Nye krav til belysning krever kompetanseløft blant elektrikere

– Tidligere ble intelligent lysstyring ofte sett på som en luksus eller nisje, men nå er det i ferd med å bli standard i nye prosjekter og anses som et viktig verktøy for å nå bærekraftsmål og redusere kostnader. Belysning påvirker alt fra stemning og produktivitet til helse, noe som har gjort smart belysning til et sentralt innovasjonsområde innen bygg og eiendom, sier Henrik Berg, belysningsrådgiver og applikasjonsspesialist i Fagerhult.

Fagerhult utvikler, produserer og markedsfører belysningsløsninger for profesjonelle og offentlige miljøer – innendørs og utendørs. Med bærekraft og tilkoblede løsninger som hovedmål fokuserer selskapet på kontorer, skoler, helse- og sykepleie, retail og utendørsbelysning.

Smarte, tilkoblede lysløsninger har også åpnet døren for nye muligheter utover bare energisparing. Med sensorutstyrt armatur kan man samle og dele data, samt integrere belysningsanlegget med andre systemer som skaper merverdi for kundene. 

– Eksempelvis kan data om bevegelse og arealbruk benyttes til å optimalisere kontorarealer eller forbedre styringen av ventilasjon og klima. Det har altså skjedd en endring fra kun å tilby lys til å tilby informasjonsrike plattformer som byggherre og eiere kan dra nytte av i eiendomsdriften.

– Smart belysning var en gang «kjekt å ha», men regnes nå som en nødvendig investering for virksomheter og offentlige bygg som ønsker å fremtidsrette sine lokaler og møte strenge miljøkrav, sier Berg.

I det norske markedet ser han disse trendene tydelig i kontorbygg, skoler og helseinstitusjoner.

– Mange nye eller rehabiliterte bygg installerer nå LED-baserte armaturer med innebygde sensorer og intelligent styring som standard. Dette henger sammen med skjerpede forskrifter, eksempelvis energikrav i bygg, og et økt fokus på bærekraft. Både private og offentlige byggherrer etterspør løsninger som kutter unødvendig energibruk og gir dokumenterbare resultater. 

– Samtidig har bevisstheten rundt lysets påvirkning på mennesker økt, noe som gjør at man i eksempelvis sykehus og skolebygg investerer i smart belysning for å oppnå bedre trivsel og helse. Kort oppsummert, markedet for smart belysning har modnet fra pilotstadiet til å bli et naturlig og forventet element i moderne bygg, med rask utvikling både i teknologi og i brukernes forventninger, sier Berg.

Dagens smartbelysning kjennetegnes av en rekke nye teknologier og trender.

– Stadig flere går over til trådløs kommunikasjon mellom armaturer og sensorer. Slike systemer eliminerer behovet for tradisjonell styringskabling, noe som forenkler installasjon og reduserer kostnader betraktelig. Prosjekter kan gjennomføres raskere, og løsningene er svært fleksible – det er enkelt å legge til, flytte eller endre soner uten å trekke nye kabler. Et eksempel er plug&play-systemer med integrerte sensorer som Fagerhults Organic Response, hvor hver armatur kommuniserer trådløst og tenner/slukker lys etter tilstedeværelse og dagslys helt uten komplisert programmering. Trådløse mesh-nettverk innen belysning har bevist høy driftssikkerhet og gjør det mulig å oppgradere eksisterende bygg til smart styring med minimal infrastrukturendring.

Han peker på sensorer, data og IoT-integrasjon som en annen stor trend.

Saken fortsetter under bildet:
 

– I moderne lysanlegg har man ofte sensorer i hver armatur som registrerer bevegelse (tilstedeværelse) og lysnivå. Disse sensorene tar autonome beslutninger lokalt og “snakker” også med hverandre for å utvide deteksjonsområdet i en sone. Lysanlegget blir dermed et finmasket nett av data. I praksis betyr det at lyset alltid automatisk tilpasses bruken av rommet – lys skrur seg på der det er folk og dagslysbehov, og dimmes eller slukkes der det er tomt. Samtidig logges anonymiserte data om bevegelsesmønstre og brukstider i ulike soner. 

Løsningen kan brukes av eiendomsforvaltere til alt fra plassoptimalisering til behovsstyrt renhold eller vedlikehold. 

