekstra kvotekjøp vil koste 140milliarder kroner fram til 2035.