NEK 488 er en standard som i all hovedsak fungerer som et verktøy for risikovurdering av nettintegrerte energilagrinssystemer. NEK Teknisk Rapport 402 ble publisert for et år siden og adresserer utfordringer i moderne strømforsyningssystemer, spesielt med voksende bruk av interne strømforsyningsenheter som solcelleinstallasjoner og batterilagringssystemer.
Lær mer på NEKs «Batteri og energilagringsseminar 2025» den 12 februar i Oslo.
Økende kompleksitet i strømnettet
Bakgrunnen for oppdateringen av standarden NEK 488 er økende etterspørsel etter energilagringssystemer.
– Med energilagringssystemer mener vi for alle praktisk formål batteriinstallasjoner som brukes i kombinasjon med solcelleanlegg og som en energibuffer. Det åpner for å mellomlagre den produserte energien fra solcelleanlegget og dra økonomiske fordeler av det. Vi ser også en økning i energilagringssystemer i tilknytning til ladeanlegg for elbiler i bygg der man ikke har tilstrekkelig inntakskapasitet for å hurtiglade elbiler. Med et batterisystem kan man ta effekttoppen fra et batteri som lades opp over lang tid, og lades hurtig ut til elbiler. Det begynner også å komme en del mobile energilagringssystemer for lading av anleggsmaskiner. Byggeplassene har en begrenset effektkapasitet og det mobile energilagringsystemet kan lades om natten og hurtiglade anleggsmaskiner når sjåføren tar lunsj, sier Fredrik Aandal, Technical & Design Promotion Specialist i ABB og komiteleder i NK 21/120.
Aandal har jobbet med «Standarder for risikovurderinger og systemjording i TN-installasjoner» som ble publisert for et år siden.
Verktøy for risikovurdering i energilagringssystemer
Aandal forteller at utfordringen i dag er at energilagringssystemer er relativt nytt og ukjent i bransjen.
– NEK 400 omtaler elektriske installasjoner generelt og batteriinstallasjoner spesielt, men ikke energilagringssystemer som kan bestå av solceller, batteriinstallasjon, omformere og mye annet. NEK 488 er utarbeidet for å identifisere faremomentene i et energilagrinssystem og gir en metode for å gjøre risikoanalyser og avbøtende tiltak i installasjoner med høy grad av risiko. Det er et supplement til installasjonsstandarden NK 400.
– NEK TR 402 handler om mye av det samme. Installasjonen er blitt mer komplekse, og det er blitt en ny normal å ha solcelleanlegg på flere typer bygg. På grunn av krav i byggteknisk forskrift må vi også ha UPS, avbruddsfrie strømforsyninger. I tillegg har vi en kraftig økning av bygging av datasenter som fører til at vi introduserer flere dieselgeneratorer enn hva vi har gjort på mange år. Fellesnevner for disse anleggene er det er alternative strømkilder som kommer i parallell til almen strømforsyning, eller nett-transformatorene. Vi får stadig flere strømkilder inn i byggene og det har skapt usikkert i bransjen knyttet til hvordan man skal forankre systemene til jord, derav «systemjording i TN-installasjoner».
Han peker på stor risiko forbundet med anlegg som ikke har korrekt utført systemjording.
– Beskyttelsestiltakene i en TN-installasjon baserer seg på at det er en TN-installasjon i enhver driftssituasjon. Om man har manglende systemjording i bare et sekund har man i prinsippet et IT-system med distribuert N-leder, noe som ikke er tillatt i henhold til FEL, og som gjør at beskyttelsestiltakene i installasjonen som er basert på TN ikke vil fungere etter hensikten. Det andre og mer funksjonelle aspektet, som likevel berører sikkerhet, er knyttet til støy i systemet, sier Aandal.
Risiko knyttet til solcelleanlegg og batterier
– Ved utfall av strømforsyningen fra nettet skal solcelleomformerne stoppe å produsere. Se for deg en gate med eneboliger, der flere har solcelleanlegg på taket. Ved et utfall av strømforsyningen fra nettet vil potensielt ikke solcelleomformerne stoppe slik de skal, fordi de fortsatt «ser» naboens produksjon. Dette fører til såkalt utilsiktet «øydrift» og er potensielt svært farlig siden beskyttelsestiltakene i installasjonene ikke vil fungere etter hensikten. Problemstillingen er høyst teoretisk, men at noe tilfeldigvis går bra i praksis er ikke et akseptabelt sikkerhetstiltak.
– I tillegg er det ingen direkte krav til brannsikkerhet for litium-ion batterier installert i bygg. Verken NEK 400 eller produktstandardene stiller konkrete krav til sikkerhetstiltak som skal forhindre brannspredning ved en intern feil i batteriet. Dette er også hensyn som må ivaretas, sier han.
Økende kompetanse
– Kompetansen har kommet som følge av dyrekjøpte erfaringer, og at kravene til installasjonene er blitt skjerpet og klarere. Leverandørene av solcellepaneler har også blitt flinke til å holde kurs for montører slik at også bygningstekniske aspekter blir ivaretatt, ikke bare de elektrotekniske.
– Det mangler derimot standardisering, noe kompetanse og erfaring i hvordan store solcelleanlegg i mer komplekse og sårbare installasjoner påvirker den øvrige installasjonen, ikke under normaldrift, men ved feilsituasjoner. For eksempel på sykehus hvor man har nødstrømsforsyning er det spesielt viktig at ikke solcelleanlegget påvirker nødstrømsforsyningen på en uheldig måte ved en feil et annet sted i anlegget.
– Noe av problemet er at du får innmating av kortslutningsstrøm på «innsiden» av beskyttelsestiltakene og nødstrømgeneratorene, og hvordan dette bidraget skal beregnes eller spesifiseres finnes det i dag ingen standard for. Dog er dette er ikke et ansvar som ligger hos elektromontøren, elektrikeren, men hos de som prosjekterer slike komplekse anlegg, sier han.
Hvordan vil NEK jobbe videre for å øke kompetansen på området?
– NEK bidrar til kompetanseheving gjennom publikasjoner, seminarer og konferanser der det inviteres fageksperter til å dele kunnskap. Publiserte veiledere og tekniske rapporter slik som NEK TR 402 går i dybden og forklarer bakgrunnen til kravene i NEK 400, avslutter Aandal.
Lær mer på NEKs «Batteri og energilagringsseminar 2025» den 12 februar i Oslo. Der kommer det flere fageksperter samt representanter fra myndighetene for å dele kunnskap.