– En viktig trend er at leverandørene tilbyr åpne grensesnitt (APIer) slik at belysningssystemet kan dele denne sensordataen med andre systemer i bygget. For eksempel kan et SD-anlegg hente info fra lysanlegget om hvilke rom som er i bruk, og deretter justere ventilasjon. Dette er kjernen i smarte bygg, hvor belysningen inngår i et IoT-økosystem fremfor å stå alene.

Menneskeorientert belysning (Human-Centric Lighting, HCL) er et annet viktig begrep innen moderne belysningen.

– En av de mest spennende trendene er fokus på lysets effekt på menneskers helse og velvære. HCL-løsninger tar sikte på å etterligne egenskapene til dagslys gjennom døgnet for å støtte vår naturlige døgnrytme. I praksis innebærer det bruk av dynamisk lys – for eksempel kjøligere, blålig lys om morgenen for å øke årvåkenhet, og varmere, dempet lys utpå ettermiddag og kveld for å fremme ro før natten. Slike intelligente lysstyringssystemer kan automatisk justere både lysstyrke og fargetemperatur etter tid på døgnet, ofte kombinert med sensorer som tar hensyn til om det er folk til stede og hvor mye dagslys som allerede finnes. 

– Resultatet er bedre søvnkvalitet, mindre stress og høyere konsentrasjon og produktivitet hos brukerne. Vi ser at HCL nå tas i bruk i kontormiljøer for å øke trivsel og effektivitet, i skoler for å støtte elevenes læring og døgnrytme, samt på sykehus der riktig lys kan bidra til raskere restitusjon og bedre arbeidsforhold for de ansatte. Dette representerer et skifte der belysning designes med mennesket i sentrum, ikke bare de fysiske rommene, sier Berg.

Han forteller at energieffektivitet og bærekraft er blitt en standard innen belydning og at smarte belysningsløsninger i stor grad er motivert av ønsket om å spare energi og redusere karbonavtrykk. 

– Teknologier som dagslyshøsting, automatisk dimming av lys når sollys er tilgjengelig, nærværsstyring og kontinuerlig energiovervåkning er nå ofte innebygget. Dette hjelper bygg med å oppfylle strenge energikrav, slik som EU’s bygningsenergidirektiv (EPBD), ved at anlegget sørger for optimal bruk av lys til enhver tid. Lysene dimmes eller slås av automatisk i ubrukte områder, og detaljerte energirapporter kan dokumentere besparelser i sanntid. Den store fordelen er at man kutter energiforbruket betydelig uten at det går utover komfort eller funksjon. 

–  tillegg øker bevisstheten rundt sirkularitet. LED-armaturer varer lenge, og ved å spore brukstider via sensorer kan man forutsi vedlikeholdsbehov og skifte lyskilder før de feiler. Dermed unngår man både unødige utskiftninger og driftsstans, noe som er bra for miljøet og økonomien. Bærekraft er ikke lenger bare et buzzord – det er en konkret føring som preger alle nye trender i belysningsbransjen, sier han.

Et annet viktig tema er skalerbarhet, fremtidssikring og modulært og skalerbart design. 

– Dette betyr at man kan begynne i det små, eksempelvis med møterom eller én etasje, og senere bygge ut til et helt bygg eller til og med på tvers av bygninger, uten å måtte bytte system. Spesielt trådløse systemer utmerker seg her, siden de kan vokse i omfang ved å legge til flere noder, armaturer eller sensorer, som automatisk finner sin plass i nettverket. 

– Videre er fremtidig integrasjon et viktig stikkord. Selv om ikke alle bygg er «smarte» enda, legges det til rette for at dagens lysanlegg skal kunne kobles på fremtidens plattformer. Organic Response fra Fagerhult har allerede innebygde funksjoner for å passe inn i kommende smart-bygg økosystemer, slik at investeringen man gjør i dag fortsetter å levere verdi i mange år. 

Saken fortsetter under bildet:
 

– Oppdateringer kan ofte gjøres via programvare og skyoppkobling, og nye funksjoner kan aktiveres uten fysiske endringer. Denne fremtidssikringen gjør at byggherrer tør satse på ny teknologi siden de vet at systemet kan oppgraderes og tilpasses ny bruk eller nye krav, snarere enn å bli foreldet, sier han.

