Da Fabian Styrmoe overtok eierskapet til Oslo Elektriske i januar 2022, besto selskapet av fire ansatte og lå nærmest med brukket rygg etter en tøff periode preget av et koronanedstengt Norge. I 2020 stoppet omsetningen på drøye 4,3 millioner kroner og sank ytterligere til under tre millioner året etter. Tallene på bunnlinjen var blodrøde: minus 400.000 i 2020 og minus 1,1 millioner i 2021.
Slik var bakteppet da Fabian Styrmoe sa opp en trygg stilling hos Bravida, satset sparepengene og overtok selskapet i en alder av 30 år.
– Det viktigste for meg var at selskapet var kjent for å levere høy kvalitet, og at jeg ikke overtok noe «grums». Og navnet Oslo Elektriske er jo i seg selv en gave, sier han i samtale med Elektro 24-7.
![]() |
Solcelleinstallasjoner er en av Oslo Elektriskes satsingsområder, både som totalleverandør og som underleverandør for andre solcelleleverandører. Foto: Oslo Elektriske |
Tidlig inn i faget
Fabian har alltid likt å skru og få ting til å fungere, og bestemte seg tidlig for en yrkesretning mot elektrofagene på Elvebakken videregående skole. Læretiden som elektriker ble gjennomført hos Bravida, hvor han også var ansatt i tolv og et halvt år – som henholdsvis servicetekniker, serviceleder og den siste tiden som teamleder for infrastruktur. Underveis tok han utdannelsen til fagskoleingeniør elkraft.
– Jeg trivdes godt både med kollegene og arbeidsoppgavene i Bravida, men syntes samtidig at konsernmodellen la en del begrensninger, noe jeg etter hvert ble lei av.
Gradvis modnet tanken og drømmen om å kunne skape noe på egen hånd.
– Odd Styrmoe, som hadde drevet Oslo Elektriske siden oppstarten i 1991, er fetteren til min mor – derfor kjente jeg godt til selskapet og hva det sto for. Etter en tids samtaler kom vi til enighet om at jeg skulle overta i januar 2022. Jeg hadde da et halvt år på å utarbeide en strategiplan for hvordan vi skulle få selskapet til å vokse og blomstre.
Både Odd og de tre elektrikerne ble med videre. I tillegg fikk jeg med tre elektrikere fra Bravida ved overtakelsen.
– Det var avgjørende for meg å øke staben raskt for å gjøre oss mindre sårbare. Vi var en god og dyktig gjeng med stor optimisme og pågangsmot som restartet selskapet.
![]() |
Da Fabian Styrmoe overtok eierskapet til Oslo Elektriske i januar 2022, besto selskapet av fire ansatte og lå nærmest med brukket rygg etter en tøff periode preget av et koronanedstengt Norge. |
Fikk raskt en realitetssjekk
Omsetningen i første driftsår for «nye» Oslo Elektriske endte på i overkant av 10 millioner kroner – med et overskudd på 590.000. Pene tall å se på, men Fabian innrømmer gjerne at de skjuler mye tankevirksomhet, bekymringer og enkelte søvnløse netter.
– