– Vi må bruke kompetansen smartere!

– Resultatet er at man mister oversikten allerede når tiltaket/prosjektet starter, og tenker at dette kan fikses mot slutten av prosjektgjennomføringen. Det gjør det ikke, sier han og viser til uttrykket «Kultur spiser strategi til frokost». Altså at det hjelper ikke hvor flotte planer man har om man ikke endrer kulturen i samme retning. 

Akershus fylkeskommune har jobbet med å sette samferdselselektro på dagsorden, noe som har gitt gode resultater og positive tilbakemeldinger.

Johnsen har en lang og allsidig yrkeskarriere bak seg. CV-en viser blant annet mange år som montør, prosjektleder og formann i olje- og gassnæringen, han har flere år bak seg som byggeleder og ferdigstillingsleder i Statens Vegvesen og som prosjektleder for Bane NOR SF. 

I august 2021 ble han ansatt som rådgiver for Viken fylkeskommune, med rådgiving og oppfølging av elektroleveranser i både interne og eksterne prosjekter(gjennomføringsavtaler), som sitt ansvarsområde. Fra Viken fylkeskommune ble oppløst 1. januar 2024, gikk han over i stillingen som fagansvarlig for elektro og ekom i Akershus fylkeskommune. 

– Det som overrasket meg mest da jeg tok steget fra store milliardprosjekter innen olje- og gassindustrien og inn i samferdsel, er hvor avansert, omfattende og komplisert et samferdselsprosjekt er innen elektro og ekom. En én kilometer lang tunnel krever fort, bomstyring, ventilasjonsanlegg, 90-100 kameraer, som alle skal ha strøm og styres. Det skal bygges nettverk, det skal dokumenteres, det skal måles CO2, det er adgangskontroller, det er UPS, batteristyring, høyspent osv. – og for hver 500 til 600 meter må det bygges et teknisk rom.

 Gjennomsnittlig håndterer Akershus fylkeskommune rundt 100 eksterne prosjekter årlig, og Johnsen jobber med mange ulike eksterne tiltakshavere. Det er her han opplever de største utfordringene. 

– Et tunnelprosjekt krever mye av samfunnet rundt, og det krever mye av byggherre som skal gjennomføre prosjektet. Og ikke minst krever det veldig mye av prosjekterende. Hvis det glipper der, er det ekstremt vanskelig for entreprenøren å rette opp. Det største forbedringspotensial vi har i dag, er nettopp i planleggings- og prosjekteringsfasen.

Johnsen forteller at det er veldig mange store og fine ord fra prosjekterings- og rådgivningsmiljøene om deres filosofier og styringsverktøy. Utfordringen er at det som oftest mest handler om salgsframstøt i innsalgsfasen for å få oppdraget, og at det ikke blir implementert eller fulgt opp. 

– Det er selvsagt et behov for å løfte fram muligheter og visjonære tankene i oppstarten, men man må også ha med risikostyringen. Om man kun jobber med det visjonære, så mister man de viktige og kritiske funksjonene på fagnivå. En god prosjektleder må faktisk evne å ha begge de tankene samtidig: både å være visjonær og jobbe med usikkerhet/risikostyring, påpeker han. 

– Men det kan virke som at mange prosjektledere undervurderer verdien av å innhente mer fagkompetanse i oppstarten av prosjektet. En annen utfordring, er at byggherren ved prosjektleder vegrer seg for å utføre en risiko/mulighetsstudie på fagnivå tidlig i prosjektet på grunn av manglende ressurser og budsjett.

 –Jeg er opptatt av å få fram at fokus på risikostyring bidrar til større økonomisk forutsigbarhet og lavere usikkerhet. – Det er gjerne først på slutten av prosjektene vi ser at de tekniske fagene ikke har fått den oppmerksomheten de skulle hatt tidlig i prosjektet. Det koster både tid, penger og kvalitet.

Akershus fylkeskommune er en av få aktører som har satt disse utfordringene innen samferdselsprosjekter på agendaen. Et arbeid som startet av visjonære ledere mens de fortsatt var en del av Viken, og som la grunnlaget for å positiv utvikling innenfor elektro lelevansene. 

– En viktig motivasjon bak beslutningen, var at vi ønsket nettopp å få kontroll på de faglige utfordringene i reguleringsplanarbeidet. Og ved at elektroressursene nå kommer tidlig inn i prosjektene, gir det også et bedre resultat for øvrige fag.