Berg forteller at smarte løsninger brukes for å skape fleksible arbeidsmiljøer på kontoret, eksempelvis ved at lyset i åpne landskap tilpasser seg ulike soner avhengig av om de er i bruk, og at ansatte kan overstyre lyset ved sin plass ved behov. 

– Dette er tiltak som bidrar til mindre gjenskinn, mindre sløsing av lys i tomme områder og generelt bedre arbeidsmiljø som øker produktiviteten. På sykehus er trenden at lysstyringen knyttes opp mot driften. Dynamisk lys kan eksempelvis skifte til beroligende nattemodus på pasientrom om natten, mens arbeidslys aktiviseres ved akutte situasjoner. 

– Smarte systemer i helsesektoren hjelper også personalet, eksempelvis ved at lyset automatisk blir skarpere over arbeidsstasjoner under prosedyrer, eller at korridorlys intensiveres når alarm går, for å lede vei. Alt dette kan gjøres med ferdige scenarier og sensorer som merker hvor personalet er. 

– I skoler er tilpasningsdyktig belysning en tydelig trend, og klasserommene får gjerne HCL-belysning som følger en dagsprofil for å holde elevene våkne og fokusert, samtidig som lærere kan velge egne lyssettinger for ulike aktiviteter som gruppearbeid, presentasjoner og annet. Studierom kan ha roligere lys, mens naturfagrom får kraftigere lys ved behov. Målet er å øke engasjement og konsentrasjon ved hjelp av optimaliserte lysforhold. På den måten har teknologien muliggjort at lyset aktivt støtter kjerneaktivitetene i disse miljøene, en trend som forventes å fortsette, sier han.

For å lykkes med en smart belysningsløsning i et prosjekt, er samarbeid tidlig i prosessen helt avgjørende. 

– Vi som belysningsleverandør og rådgiver involverer oss gjerne fra planleggingsfasen sammen med byggherre, rådgivende ingeniører og elektroentreprenør. Første steg er å kartlegge behovene og rammene: Hvilken type bygg og brukere gjelder det, hvilke aktiviteter skal lysanlegget støtte, og er det spesielle ønsker eller krav, eksempelvis human-centric lighting for økt velvære, eller integrasjon mot et eksisterende SD-anlegg. Ved å forstå kundens mål kan vi skissere en løsning som både oppfyller funksjonskrav og budsjett.

En viktig del av prosessen er å velge riktig teknisk plattform for lysstyringen. 

– Her veier vi fordeler og ulemper ved trådløst kontra kablet styring, og ser på hva som passer prosjektet. I mange nye prosjekter anbefales i dag trådløse systemer, nettopp fordi de forenkler installasjonen og gjør det lettere å gjøre endringer underveis. 

– I rehabiliteringsprosjekter er trådløst ofte en stor fordel da man kan beholde eksisterende elektrisk infrastruktur og likevel oppnå smart styring. Samtidig vurderer vi faktorer som bygningsutforming, antall armaturer, og hvorvidt kunden har preferanser for bestemte protokoller. Vi tilbyr både trådløse plug & play-løsninger og mer tradisjonelle DALI-baserte løsninger, eller kombinasjoner. 

– Poenget er å finne den mest effektive løsningen for hver enkelt kunde. Ofte ender man opp med en trådløs løsning med integrerte sensorer siden den er svært enkel å idriftsette og skalerbar. Men har kunden allerede investert i et DALI-system, kan vi integrere våre armaturer i dette via DALI-adressering eller gateway. Det viktigste er at løsningen er robust, enkel i bruk og i tråd med kundens forventninger, sier han.

Han peker på integrasjon mot SD-anlegg og og øvrige systemer som et annet nøkkelpunkt. 

– Vi sørger for at belysningsanlegget ikke blir en isolert silo, men spiller på lag med byggets øvrige teknologi. Konkret betyr det at vi bruker åpne standarder eller API-er der det er mulig. Våre smarte systemer kan levere informasjon om belegg, nærvær og energiforbruk videre til SD-anlegget eller andre platformer gjennom integrasjoner. 

