Regjeringen og Stortingsflertallet annonserte nylig at de i løpet av våren 2024 skal komme med en plan for hvordan vi skal produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Noen dager senere varsler Enova at de kutter i støtten til solceller for vanlige folk. Ser vi på det store bildet, trenger landet mer energi - og det raskt.

Enovas begrunnelse for å kutte i støtten er at for mange benytter seg av den. Nelfo mener det er feil medisin å kutte i støtten akkurat nå som vi trenger den som mest.

Skal folk flest ta steget og investere i solceller på taket sitt er vi avhengig av ett vennlig dytt i riktig retning. Det har støtteordningen til Enova vært. Vi kan ikke ha det slik at hvis en støtteordning er populær, så skal den kuttes. Vi må se det i en større sammenheng.

I følge Enova selv har markedet for solcelleanlegg på private bolighus økt fra rundt 1500 installerte anlegg per år de foregående årene til omtrent 5300 i fjor. Det er kjempebra. Det burde Enova feiret, men velger heller å stramme inn på ordningen.

Hvorfor er det slik at de i Sverige produserer seks ganger så mye solstrøm som oss per innbygger, og Tyskland så mye som 17 ganger? Det er neppe fordi det er 17 ganger så mye sol i Tyskland.

Årsaken er rammebetingelsene. Hvordan utviklingen i Norge blir i årene fremover avhenger i stor grad av strømprisene, de politiske rammevilkårene og hvilken virkelighetsoppfatning omkring solstrøm som vinner frem.

For å rydde i faktagrunnlaget, håndtere utfordringer og utnytte potensialet fullt ut, trenger vi en handlingsplan for solkraft, og i påvente av at den er på plass setter vi vår lit til at ansvarlige politikere griper inn og kansellerer Enovas varslede reduksjonen i solkraftstøtte.