- Akkord fremmer produktivitet!

Eystein Garberg, styreleder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag og styremedlem i El- og IT Forbundet, uttalte til Elektro 24-7 at de opplever at flere bedriftsledere motarbeider akkordarbeid. Nelfo ønsket ikke å kommentere deres holdning til bruken av akkord-tariffen, mens Bravida ikke kjente seg igjen i kritikken. Strand og Slettebø påpeker at akkord historisk vært svært utbredt i elektrobransjen, og er fortsatt det offisielle lønnssystemet i tariffavtalen for elektrofagene. Det er tilbakefallsregelen, om man ikke blir enig om noe annet.

I praksis, betyr det at dersom en av partene krever det, skal man jobbe listeakkord.

- Men stort sett så kommer man aldri dit. Det vanligste er at vi benytter fastlønnssats som er forhandlet fram i lokale forhandlinger. Det har blitt en utbredt misoppfatning om at akkordjobbing er skummelt og risikabelt.

- For meg er det merkelig at mellomledere som jobber i et konsern, ikke ser gevinsten dette også gir bedriften, påpeker Strand, som har vært i bransjen i 28 år.

- Vi ser jo gang på gang at jobber blir forsinket og at mange sliter med å overholde frister, som koster de involverte bedriftene dyrt. Den beste medisin for å få smartere jobbing og bedre planlegging – og med det unngå forsinkelser, vil jeg påstå er akkord. Men det virker som mange prosjektledere og serviceledere er negative, fordi det innebærer en ekstra ting å lære seg. Akkordtariffen stiller en del krav til arbeidsgiver i forhold til planlegging, dokumentasjon osv., og mellomledere flest har kanskje ikke regnet priser etter akkordtariffen, og er bekymret for om bedriften kan tape på det.

De presiserer at når de snakker om akkord; handler det om listeakkord, som er omtalt i paragraf 4A i Landsoverenskomsten for elektrofagene. Et avlønningssystem som ofte forveksles med produktivitetslønn, kjent som 4B. Mange bruker begrepet akkord om begge disse systemene, men det er kun 4A som er ekte akkord, mens 4B mer riktig kan kalles en bonusavtale, påpeker de.

- Forskjellen er at 4A-akkord er et helhetlig lønnssystem, der de fleste arbeidsoppgavene innen elektrofagene allerede har en fastsatt stykkpris. I systemet øker lønnen hvis du øker produktiviteten, som er et direkte insentiv til smart og effektivt arbeid. Eventuelle hindringer, kalkulasjonsfeil eller dårlig planlegging fra andre skal ikke påvirke akkordlaget sin inntjening.

Brukes 4B-produktivitetslønn, som må avtales for hvert enkelt tilfelle, er det som regel prosjektets resultat og eventuelt overskudd eller innsparing i forhold til kalkulasjonen for prosjektet som er avgjørende for en bonusutbetaling.

- Da er man avhengig av at prosjektet er riktig kalkulert, at det ikke oppstår uforutsette hendelser, og at kundene faktisk betaler for det utførte arbeidet – inkludert eventuelle endringer og tilleggsarbeider. Det er mulig å få høyere lønn med 4B, men arbeidslaget har mye mindre kontroll over de avgjørende faktorene sammenlignet med akkord.

I begge disse lønnssystemene er det ofte slik at man ikke får vanlig lønn underveis i prosjektet, men at det i stedet betales en forskuddsats. Altså et forskudd på det fremtidige akkordoverskuddet eller bonusutbetalingen når prosjektet er ferdigstilt og gjort opp. Akkordtariffen har en god bestemmelse som sikrer at forskuddet skal reguleres annenhver måned, i takt med det man antar at overskuddet kommer til å være. En slik bestemmelse har ikke 4B, forskuddssatsen fastsettes når den enkelte bonusavtalen inngås, og den forblir som oftest på samme nivå under hele prosjektets varighet.

- I det siste tilfellet, blir forskuddssatsen ofte satt lavere enn fastlønnen, og nettopp det forklarer mye av problemet.

Han legger ikke skjul på at det har vært noe motstand til akkord i elektrobransjen. Ikke bare blant ledere, men også blant ansatte som ikke har tørt å prøve det.

Jeg er overbevist om at begge parter tjener på å jobbe akkord, de ansatte kan få høyere lønn og en sterkere tilhørighet til fellesskapet på jobb, og bedriften kan få prosjektet gjennomført mer effektivt og mer lønnsomt, sier Slettebø.

Han viser til en annen del av byggebransjen der Fellesforbundet og NHO Byggenæringen er enige om at man vil øke bruken av akkord. De vil gjøre det til det foretrukne lønnssystemet, og har opprettet «Servicekontoret for akkord» hvor en representant fra begge parter jobber med å fremme akkordarbeid.

