– Gi byggherrene fratrekk på klimaregnskapet for ombrukte produkter!

– Skal vi få fortgang i prosessen, er det viktig å motivere byggherrer til å bruke om produkter ved å gi dem fordeler ved å gjøre det. Det er jo de som til syvende og sist må ta ansvar for reklamasjonstiden, sier han til Elektro 24-7. 

Han kommer selv med forslag til en slik gulrot: 

– Byggherrer skal levere CO2-regnskap, og jeg mener at ombruk burde gi dem minus i klimaregnskapet i forhold til om de hadde valgt nytt – i hvert fall på produkter de kan dokumentere med EPD. Å få trukket fra ombruksgevinsten på CO2-regnskap koster ikke staten penger, samtidig som det motiverer byggherrer. 

Persen minner samtidig om at det alltid har vært en del ombruk av elektrorelaterte produkter i de fleste rehabiliteringsprosjekter. Men dette er ikke dokumentert, fordi det aldri har forlatt byggeplassen. Det er en viktig refleksjon å ta med seg, samtidig som bransjen kan og må bli veldig flinkere til å tenke ombruk.

EE-avfallsstrøm er den raskest voksende avfallsstrømmen i verden. Ifølge tall fra FN ble kun en firedel av 62 millioner tonn elektronisk avfall resirkulert i 2022. Det betyr store mengder EE-avfall på avveier – med påfølgende fare for ukontrollerte lekkasjer av tungmetaller, giftige kjemikalier og plast. 

Med det som bakteppe ble prosjektet «Økt ombruk og sirkulære forretningsmodeller for EE-produkter i byggenæringen» igangsatt på nyåret. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge og JM Hansen er søkerbedriften. Circular Norway leder prosjektet sammen med aktører fra hele verdikjeden – fra installatører og grossister til byggherrer og forskningsmiljøer. Bransjenettverkene EFO, NHO Elektro og RENAS bidro under et forprosjekt. 

Deretter ble Ahlsell, Statsbygg, SINTEF og Remiks/Proff Rebell koblet på sammen med søkerbedriften JM Hansen.

Målet er å etablere en fungerende verdikjede for ombruk av elektroprodukter. Prosjektet skal teste tre piloter: kabelstiger, sikringsskap og lysarmaturer. Produkter som utgjør omtrent 35 prosent av markedet for elektromateriell i byggeprosjekter. Målet er at produktene skal følge hele verdikjeden fra demontering i donorbygg til kvalitetskontroll, lagerføring og videresalg via grossist. Dette gir verdifull innsikt for å utvikle effektive ombruksmodeller. 

– Et viktig mål er at både nye og ombrukte produkter skal være tilgjengelige via samme distribusjonskanal. Dette gjør det enkelt for byggherrer og entreprenører å velge sirkulære løsninger som kutter både kostnader og klimagassutslipp, sier Ellen Høvik fra Circular Norway. 

Erfaringene fra pilotene skal danne grunnlaget for oppskalering og eksport av ny kompetanse om ombruk i elektrobransjen. 

– Vi vil arbeide for å utvikle anbefalinger til lønnsomme, sirkulære forretningsmodeller som reduserer CO2-utslipp med opptil 99 %, skaper lønnsomhet og er skalerbare. Slik vil vi også peke på muligheter for nye arbeidsplasser og redusert behov for uttak av nye råmaterialer, sier hun.

JM Hansen har sikret seg en rammeavtale med UiT Norges arktiske universitet for utskiftning av belysning, og UIT har godkjent at de kan bruke et bygg som et pilotprosjekt innen lysarmaturer. 

Selskapet har gjort en ombrukskartlegging i prosjektet og brukt ProffRebells salgsplattform for armaturer som har en restlevetid. ProffRebell er et nyetablert tilbud fra Remiks Næring AS (avfallsfirma eid av Tromsø og Karlsøy kommune) nettopp med en ambisjon om å øke ombruk fra næringslivet i Nord-Norge. 

– På denne plattformen  treffer vi et segment som mest sannsynlig er mer opptatt av pris enn av produktdatablad og reklamasjonstid. Alternativet hadde kanskje vært å dra til Biltema og kjøpt et billig LED-armatur med trolig dårligere lysspekk enn de armaturene de får billig gjennom ProffRebell. 

Per i dag er dette veien å gå når det gjelder lysarmaturer, fordi grossister jo ikke er så gira på å ta risikoen for et produkt som det ikke er gjort en test på, samt gitt ny reklamasjonstid, resonnerer han. 

Og legger til:

– I pilotprosjektet for kabelstiger er vi så heldig å følge reisen til Staaltro som er en nyetablert bedrift som tar seg av kartleggingen med å finne donorbygg, demontere, dokumentasjon – mens Ahlsell tar seg av salget videre. 

Statsbygg, som er med i prosjektet, er villig til å bidra med donorbygg  de kan høste erfaring fra. 

– Men til syvende og sist må vi finne bærekraftige løsninger hvor både tilbud og etterspørsel oppstår naturlig. Per i dag peker aktørene litt på hverandre i forhold til hvem som skal skape dette markedet for ombruk. 

Tom Ivar Persen kommer avslutningsvis med en oppfordring til grossistene: 

– Dere bør åpne mer for å ta tilbake produkter hvor for eksempel forpakningen er blitt ødelagt. Det er en lavthengende frukt alle kan plukke og samtidig få ned mengden av fungerende produkter som ender som avfall. Det blir alltid retur på produkter i prosjekter, hvor man bør se på egen rutiner. 

Men vi bør alle ta en kikk i speilet for å se hva vi kan bidra med, legger han til. 

– Vi må alle forberede oss på å stadig strengere miljøkrav, som i seg selv bør være motivasjon til å bli mer bærekraftige. Men først og fremst handler det om den jordkloden vi skal levere fra oss til de kommende generasjoner. Om alle bidrar med litt, vil det i sum utgjøre en forskjell!