– Organic Response-plattformen har en åpen Response API som gjør at man sømløst kan dele sensordata og styre funksjoner fra eksterne applikasjoner. I praksis kan dette bety at byggets SD-anlegg får beskjed fra lysanlegget om et rom er tomt, og da kan temperaturen senkes automatisk for å spare energi – alt uten menneskelig inngripen. Under planleggingen samarbeider vi tett med IT/automatiseringsansvarlige hos byggherre for å definere hvordan denne integrasjonen skal skje, eksempelvis via REST API eller andre grensesnitt, sier Berg.

Allerede i designfasen diskuteres det med entreprenør og byggherre om eventuelle retningslinjer for IT-sikkerhet i prosjektet. 

– Smarte lys er jo oppkoblede enheter som gjerne kommuniserer trådløst, så det er viktig å adressere trygg dataflyt. Alle løsninger vi leverer oppfyller de nyeste kravene til cybersikkerhet. Fagerhult har for eksempel tydeliggjort at alle trådløse og tilkoblede produkter de tilbyr er CE-merket i henhold til EU’s radioutstyrsdirektiv (2014/53/EU) og dermed tilfredsstiller EUs krav til cybersikkerhet. Dette betyr at produktene har innebygde sikkerhetsmekanismer som kryptert kommunikasjon og autentisering. Under gjennomføringen hjelper vi til med korrekt konfigurering, at unike nettverksnøkler settes opp, og at standardpassord endres der det er relevant, samt at firmware er oppdatert. Produsentens retningslinjer for sikkerhet blir oversatt til praksis på byggeplassen.

– Vi legger vekt på at elektroentreprenøren forstår disse aspektene, eksempelvis hvordan gateway-er kobles til nett og sky på en sikker måte, og hvordan personvern ivaretas. Gjennom slik bevisstgjøring og gode rutiner unngår vi at smarte lys utgjør noen risiko for byggherre.

Selskapet jobber tett med entreprenør og andre involverte fra planlegging til ferdigstilling.

– Prosjekter inkluderer workshops og møter underveis for å justere løsningene basert på endringer og innspill. Når installasjonen pågår, tilbyr vi opplæring til montørene om oppsett av systemet, ofte enkelt via en app, men det er viktig at alle forstår fremgangsmåten. 

– Vårt mål er en smidig overlevering, der entreprenøren kan gi byggherren et anlegg som fungerer optimalt fra dag én. Fordi systemene våre er levert ferdig testet og dokumentert, blir idriftsettelsen enklere. All nødvendig dokumentasjon og sertifikater følger med, slik at entreprenøren trygt kan overlevere et anlegg som er bygget i henhold til gjeldende regler. I tillegg får driftsansvarlig hos byggherre veiledning i hvordan anlegget styres og vedlikeholdes, enten det er via et kontrollpanel lokalt eller en skyportal, sier han. 

Den teknologiske utviklingen har gjort at myndighetene nå strammer inn kravene til sikkerhet for alle oppkoblede produkter – inkludert smart belysning. EU har vedtatt nye regler, blant annet gjennom en oppdatert Radioutstyrsdirektiv (RED), som for første gang innlemmer cybersikkerhet som en del av CE-merkingen. Fra 1. august 2025 trer nye krav i kraft som pålegger produsenter av trådløse enheter å bygge inn essensielle sikkerhetsfunksjoner for å beskytte brukerne og nettverkene. 

– Radioutstyrsdirektiv (RED) innebærer blant annet krav om robusthet mot uautorisert tilgang, vern av persondata og tiltak mot forstyrrelser av nettverkstrafikken. I praksis må for eksempel et smart armatur ha kryptert kommunikasjon, sikre autentiseringsmekanismer slik at kun godkjent utstyr kan koble seg til nettverket, og det må ikke lagre eller overføre sensitive data uten beskyttelse. 

– Disse tiltakene blir nå en forutsetning for at produktet kan CE-merkes og lovlig omsettes i Europa. CE-merkingen for IoT-produkter fungerer dermed som et sikkerhetsstempel: Når man ser CE-merket på en smart sensor eller armatur, skal man kunne vite at grunnleggende cybersikkerhet er ivaretatt av produsenten. Dette er en viktig utvikling, fordi det hever bunnivået av sikkerhet i alle produkter på markedet – man unngår de verste «billigproduktene» som tidligere kunne utgjøre en risiko.

