– Vi må tåle også å stå i stormene!

Da Elektro 24-7 pratet med Strømberg tidlig på fjoråret, spådde han en nedgang i privatmarkedet på 70 prosent og en oppgang på 50 prosent i bedriftsmarkedet i 2024. Optimismen var fortsatt stor etter rekordveksten i 2023, og et hårete, langsiktig mål var å omsette for 3 milliarder i 2028. 

Så snudde alt. 

– Salget av solcelleanlegg til eneboliger falt med 75 prosent i fjor, samtidig som også bedriftsmarkedet stoppet helt opp, forklarer han. 

I 2022 ble det solgt solcelleanlegg til industribygg på til sammen 65 MW, som steg til rekordhøye 193 MW i 2023. Fasiten i fjor ble 133 MW. Altså en betydelig nedgang. 

Salget til eneboliger i 2022 representerte et tilskudd på 82 MW (opp fra 19 MW året før). I 2023 fortsatte veksten til 112 MW, mens det i fjor ble montert solcelleanlegg på totalt 33 MW.  

Hva skjedde egentlig? 

– Det er nok summen av flere årsaker som har resultert i de store opp- og nedturene, resonnerer Strømberg. 

Han starter med boligmarkedet: 

– Folk ble nærmest skremt til å investere i egenprodusert energi på eneboligen da strømprisene pekte rett mot himmelen gjennom 2021 og 2022. I tillegg bidro gode støtteordninger fra Enova til at stadig flere kastet seg på den grønne bølgen. Investeringen var tilbakebetalt etter få år. 

Med innføringen av strømstøtteordningen og en strømpris som stabiliserte seg på et akseptabelt nivå, forsvant disse argumentene. 

– Enovas reduksjon av pengestøtten til solcelleanlegg, samt regjeringens varsel om beskatning på salg av overskuddsenergi, har nok også  forsterket den negative spiralen. Selv om bunnfradraget gjør at 99 prosent av de private solcelleanleggene kan selge overskuddsstrøm skattefritt, er det ikke alle som får med seg disse nyansene. 

Likevel er det nedgangen i nybyggmarkedet som har rammet hardest. 

– Det henger naturlig nok sammen med den økonomisk usikre tiden vi er inne i nå.  Alt handler om å holde kostnadene nede når det bygges nytt eller rehabiliteres. Noe av det første som fjernes på tegnebrettet, er solcelleanlegg. 

Det har heller ikke gjort situasjonen bedre av at bransjen nå må håndheve et lovverk som har gjort solcelleanleggene dyrere. 

– Tidligere var vi kun avhengig av å ha en autorisert elektriker til å kontrollere og koble anlegget til nettet etter at montørene hadde gjort seg ferdig. Nå er vi pålagt å ha en elektriker på jobben helt fra panelene løftes opp på taket. Det har ført til at anlegget på en typisk enebolig i gjennomsnitt koster anslagsvis rundt 15.000 kroner mer – uten at det utgjør noe forskjell i forhold til sikkerheten. Vi har anlagt 4 500 anlegg før det uten problemer av noe slag. 

Strømberg etablerte selskapet i 2005, som inntil 2024 har vært en sammenhengende solskinnshistorie. Gjennom alle år har interessen for å kjøpe solcelleanlegg vært økende, og stadig flere kastet seg på den grønne bølgen. Selskapet vokste med over 100 nye ansatte i 2023, samme år kom nye majoritetseiere inn. I januar i fjor satte de i gang etablering av nye kontorer i åtte norske byer for å kunne være tettere på lokalmarkedene. 

I juni i år måtte selskapet permittere 45 ansatte, og etablerte en ny ledelse. Men med en vedvarende svikt i marked, var oppsigelser uunngåelig. Før jul fikk 97 ansatte den tunge beskjeden. 

 – Det er gøy å skape noe, og desto mer kjedelig når vi må bygge ned. Heldigvis har mange  fått seg ny jobb. Men det er klart vi mister god kompetanse, som kan ta tid å bygge opp igjen når markedet snur og vi igjen kan oppskalere. 

For selv om starten på jubileumsåret er utfordrende, er han optimistisk på både inneværende år og framtiden: 

– Vi er nå 153 ansatte, og er fortsatt en betydelig og ledende aktør i det norske markedet. En posisjon vi har ambisjoner om å holde også i årene framover. Men det betinger selvsagt at vi samtidig må innrette oss etter markedet og på en måte som gjør at vi driver lønnsomt.  

– Om vi hopper bukk over fjoråret, har vi en trend som peker oppover. Og markedet i desember i 2024 var faktisk bedre enn desember året før, så noen lyspunkter er det mulig å gripe tak i allerede nå. I tillegg snakker nesten alle solcelleanleggseiere nå om muligheter til å kople batteri til anlegget. Batterilagring er et betydelig økende marked vi ønsker å være en foretrukket tilbyder i. 

 Han trekker også fram at EU har foreslått omfattende krav til solceller og lokalprodusert energi som kan få stor betydning for den europeiske byggenæringen i fremtiden:

– EU har foreslått et revidert bygningsenergidirektiv (EPBD) der det blant annet stilles krav om at alle nye offentlige bygg og næringsbygg over 250 kvm skal installere solceller eller annen lokalprodusert fornybar energi fra 31. desember 2026. Fra 31. desember 2027 gjelder de samme kravene for større eksisterende offentlige bygg og næringsbygg over henholdsvis 2000 kvm og 500 kvm som skal renoveres. Det foreslås også at alle nye boligbygg skal ha solceller fra 2030.

Han understreker at disse kravene ennå ikke er vedtatt i EU, og selv om de blir det, må de først innlemmes i EØS-avtalen og deretter implementeres i norsk regelverk. Dette er en prosess som ofte tar tid, men kravene vil trolig komme på sikt.

Samtidig påpeker han at Norge allerede har innført enkelte krav som kan bidra til å fremme solenergi:

– I Norge er det fra 2024 krav i offentlige anskaffelser om å vurdere solceller eller annen lokalprodusert fornybar energi ved nye byggeprosjekter eller større rehabiliteringer av offentlige bygg. Dette er en viktig start, men det er ikke et direkte påbud om installasjon, slik vi ser foreslått i EU.

Han er tydelig på at det trengs ytterligere tiltak for å stimulere etterspørselen, også før EU-kravene eventuelt trer i kraft:

– Vi trenger tiltakspakker for eneboligeiere, og vi trenger et regelverk som gjør det enklere å montere solceller. Blant annet er behandlingstiden fra søknad til godkjennelse altfor lang. Slik det ser ut nå, er vi langt unna å kunne nå statens mål om 8 TWh solenergi innen 2030 for å unngå et varslet kraftunderskudd!