– Politisk solformørkelse siden 2023!

Søetorp har jobbet i solenergibransjen siden 2008, og har vært involvert i flere hundre små og store solcelleprosjekter. Etter mange år som styremedlem i Norsk Solenergiforening, trådte han inn i stillingen som daglig leder i april 2023. 

Foreningen har rundt 500 medlemmer, som inkluderer enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner. Medlemmene er engasjert i ulike aspekter av solenergi, inkludert utvikling og salg av solenergiteknologi, undervisning og forskning innen fornybar energi, samt generelt interesserte i utnyttelse av solenergi. 

– I juni 2023 ble det vedtatt et mål i Stortinget om at det skal produseres 8TWh solkraft i Norge i 2030. I april 2025 estimerer NVE at vi vil ligge på omkring 2TWh i 2029. Det er fasiten som forteller at vi har en politisk styring som undergraver evnen til å etterfølge Stortingsvedtakene. Helt siden høsten 2023 har det vært en – i beste fall utilsiktet - politisk styring mot å legge ned solenergi! 

Han trekker fram innføring av strømstøtte, redusert Enova-støtte, skatt på overskuddsproduksjon som gode eksempler på angrep på folks motivasjon for energieffektivisering og investering i solcelleanlegg. 

– På toppen av alt kan du legge det økte rentenivået, dyrtid og fjerning av solkonto - som i sum har resultert i halvering av installasjonshastigheten i 2024 fra det som var en positiv utvikling. 

Og som ikke det var nok, kom regjeringen drassende med Norgespris, sier han med sitt karakteristiske engasjement. 

– Vi har anbefalt på det sterkeste å sende forslaget tilbake til skuffen dersom ikke det kombineres med andre tiltak og forutsetninger. Mange milliarder kroner ruller ut fra statskassen i strømstøtte, bare for å øke populariteten i forkant av høstens stortingsvalg. De pengene burde vært brukt på tiltak som tar oss et steg nærmere målet. 

– Mange hevder at markedet vil ta av om 2-3 år. Men det er mager trøst for solcelleprodusenter, leverandører og installatører som går konkurs fordi private boligeiere ikke lenger bestiller solcelleanlegg!

Kraftløftet, forankret i NHO, LO og Olje- og energidepartementet, ble overlevert regjeringen 19.september 2023. Der ble det bekreftet at det er et skrikende behov for mer energi i årene framover om vi skal sikre nok og rimelig kraft til bedrifter, husholdninger og klima. 

Regjeringens lovnad var at det skulle satses stort blant annet på solenergi og energieffektivisering. Ett av grepene var det skal være lettere å planlegge og bygge solcelleanlegg. 

I praksis skjer det motsatte, mener han. –

 Det er ikke iverksatt ett eneste insentiv for å klare målet de selv har satt om 8 TWt, men tvert imot er det iverksatt tiltak for å dempe installasjonstakten. Det er skremmende.

For å belyse sitt syn på solenergibransjens framtid, setter Søetorp på seg de globale brillene. 

– Jeg er ikke bekymret for det framtidig behovet for solenergi, fordi interessen for solenergi er raskt økende i store deler av verden. Men det ligger likevel noen utfordringer foran oss – ikke minst at Kina, som produserer mest solcellepaneler i verden, har stadig mer fokus på eget kontinent etter hvert som etterspørselen stiger i disse markedene. India er ett av flere som vil satse stort på solenergi, og som vil bli et enormt stort marked for Kina. 

Dermed blir Europa mindre interessant. 

– Vi vil se en trend hvor vi vil få problemer med å få tak i nok produkter i Europa når storpolitikken slår inn for fullt. Vi må derfor satse mer på leverandørsikkerhet ved å hente mest mulig produksjon i eget land. Det kan bli det store issuet i markedet framover.

Rett før påske sendte regjeringen forslagene til Stortinget om å innføre tre av direktivene i Energipakke 4. Regjeringen vil innlemme direktivene i EØS-avtalen, og dermed gjøre bestemmelsene gjeldende for Norge. Det er fremmet en egen proposisjon for hver av fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet.

– EUs ambisjon gjennom direktivene er å sikre Europas forbruk. Det er det vi må forholde oss til, understreker han. –

 Uansett sendrektigheten vi opplever i norsk politikk, kan det ikke hindre at dette også vil gjelde i Norge. 

Søetorp understreker at det – til tross for alle utspill som har skapt et negativt inntrykk – er lønnsomt å investere i solenergi. 

– Og potensialet i Norge er enormt stort, mer enn nok til å dekke opp spriket mellom behov og målet om fornybar produksjon. Når vi går bort fra fossilt, må det dekkes opp på et eller annet tidspunkt. Det må vi snart ta inn over oss! 

At mesteparten av solenergien produseres om sommeren, er ikke et tungtveiende motargument, mener han – og tar oss tilbake til  den tørre sommeren i 2022, med lite vann i magasinene. 

– Men fortsatt brukte befolkningen strøm etter eget behov, som resulterte i at vannmagasinene ble tømt. Hadde vi hatt 8TWt solenergiproduksjon den gangen, ville det dekket opp mesteparten av forbruket og vi hadde sluppet å tømme magasinene. 

Søetorp trekker også fram et annet, viktig argument: Sikkerhetsberedskap.

– Sikkerhet bør absolutt være på dagsorden i det verdensbildet vi har i dag. Og da bør igjen lokal solenergiproduksjon løftes fram. Om det eksempelvis bygges atomkraftverk, gjør vi oss sårbare i forhold til terror, krig og naturkatastrofer – som dessverre er blitt en konstant del av nyhetsbildet. Med desentralisert energiproduksjon på bygninger eller solenergiparker, reduseres risikoen betydelig for at vi skal bli rammet. 

Han minner også om det massive strømbruddet i april i Spania og Portugal, samt deler av Frankrike, hvor nesten 50 millioner mennesker var uten strøm i mange timer. 

– Sol- og vindenergi sammen med vår vannkraft, gjør oss godt rustet når katastrofer inntreffer.  Derfor er det uforståelig at vi har en politisk posisjon i dette landet som tilsynelatende jobber mot det stikk motsatte!