På generelt grunnlag, forteller han at det ikke er «normalen» innen samferdselselektro å avdekke eksisterende teknisk infrastruktur i planprosjekter. Man fastslår kun at det er «noe» der og går videre til en byggeplan som da sitter igjen med konsekvensene. Dermed hopper man bukk over muligheten til å definere hva prosjektet vil støte på. Ligger det en nasjonal fiberkabel? Er det en veilyskabel? Eller en høyspentkabel som det kan ta tre til fire år å få flyttet? 

– Når man da går over fra en reguleringsplan til en byggeplan uten å dokumentere eksisterende anlegg eller behovet er godt nok, risikerer man å finne ut underveis at man ikke har plass nok i veiarealet eller veikroppen. Dette medfører enten en ny omregulering eller gå på akkord med forskrifter og nasjonalkrav. 

Dermed overleveres ofte et anlegg med mangler til den som skal drifte, vedlikeholde og eie det i ettertid. 

– Å drifte et anlegg som ikke er godt planlagt, prosjektert og bygget er utfordrende om ikke umulig å drifte optimalt. Og Spesielt med tanke på at det skal man kanskje drifte og vedlikeholde i 50 til 200 år framover i tid. 

Akershus fylkeskommunes fokus har gitt resultater, og tilbakemeldinger fra utbyggerne og de prosjekterende rådgiverne har vært entydig positive. 

– De opplever ved overlevering at dette faktisk var veldig bra, og ønsker å få til det også i neste prosjekt.  På den måten bidrar vi til en endring i praksisen som lenge har preget og påvirket dette fagområdet. 

Johnsen understreker at Akershus fylkeskommunens modell på langt nær er feilfri, og at de hele tiden tar lærdom av sine erfaringer. 

– Uansett om det dreier seg om en tunnel eller et veikryss eller en veistrekning, handler det om å kunne etablere en teknisk infrastruktur som tar høyde for alle nåværende og framtidige funksjonsbehov. Da tenker jeg på vannbåren varme, vann og avløp, elektro, ekom, lys, solcelleanlegg, høyspent osv. 

– Vi har mange eksempler på prosjekter hvor man ikke har hatt kompetansen, evnen eller viljen til å se helhetsbildet. De samfunnsmessige konsekvensene kan bli store dersom kostnadsanslaget ikke er reelt når det skal vurderes om tiltaket skal prioriteres eller ikke. Og når overskridelsene først blir synlige langt ute i prosjektet, er det for sent å reversere det! 

Johnsen mener det også er all grunn til å rette søkelyset mot hvilke kvalifikasjoner som eier og byggherre sørger for å etablere i prosjektorganiseringen.

– Det er i hovedsak to alternativer å løse det på. Det ene er å utpeke en driftsleder og benytte en ekstern elektroinstallatør til å gjennomføre internkontrollene, følge opp elsikkerhet, HMS og drifte og vedlikeholde det elektriske anlegget osv. Da stilles det ikke krav til annen kompetanse hos driftslederen enn at vedkommende må ha erfaring med elektro. 

– Det andre er at du ansetter en faglig ansvarlig til å følge opp dette arbeidet, med de krav til kvalifikasjoner og mandatet det betinger. Men det er fortsatt mange aktører – både offentlige og private – som ikke har egne faglige ansatte. Skal vi ha håp om høyne gjennomføringskvaliteten på prosjektene, bør man begynne i den enden.

For å skape en felles forståelse mellom elektroentreprenører og offentlige byggherrer i samferdselsprosjekter, ønsker Johnsen å etablere et forum for Oslo-regionen hvor det deles erfaringer og eksempelvis uenigheter om kontrakts og funksjonskrav kan løftes opp og diskuteres i et felles fagplenum.

– Jeg har etablert dialog med flere av de store entreprenørene, fylkeskommuner, kommuner, Statens vegvesen Region Øst og andre aktører det er naturlig å involvere, og interessen for et slikt felles forum er helt klart til stede. 

– Entreprenørene jobber ofte på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og det er viktig at kontrakter blir utformet på en måte som de kjenner seg igjen i. 

Han påpeker at de selvsagt ikke skal gjøre alt likt, da det ikke fremmer utvikling. Men at de må skape en felles forståelse rundt kompleksiteten i prosjektene og utformingen av kontraktene for at gjennomføringen skal kunne gå så bra som mulig. 

– Dette forumet vil ikke ha en beslutningsmyndighet, men være et rådgivende organ for å løfte fram aktuelle problemstillinger fra begge sider. På den måten kan vi lære av hverandre. 

Om et slikt forum skal fungere optimalt, kan det ikke være for stort – verken i antall medlemmer eller geografisk. 

– Jeg tenker i første omgang å begrense det til aktører i Oslo-regionen. Sammen kan byggherrer og entreprenører komme fram til gode løsninger som også kan overføres til andre regioner.