For byggherrer betyr denne lovgivningen at man i større grad kan stole på at de smarte produktene man tar inn i bygget, har en innebygget sikkerhetskvalitet. 

– Når en leverandør som oss dokumenterer at utstyret er CE-merket etter de nye RED-kravene, gir det byggherren en trygghet om at produktet ikke utgjør en åpenbar sikkerhetssvakhet. Man får også bedre grunnlag for compliance – mange større eiendomsaktører er opptatt av personvern og datasikkerhet, og nye regler sikrer at belysningssystemer kan inngå i deres internkontroll uten spesialunntak. 

– Det at produkter følger standarder som ISO 27001 for informasjonssikkerhet er et eksempel på hvordan bransjen bygger tillit. Byggherren bør på sin side oppdatere sine kravspesifikasjoner: Det vil si, ved anbud og prosjektering må man etterspørre at leverandørene oppfyller disse nye sikkerhetskravene og kan fremlegge nødvendig dokumentasjon, EU-samsvarserklæring, testsertifikater, EPD og annet. 

– I noen tilfeller kan det også bety at byggherren må involvere sin IT-avdeling eller sikkerhetsrådgivere når tekniske installasjoner anskaffes, for å vurdere løsninger opp mot interne retningslinjer. Summen av dette er at byggherre får et sikrere bygg, men må også være bevisst på ansvaret for å velge sikre produkter. Den nye lovgivningen har gjort cybersikkerhet til et tema også i byggebransjen, ikke bare i IT-bransjen, og det må reflekteres i beslutningene som tas, sier han.

For installatører og elektroentreprenører innebærer de nye kravene et behov for økt kunnskap og bevissthet rundt cybersikkerhet. 

– Tradisjonelt har fokus for installatøren vært å oppfylle El-tilsynets krav til elektrisk sikkerhet og funksjonalitet, men nå må man også tenke som en IT-ansvarlig i noen tilfeller. Konkret trenger installatørene å sette seg inn i hva de nye CE-kravene betyr: Hvordan ser man at et produkt oppfyller dem? Svaret er at det skal fremgå av dokumentasjonen at produktet følger RED art. 3(3)(d), (e), (f) som dekker datasikkerhet, personvern og nettverksmotstand. 

– Man bør kunne forstå og forklare kunden hvorfor et CE-merket smartprodukt er sikkert, og hva som eventuelt kreves av oppsett. I tillegg må installatøren ha IT-ferdigheter til å håndtere oppkoblede systemer. Dette kan inkludere alt fra å koble belysningsgateway-er på riktig VLAN i kundens nettverk, til å utføre firmware-oppdateringer når produsenten leverer sikkerhetspatcher. 

– Det handler også om å følge beste praksis, eksempelvis aldri gjenbruke standard passord for systemer, aktivere kryptering mellom enheter og teste at systemet fungerer som det skal uten åpne porter eller hull. Noe opplæring kan være nødvendig – flere leverandører, inkludert oss, bidrar med kurs og veiledning slik at elektrobransjen føler seg trygg på disse nye aspektene. 

– Vårt råd til installatørene er å dra nytte av produsentens ressurser: Les gjennom sikkerhetguidene, spør hvis noe er uklart, og hold dere oppdatert på firmware. Dette gjør at dere kan tilby kundene deres et sikkert anlegg og unngå potensielle problemer i ettertid. Når grunnleggende sikkerhet er ivaretatt av produktet, slik tilfellet er med våre systemer med kryptert kommunikasjon, sikker autentisering, jevnlige sikkerhetsoppdateringer på plass fra fabrikk, ligger mye til rette. Men det siste leddet er at installatøren benytter disse funksjonene riktig. Kort oppsummert, ny lovgivning skaper tryggere produkter, men stiller samtidig krav til bransjen om å løfte kompetansen, sier avslutter Berg.

