- Energiprisen er avgjørende for viljen til å investere i solcelleanlegg og energieffektivisering

Det meste av Vintervolls nedslagsfelt befinner seg innenfor strømregion Midt-Norge, som ikke på langt nær har opplevd de ekstreme strømprisene som i regionene lenger sør. Men datterselskapet på Tynset sokner til region Sørøst-Norge, og befinner seg dermed på «feil» side av den geografiske skillelinjen. Det gir store utslag i etterspørselen av egenprodusert strøm, både blant private og næringsdrivende.

Vintervoll AS ble stiftet i 1947, har i overkant av 200 ansatte og er av de ledende og største elektroentreprenørene i Midt-Norge. Selskapet har avdelinger i Trondheim, Stjørdal, Melhus og Orkdal, samt datterselskapene Nyvold Installasjon AS på Oppdal og Eltron AS med avdeling på Tynset. 

Vintervoll tilbyr produkter, tjenester og løsninger innenfor elektro og IKT, dvs. elektrikertjenester, elkraft, sikkerhet, telefoni, datakommunikasjon og kabling for tele og data til nybygg og rehabilitering.  Målgruppene er offentlig forvaltning, privat næringsliv og privatkunder i Midt-Norge.

Selskapet har hatt ansvaret for elektrodelen ved flere av de største byggeprosjektene i Trøndelag – blant annet ZEB-laboratoriet i Trondheim, det mest bærekraftige bygget i verden med dokumentert klimaregnskap.

Nettopp energieffektivisering og bærekraft er ett av Vintervolls største satsingsområder. Selskapet har en egen solcelleansvarlig, og har også et betydelig eierskap i den Folldal-baserte solcelletilbyderen Solenergi Norge AS. Østerlie gleder seg over det grønne fokuset vi har hatt her i landet i mange år, men merker samtidig at det ofte kan være lang vei fra ord til handling.  

- Ja, det er ingen tvil om at takten på det grønne skiftet preges av lønnsomheten i investeringene. Altså hvor raskt man tjener inn kostnadene. Vi merker veldig tydelig, både i det private og det profesjonelle markedet, at iveren etter solenergi og energieffektivisering er betinget av i hvilken strømregion man bor eller driver næring. 

- Når man plutselig må betaler tre, fire ganger så mye for strømmen, er det veldig utløsende for folks vilje til å investere i solceller for å få ned strømregningen. Vi har hatt en eksplosiv øking i den type oppdrag for de som befinner seg i «feil» strømregion, mens det går betydelig langsommere i markedene som fortsatt har forholdsvis lave strømpriser. 

Han understreker at de også i strømregion Midt-Norge opplever en økende etterspørsel av egenproduksjon av strøm fra utbyggere, men at det sitter lenger inne å realisere det. 

- Ofte har man med solcelleanlegg som en opsjon i byggeprosjektet, ikke som en del av totalentreprisen. Det kommer gjerne – i beste fall – i etterkant. 

- Jeg sier ikke at det er bra med dyr strøm, men det viser hvor viktig det er med gode støtteordninger. Økonomi er og vil bli den viktigste pådriveren for det grønne skiftet! 

Det er varslet energiunderskudd om få år i dette landet, som han mener tvinger fram utviklingen av alternative energikilder og energilagring – og eksempelvis regelverket rundt deling av strøm mellom bygg. 

At EU har vedtatt å fase ut flere typer lysrør som er vanlige i norske bygg gjennom RoHS-direktivet, håper han også vil bidra til å gi oss et puff i en energieffektiv retning.

Vintervoll er i disse dager i ferd med å bytte ut bilparken med elvarebiler, nettopp for å ta sitt miljøansvar. Østerlie legger samtidig ikke skjul på at det også ligger en forretningsmessig ambisjon i det, i en tid hvor klimaregnskap blir stadig viktigere både på byggeplasser og byggeprosjekter. I hvert fall i teorien. For heller ikke på dette området går det spesielt fort i svingene, påpeker han, og etterlyser at offentlige utbyggere går foran i større grad enn i dag. 

- Ja, fortsatt opplever vi veldig ofte at det er pris som blir helt avgjørende i offentlige anbudsrunder, selv om det i flere år har vært fremmet krav om 
både klimanøytrale byggeplasser og – bygg. Det er de store, profesjonelle utbyggerne som i praksis er mest klimabevisste.

Selv om det har vært – og fortsatt er – usikre tider i byggebransjen, kan Østerlie fortelle at de fortsatt har god tilsig av oppdrag og styrer i år mot en omsetning på rundt 400 millioner kroner for Vintervollgruppen. Men legger samtidig ikke skjul på at konkurransen har blitt hardere. 

- Så langt er det i først og fremst i boligmarkedet bremsene er satt på, derfor har vi dreid fokuset mer mot næring og offentlige bygg. Men dersom prisene fortsetter å øke, er det klart det vil få konsekvenser også i disse markedene. Jeg håper og tror at situasjonen normaliserer seg etter hvert, slik at investeringslysten blant utbyggere og eiendomsbesittere opprettholdes. 

Et viktig suksesskriterium for selskapet, er at det har egen prosjekterings- og rådgivningsavdeling i eget hus. 

- Vi er nok litt unike i bransjen, da vi ønsker å prosjektere alt selv – uansett hvilke type jobb det er snakk om. Vi er også bevisste på å ha tette bånd mellom prosjekterende og prosjektleder, som både snakker sammen og er sammen ute på prosjektet for å se på praktiske løsninger. Det gir en veldig god arbeidsflyt.

Også Vintervoll må være mer bevisste på kostnader enn noen gang. Men er det ett område de ikke er villig til å spare, er det på inntaket av lærlinger, forsikrer han. 

- Vi tar inn  minst 22 nye lærlinger til høsten. Toalt setter ligger Vintervollgruppen på 60-70 lærlinger. Å kutte ned på det antallet, ville vært en svært kortsiktig tankegang og som ville ha rammet oss på sikt. Vi er helt avhengig av å rekruttere fagarbeidere, og lærlingordningen er vår viktigste arena for rekruttering av montører. I tillegg ser vi på det som et viktig samfunns- og bransjeoppdrag for å opprettholde tilsiget av fagkompetanse til elektrofagene. 

Han er smertelig klar over at det vil bli stort underskudd av fagarbeidere i årene framover om ikke situasjonen endres. 

- Alle må bidra til å snakke opp elektrikeryrket og formidle alle karrieremulighetene det gir. Skal vi kunne påvirke de unge til å velge «vår» yrkesretning, må vi kommunisere med dem – og helst også deres mødre som er en viktig påvirker når beslutningen skal tas - tidlig på ungdomskolenivå. 

- Vi har heldigvis aldri opplevd noe problem med å fylle lærlingkvoten i selskapet. Det er et godt tegn på at vi tar vare på de unge. I tillegg kan vi friste med en allsidig hverdag og en intern karrieremulighet i og med at vi driver på så mange ulike områder og på så mange ulike steder. Vi er også veldig bevisste på kompetanseheving av våre ansatte. 

Østerlie trekker også fram viktigheten av å få flere jenter til å velge elektrikerutdannelse, og kan med stolthet fortelle at det blant de 11 lærlingene i årets kull i Trondheim faktisk er hele fem jenter. I tillegg har de ytterligere fem jenter som er kommet lenger i læreløpet.  

- Totalt, er mellom 15 og 20 prosent jenter av våre lærlinger jenter. Det er det ikke alle som kan skilte med!