For å øke sikkerheten på byggeplasser har mange byggherrer og entreprenører innført et generelt forbud mot bruk av gardintrapp. I stedet pålegges arbeidere å bruke arbeidsbukk eller stillas. Selv om intensjonen er god, har denne praksisen uheldige konsekvenser – spesielt for kvinner i elektrobransjen.

Må ha individuell tilpassing

Kvinner er i gjennomsnitt 13 cm lavere enn menn. Når alle på byggeplassen må bruke samme arbeidsplattform, uavhengig av kroppshøyde, fører det til uheldige belastninger. Kvinnelige elektrikere ender ofte opp med å arbeide med armene høyere over skulderhøyde, i mer statiske og ugunstige stillinger. Dette øker risikoen for belastningsskader i nakke og skuldre.

- Mange entreprenører vil vise til at de gjør noe med HMSen på byggeplassen, og da er forbudet mot gardintrapp et tiltak, men dette er jo egentlig dårlig HMS for elektrikerne, sier Mjøen.

Forskjellen i høyde kombinert med mangel på fleksible hjelpemidler betyr at kvinners kroppslige forutsetninger i liten grad ivaretas. Et tiltak ment for bedre sikkerhet ender i praksis opp med å skape dårligere ergonomi og høyere slitasje for de som er lavere.

- Det blir vanskeligere å utføre jobben uten å risikere belastningsskader og høyere sykefravær når alle, uansett høyde, må bruke bukk. Folk er forskjellige, og variasjon av arbeidsplattform er best når elektrikere skal gjøre en jobb.

Eirik Remo, fagsjef for HMS i NHO Elektro, er enig med Mjøen i at dette forbudet er feilslått HMS.

- Et trygt arbeidsmiljø skal beskytte alle ansatte uansett hvor høye de er. Når krav til arbeidsmetoder ikke tar høyde for anatomiske forskjeller, kan konsekvensen bli ufrivillig ekskludering og økt frafall. Dette gagner verken bransjen eller de som jobber i bygg og anlegg, mener Remo.

Et hinder for rekruttering og inkludering

Bygge- og anleggsbransjen jobber aktivt for å tiltrekke seg flere kvinner. Samtidig bidrar slike regler til å gjøre hverdagen fysisk tyngre for nettopp de kvinnene man ønsker å rekruttere.

- For meg blir dette dobbeltkommunikasjon. Bransjen ønsker mangfold og inkludering, men tilrettelegger ikke for det i praksis, sier Eirik Remo.

Hvis rekrutteringen av kvinnelige fagarbeidere skal lykkes, må man også sikre at arbeidsplattformene og metodene passer for flere enn den gjennomsnittlige mannlige elektrikeren.

- Riktig tilrettelagt utstyr handler ikke om særbehandling, men om likeverdige vilkår.

Gardintrappen – et verktøy, ikke en trussel

Gardintrappen gir stor fleksibilitet. Den kan justeres til arbeidshøyden som passer den enkelte, gir plass til verktøy og materiell, og krever færre bevegelser opp og ned sammenlignet med bukk og stillas. Dette gjør den til et godt hjelpemiddel, særlig ved kortvarige og varierte oppgaver, noe elektrikere ofte utfører.

Et ensidig forbud mot gardintrapp tar ikke hensyn til variasjonen i oppgaver, personer eller fysisk belastning. Det er ikke gardintrappa som er problemet, men hvordan det brukes. Som med alt HMS-arbeid bør det ligge en faglig vurdering til grunn for valg av arbeidsplattform – ikke et generelt forbud.

Både Ingemund Mjøen og Eirik Remo er enige:

- For å lykkes med rekruttering og samtidig redusere sykefravær og slitasjeskader, må bransjen gå fra rigide forbud til tilpassede løsninger. Det handler om å bruke riktig arbeidsplattform til riktig oppgave, enten det er lift, stillas, bukk, stige eller gardintrapp.