Vi begynner med det siste: En alternativ løsning er å gi energistøtte som ikke er avhengig av akkurat hvor mye strøm du har brukt. 

– Den enkleste, er at hver husstand får 100 kroner i måneden per husstandsmedlem i strømstøtte. En «idiotisk» løsning, men som fortsatt vil være bedre enn det som er foreslått. Så kunne man sagt at størrelsen på støtten er avhengig av strømprisen og temperatur, sånn at du kan få ned den regningen folk faktisk får. 

– Eller du kan bruke det mer sofistikerte og gode forslaget, som har blitt utarbeidet av flere organisasjoner, at du ser på boligstørrelsen, hvor mange husstandsmedlemmer du har, hvor kaldt det var den måneden, og hva strømprisen var. Ut fra det lages en beregnet strømstøtte for perioden, slik at folk får en forutsigbarhet på strømregningen. 

Markedssituasjonen

Boye ga også tilhørerne med et innblikk i det nordiske markedet, og kunne «trøste» med at strømmen er dyrere i flere andre land enn her på berget. 

– Danmark har veldig dyr strøm, både fordi det er litt mer knapphet på strøm og veldig høye el-avgifter. Dansker bruker derimot lite strøm til oppvarming, da de har et noe mildere klima enn oss. 

Finland og Sverige har ganske like strømpriser som her, men de har også høyere el-avgifter. Men det en annen vesentlig forskjell, påpekte han; at de har ikke strømstøtte som vi har i Norge. Sverige bruker i større grad fjernvarme, mens Finland og Norge bruker mest strøm til å varme opp hus.

– Vi må også vite at det som dimensjonerer kraftsystemet vi har i Norge, er at vi skal kunne klare å holde oss varme selv på den kaldeste timen i året. Det vil si at nettet må tåle en veldig kald time, hvor både industrien går og virksomheter og husholdninger skal varme opp byggene sine. 

Pris og forbruk

Et mye diskutert tema rundt innføring av Norgespris på strøm, er hvorvidt det resulterer i høyere forbruk eller ikke. Boye sammenlignet strømforbruket med varer som alkohol og bensin i sin analyse, da alle tre varene har veldig inelastisk etterspørsel.

 – Mange sier strømprisen har veldig lite å si for strømforbruket, fordi man har sine vaner. Altså at strømprisen kan øke uten at forbruket synker veldig mye. Og i motsatt fall; at ikke strømforbruket øker selv om strømprisen blir lavere. 

Men stemmer det med virkeligheten? 

– Strøm, bensin og alkohol har få substitutter – bortsett fra at du kan dra til utlandet og handle rimeligere alkohol. I tillegg har de tre nevnte varene noen negative ekstremiteter. Den inelastiske etterspørsel og de negative ekstremitetene gjør at dette er blitt veldig yndede avgiftsobjekter over hele verden. Nettopp fordi du kan avgiftsbelegge det veldig mye uten at folk slutter å bruke det. Slik som el-avgiften. 

Han lanserer følgende tankespinn: 

– Tenk dere om Vinmonopolet hadde innført Norgespris på vin en periode. At uansett vinhøst, så garanterer vi en rabatt på vinene fra Frankrike. Da ville folk definitivt kommet løpende. Og hvis det hadde vært Norgespris på bensin, så tør jeg påstå at folk flest ville ha kjørt litt flere turer med bilen. Hvis det blir Norgespris på strøm og den viser seg å være billigere enn markedsprisen, så vil også folk bruke litt mer strøm. 

Boye viste til statistikker som bekrefter hans påstander. Tallene viser tydelig at da strømprisene steg, selv med strømstøtten, så sank forbruket litt. Siden har prisene sunket vesentlig, som har resultert i noe økt forbruk. 

– Det har helt klart en sammenheng, selv om den er mindre på strømforbruk enn på andre varer. Hadde prisen gått opp 50% på biler eller vaskemaskiner, hadde salget garantert gått drastisk ned.  

Han viste også til salget av varmepumper, som bekrefter at strømprisen utløser handling. Folk kjøper varmepumper når prisen på strøm er høy. 

Kan oppheves ved anstrengt situasjon

Også regjeringen skriver i sitt høringsnotat om Norgespris at pris har noe å si for forbruket, påpekte han.

– De har til og med tatt med en hjemmel i lovforslaget om at Norgespris kan oppheves i en anstrengt kraftsituasjon. Altså som et alternativ til rullerende utkobling for å redde kraftsystemet, så kan de bestemme at folk må betale markedsprisen på strøm. 

– Samtidig sier regjeringen at det vanskelig å si hva Norgespris vil utløse av økt forbruk, og det er helt enig i. Mitt forslag for å få fakta, er at de kan gjøre eksperiment: Gi henholdsvis Norgespris, strømstøtte og kontanter til tusen husstander  og se hvordan forbruket utvikler seg. Da får du svaret! 

Forskjellen mellom markedspris og Norgespris

På temaet om hvor gunstig Norgespris egentlig er for forbrukeren, resonnerte han slik: 

– Det er viktig å vite at du ikke kan se på prisen per time, fordi husholdningene bruker veldig mye strøm om vinteren når strømprisen generelt er dyr. Du må se på hva en privat aktør kan tilby deg og få en fast pris uansett når du finner på å bruke strøm. Det er det vi har tatt utgangspunkt i våre analyser, og våre forventninger er at Norgespris i et normalår er en rabatt. Norgespris er en fastpris, og det er en rabatt, en energisubsidie. 

Han påpeker samtidig at det er veldig store klimamessige variasjoner i Norge. 

– Får vi et år som 2020, hvor det var forholdsvis mildt og tilgang til masse vann, da er det ikke en rabatt. Da vil du få en situasjon hvor folk som har tegnet Norgesprisavtale vil tape penger på det. Eller vi kan få en situasjon hvor det er veldig  kaldt og veldig lite vann. Da blir dette en kjempedeal for de som har tegnet avtalen – og samtidig  overraskende dyrt for regjeringen med mindre de bruker den hjemmelen de har til å oppheve avtalen. 

Oppsummert, blir strømmen litt billigere for deg hvis du har valgt Norgespris, enn ikke, i følge Thema Consultings forventninger.