- Etter min mening er det nettopp samarbeid og en felles innsats som er den beste måten å øke produktiviteten i bransjen med bruken av akkord.

- I min egen klubb og bedrift har vi ofte diskutert om vi skal starte med å jobbe med akkord igjen, men vi har ikke kommet i gang ennå. Problemet er at erfaringen vår fra 4B virker avskrekkende mot å ta akkord i bruk.

Han forteller at det er stor skepsis til produktivitetslønnssystemer nettopp på grunn av prinsippet med lavere forskuddsats. Det finnes mange historier om oppdrag med 4B-avtale der arbeidslagene gikk ned fra fastlønn til en lavere forskuddssats, og så ble det ikke noe bonus igjen til slutt fordi prosjektet gikk dårlig. Det vil si at man fikk mindre betalt for å jobbe på prosjektet enn hvis man hadde fått utbetalt vanlig fastlønn.

- I Bravida opplevde vi et slikt tilfelle for omtrent 10 år siden på et stort 4B-prosjekt som fikk konsekvenser for mange, det er fortsatt et sårt tema. Vi har siden forsøkt å forhandle oss fram til å ha fastlønna som garantert minstelønn på 4B-avtaler, som regel uten å ha lykkes. Arbeidsgiver sier gjerne at man må gi noe for å få noe, og at den risikoen må arbeidslaget være villig til å ta for å få muligheten for bonus. Men virkeligheten er at de fleste har forpliktelser og faste utgifter og vil derfor ikke risikere å få lavere og mindre forutsigbar inntekt for en mulig høyere utbetaling senere, sier Slettebø.

Nettopp mangelen på erfaring er ett av hovedproblemene, mener de begge.

- Ja, i dag er det for få som har erfaring med akkord. Vi har tall på akkordbruk fra forbundet, som viser at spesielt i Oslo/Akershus, Rogaland, Finnmark, Agder og Vestland har akkordarbeid vært så og si fraværende de siste fem årene. Samtidig er akkord mye mer utbredt i f.eks. Hedmark/Oppland og Møre og Romsdal, der de som jobber akkord absolutt ikke vil følge noen andre lønnssystemer.  

- For å jobbe akkord, bør man ha en viss kunnskap blant de ansatte og i bedriftene. Man trenger en akkordtaker som kan føre- og regne ut akkorden, men dette har blitt enklere etter at akkordportalen ble lansert. Og så bør akkordlaget bestå av noen som har jobbet akkord før og er vant til at lønnen avhenger direkte av produktiviteten, som kan få med seg resten av arbeidslaget på den metodikken. Har man ikke dette fra før, er kanskje heller ikke forutsetningene til stede for å få til et bra akkordoverskudd. Samtidig så trenger man erfaring for å få disse forutsetningene på plass. Vi har dermed havnet i en slags «catch 22-situasjon».

-  Vi har flere ganger foreslått at bedriften tar risikoen og garanterer fastlønna som minstelønn på den første akkordjobben - altså listeakkord - for å komme i gang og skape gode erfaringer, kunnskap og tillitt til systemet, samt å bygge erfarne akkordtakere som vil fortsette å bruke akkordsystemet etterpå. Det er enklere for et stort selskap å ta den risikoen enn den enkelte arbeider. Men foreløpig har vi ikke kommet til enighet med bedriften.

Resultatet, så lenge bedriften ikke vil og de ansatte ikke tør å ta risikoen på de første akkordprosjektene, så forblir situasjonen uendret og det er fastlønnsatsen som blir gjeldene, om man da ikke blir enige om 4B-avtaler.

Hovedbudskapet deres, er imidlertid at det bør jobbes mer akkord, og at man bør få mer erfaring rundt det. Det er begge parter tjent med.  

- Dere sier at effektiviteten øker og at man jobber smartere ved å jobbe listeakkord. Føler dere at arbeidsgivere forventer at det skal jobbes like effektivt selv om man ikke frister med akkordsatser? 

- Det er naturligvis en generell forventning fra arbeidsgiver om produktivitet. Men det er jo en kjensgjerning at produktiviteten virkelig kommer frem når man faktisk får betalt for det, påpeker Strand. – Om akkorden utløser 50 kroner mer i timen, vil det i teorien utgjøre 100.000 kroner på årsbasis for den enkelte om man kun jobber akkord. Det er en betydelig øking.

- Det er ikke slik at det ikke jobbes bra og smart ellers, men du har et annet fokus når du faktisk merker det på lønningen. Det er tross alt den vi lever av!