Solkraften har fått en stadig viktigere rolle i Europas energiforsyning. Nye tall fra SolarPower Europe viser at solmarkedet i EU vokste noe i første halvår 2026 sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig venter organisasjonen fortsatt en liten nedgang for hele året.

Det kan høres paradoksalt ut. Europa installerer enorme mengder solkraft, men veksten er likevel ikke sterk nok til å holde tritt med ambisjonene.

I juni sto solkraften for hele 25 prosent av den europeiske kraftproduksjonen og var for første gang den største enkeltkilden til strøm i EU den måneden. I mai, juni og juli leverte solkraften mer enn 20 prosent av EUs samlede kraftproduksjon.

Det skjer samtidig som Europa har vært gjennom en ny energikrise, med høye fossile energipriser og svært varme sommermåneder. SolarPower Europe anslår at solkraften siden 1. mars har bidratt til å redusere behovet for gasskraft og dermed spart EU for mer enn 30 milliarder euro i gassimporter til kraftproduksjon.

Store mengder ny kapasitet

Foreløpige tall viser at EU installerte rundt 33,8 GW ny solkraft bare i første halvår 2026. Utviklingen er særlig drevet av de store markedene, men bildet er tydelig: Solkraft er for lengst blitt en sentral del av Europas energisystem.

Samtidig begynner en ny utfordring å bli stadig tydeligere. Det hjelper ikke nødvendigvis å bygge stadig flere solparker og solcelleanlegg dersom strømnettet, lagringskapasiteten og fleksibiliteten ikke vokser i samme takt.

SolarPower Europe peker på økende flaskehalser i strømnettet, mer innestengt kraftproduksjon, flere perioder med negative strømpriser og større prisforskjeller mellom dag og kveld. Når mye solkraft produseres samtidig, presses prisene ned. Når solen går ned, kan behovet for annen produksjon og fleksibilitet øke raskt.

Dermed flyttes også oppmerksomheten fra bare å bygge mer sol til å bruke solkraften smartere. Batterier, energistyring, fleksibelt forbruk og bedre nett blir stadig viktigere deler av løsningen.

Norge går en annen vei

I Norge er bildet betydelig mer moderat.

Ved utgangen av 2024 hadde Norge 767 MW installert solkraft fordelt på mer enn 32.000 anlegg. NVE registrerte 166 MW ny installert kapasitet i 2024.

I 2025 falt nyinstallasjonene til rundt 117 MW, og den samlede kapasiteten økte til omkring 876 MW. Det var særlig boligmarkedet som bremset opp. Samtidig sto nærings- og institusjonsmarkedet for det meste av den nye kapasiteten, med 81 MW installert i 2025.

Dermed er ikke bildet at solkraften forsvinner fra Norge. Snarere har markedet skiftet karakter. Etter noen år med kraftig vekst har privatmarkedet kjølnet, mens større anlegg på næringsbygg og andre kommersielle eiendommer får en større rolle.

NVE mener likevel at utviklingen går for sakte. I sin analyse av kraftsystemet skriver direktoratet at solkraftproduksjonen trolig vil øke med rundt 1 TWh de neste fem årene, til omkring 2 TWh i 2029. Det innebærer at Norge er langt fra å nå Stortingets ambisjon om 8 TWh solkraft i 2030.

Hvorfor går Norge saktere?

En viktig forklaring er økonomien. Da strømprisene var høye, ble solceller et attraktivt tiltak for både boligeiere og næringslivet. Lavere kraftpriser har siden gjort regnestykket vanskeligere.

NVE peker også på at støtteordninger og strømprisene har stor betydning for utviklingen i solmarkedet. Etter toppåret 2023 falt etterspørselen kraftig og er kommet tilbake på omtrent 2022-nivå.

Det er også en viktig forskjell mellom Norge og mange europeiske land. Norge har et kraftsystem dominert av vannkraft. Omkring 88 prosent av normal årsproduksjon kommer fra vannkraft, og mer enn 75 prosent av produksjonskapasiteten er fleksibel.

Behovet for solkraft har derfor vært mindre akutt enn i land som er langt mer avhengige av importert gass, kull eller annen fossil energi. Men det kan også bli en utfordring.

Et marked som kan komme raskt

For elektrobransjen handler dette ikke bare om hvor mange megawatt solkraft som blir installert i Norge i år. Utviklingen i Europa viser hvilken retning energimarkedet beveger seg i. Solceller kobles i økende grad sammen med batterier, energistyring, elbillading og fleksibelt forbruk. Det åpner for at bygg og virksomheter ikke bare blir strømkunder, men også aktive deltakere i energisystemet.

Den utviklingen kan også komme til Norge.

SolarPower Europe peker nettopp på behovet for å kombinere sol med lagring, fleksibilitet og nettutbygging. Samtidig viser en fersk Reuters-analyse hvordan solceller og batterier kan bidra til å redusere belastningen på strømnettet og utsette behovet for deler av den kostbare nettutbyggingen.

Det kan gi nye oppgaver og forretningsmuligheter for elektroinstallatørene. Fremtidens solanlegg handler derfor kanskje mindre om å montere flest mulig paneler og mer om å integrere produksjon, lagring og styring.

Europa er allerede godt i gang. Norge ligger etter, men nettopp derfor kan det også ligge betydelige muligheter foran norske elektrobedrifter! 

Kilder

KI er benyttet til å finne aktuelle kilder