Mye kan tyde på at det verste sjokket i Forventningsbarometerets historie er tilbakelagt. Vi nådde bunnen i 4. kvartal 2022. De to siste målingene i år har vist stigende økonomisk fremtidstro.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et kvartalsvis samarbeide mellom Finans Norge og Kantar Public.

Selv om hovedindikatoren fortsatt er på de laveste nivåene vi har målt, er det visse positive tegn å spore.

– Når vi bryter ned hovedindikatoren, ser vi at de fleste delindikatorene går opp denne gangen. Dette bekrefter målingen fra forrige kvartal om at folk har fått tilbake troen på egen økonomi. Nå er det igjen flere som er optimistiske enn pessimistiske i synet på egen økonomi fremover, sier Olrud Moen, og fortsetter;

– Det kan tyde på at norske husholdninger har tatt grep og opplever at de har bedre kontroll på økonomien, selv om renteutgiftene har steget kraftig og nødvendighetsvarer har blitt betydelig dyrere. Hovedforklaringen er antagelig at de har foretatt omprioriteringer i økonomien og utsatt forbruket. Det kan vi se i indikatoren for større anskaffelser.

Ikke tidspunkt for større anskaffelser
At den norske befolkningen har tatt kontroll over egen økonomi er særlig synlig på indikatoren for større anskaffelser. Denne delindikatoren ligger fortsatt på noe av det laveste nivået Forventningsbarometeret har målt, og den har i tillegg svekket seg siden forrige kvartal. SSBs junitall for utlånsvekst viser også at husholdningene begrenser opptak av nye lån. Sist gang kredittindikatoren var så lav var i 1995.

De ferske arbeidsmarkedstallene fra SSB viser at på tross av renteøkninger og lavere forbruk så har arbeidsledigheten ikke begynt å stige. Det gir husholdningene økonomisk trygghet.

– Forbrukernes fremtidsforventninger gikk i kjelleren i 4. kvartal i fjor. Det er ikke så rart all den tid vi ikke tidligere har sett en så rask og kraftig renteoppgang fra et så lavt nivå. Men gjennom kloke valg virker det som om forbrukerne har fått kontroll, sier Olrud Moen og fortsetter;

– Utviklingen videre er preget av betydelig usikkerhet, men Norges Banks bruk av styringsrenten for å dempe aktiviteten i norsk økonomi er i ferd med å virke. Håpet er at dette igjen fører til en lavere inflasjon, noe de siste tallene fra SSB tyder på.

Flere med lav inntekt har blitt pessimistiske
Forventningsbarometeret viser at det er flere av de yngste og de eldste som har fått økonomisk fremtidstro, og som vanlig flere menn enn kvinner. Geografisk er det ingen forskjell, men hvis vi ser på inntekt, har alle inntektsgrupper blitt litt mer positive, bortsett fra de som tjener minst. Her har det blitt flere pessimister.

– Det er tydelig at prisøkning på nødvendighetsvarer påvirker denne gruppens økonomiske forventninger i negativ retning, sier Olrud Moen.

Slutt på Norge som «annerledesland»
Hvis vi ser på norske husholdningers økonomiske fremtidstro mot fremtidstroen i EU, så kan det se ut som at folk nå opplever at epoken «Norge som annerledesland» er over. Siden 4. kvartal 2021 har både utvikling og nivå i hovedindikatoren vært sammenfallende.

– Norge har gjennom årtier klart seg godt og ikke hatt de samme økonomiske utfordringene som resten av Europa. Krigen i Ukraina, stigende energipriser, økt inflasjon og økte renter er en situasjon som treffer forbrukerne likt over hele det europeiske kontinentet, og i Norge forsterkes effektene med svak kronekurs, avslutter Finans Norges administrerende direktør Kari Olrud Moen.