– Det er et svært nedslående resultat som gjenspeiles i den markeds-kontrollundersøkelsen som er gjennomført, sier Martin Gustafsson, inspektør hos Elsäkerhetsverket.
Produktene, med en gjennomsnittspris på 4 850 svenske kroner, hadde alle sikkerhetsmangler. Blant annet ble det avdekket risiko for overoppheting, skarpe kanter som kunne skade kabler, samt utilstrekkelig isolasjon. Faktorer som kan føre til elektrisk støt eller brann.
Mangler grunnleggende kunnskap
– Det viser at produsentene mangler grunnleggende kunnskap om hvordan produktene de setter på markedet skal oppfylle gjeldende sikkerhetskrav, konstaterer Martin Gustafsson.
Armaturene ble kjøpt inn fra fire ulike leverandører via avropa.se, til priser mellom 895 og 15 076 kroner. Til tross for den høye innkjøpsprisen levde ikke produktene opp til kravene i regelverket.
Vanlige administrative mangler var at bruksanvisning på svensk manglet, feil eller manglende merking av spenning og beskyttelsesklasse, samt fravær av produsentnavn. I hele 9 av 16 tilfeller manglet korrekt EU-samsvarserklæring, som er et krav for at produktet skal kunne selges innen EU.
Produsenten har ansvaret
– Med tanke på at produktene er kjøpt inn via statlige rammeavtaler, gir dette en falsk trygghet, mener Martin Gustafsson, som også peker på at myndigheter i mange tilfeller er pålagt å bruke disse avtalene. Det er alltid produsenten som i siste instans har ansvaret for at produktene som settes på markedet oppfyller gjeldende krav.
At produktene oppfyller lovverket, tas av mange for gitt ved innkjøp. Mange av de som selger via rammeavtaler er distributøre som kjøper inn fra produsenter eller importører. Distributøren har plikt til å kontrollere at produktene de selger oppfyller gjeldende krav.
En av de mest alvorlige manglene gjaldt en armatur med såkalt QI-lading (trådløs), som ble så varm at den kunne innebære brannfare. Den manglet dessuten både strømforsyning og informasjon om dette i bruksanvisningen.
Økt kompetanse og strengere krav
Elsäkerhetsverket ser nå behov for både kompetansehevende tiltak og skjerpede krav i fremtidige rammeavtaler. – Fremtidige rammeavtaler bør skjerpes med spesifikke sikkerhetskrav, inkludert bøter eller oppsigelse ved kontraktsbrudd, mener Martin Gustafsson.