Her er flere tiltak og fokusområder som vil gjøre bransjen enda dyktigere på å levere gode lysløsninger:

• Kompetanseheving og samarbeid: Bransjen bør investere i økt kunnskap om lysdesign, lysstyring og ny teknologi. Dette kan skje gjennom kurs (for eksempel via bransjeorganisasjoner som Lyskultur) og sertifiseringer. En bedre forståelse av lys – både teknisk og estetisk – gjør at elektrikere kan spille en mer rådgivende rolle overfor kunden, i stedet for bare å være utførende. Et tett samarbeid med lysdesignere og leverandører fra tidlig i prosjektet gir også læring i praksis. Leverandører som Fagerhult  tilbyr gjerne omfattende støtte og ekspertise i alle faser – ved å trekke dem inn tidlig kan elektroentreprenøren lære mer om løsningene og unngå feil, samtidig som kunden får et bedre resultat.
• Holistisk tilnærming til prosjekter: Elektrobransjen kan bli flinkere på belysning ved å se lysanlegget som en integrert del av byggteknologien, ikke isolert. Det vil si at man i prosjektering bør tenke på hvordan belysningen spiller sammen med ventilasjon, varme, IT og arkitektur. Ved å bryte ned siloer og samarbeide tverrfaglig (f.eks. med VVS- eller automasjonsfolk), kan man designe smarte bygg der lyset bidrar til helheten. Dette krever at elektrikeren forstår grensesnittene – for eksempel DALI-protokollen, KNX, eller API-integrasjoner – slik at de kan sikre smidig kommunikasjon mellom systemene. Når bransjen tar en slik helhetlig rolle, blir belysningsløsningene mer gjennomtenkte og verdifulle for kunden.
• Utnytte ny teknologi aktivt: Det kommer stadig nye løsninger innenfor lysstyring, LED-teknologi og programvare. For å bli «flinkere» på belysning må man være villig til å teste og ta i bruk disse nyvinningene. Det kan bety å sette seg inn i hvordan man programmerer en trådløs mesh-sensor, eller å lære seg en skybasert portal for overvåking av anlegg. Elektrikere som holder seg faglig oppdatert og er nysgjerrige på innovasjon, vil ligge et steg foran. Et tips er å prøve ut i liten skala – for eksempel installere et demo-system på eget kontor eller hos en velvillig kunde – for å erfare hvordan det fungerer i praksis. Slik bygges kompetanse og trygghet som man senere kan bruke i større prosjekter. Husk at mange nye systemer er laget for å være brukervennlige; f.eks. finnes det apper og verktøy som forenkler konfigurering av komplekse lysstyringssystemer. Ved å omfavne disse verktøyene kan elektrobransjen levere smartere og mer presise installasjoner.
• Fokus på kvalitet og brukeropplevelse: Tradisjonelt har bransjen vært styrt av tekniske spesifikasjoner (lux-nivåer, antall armaturer, etc.), men for å virkelig løfte belysningsfaget må man også ha et øye for menneskene som skal bruke lyset. Det handler om å stille de riktige spørsmålene: Trives de ansatte under dette lyset? Får pasientene sove godt om natten? Er tavlen godt belyst uten blending for elevene? Ved å prioritere lysmiljø og brukeropplevelse kan elektrikeren bidra med forslag som kunden kanskje ikke selv var klar over. Dette kan innebære alt fra å anbefale human-centric belysning i en kontorrenovering, til å foreslå dimming og sensorstyring i en korridor for å unngå harde overganger mellom lys og mørke. Jo mer bransjen forstår virkningen av lys på folks komfort og helse, desto bedre løsninger vil man levere.
• Benytte helhetlige løsninger og verktøy: En annen måte bransjen kan styrke sin leveranse på, er ved å bruke helhetlige konseptløsninger der det passer. Flere leverandører tilbyr ”one-stop-shop” – altså at man får både armaturer, sensorer og styringssystem som er designet for å fungere sammen. Når elektrikeren velger slike gjennomprøvde pakker, reduseres kompleksiteten og risikoen for kompatibilitetsproblemer. Det blir færre ledd å koordinere, noe som sparer tid og minsker feil. Selvfølgelig skal man alltid tilpasse til prosjektets unike behov, men der det er mulig å standardisere på en god løsning, bør man gjøre det. I tillegg bør bransjen ta i bruk moderne prosjekteringsverktøy for lys. For eksempel er programvare som DIALux eller Relux nyttig for å simulere lysfordeling og nivåer. Slike verktøy gjør planleggingen mer presis og installasjonen mer effektiv, noe som igjen fører til bedre kvalitet og fornøyde kunder.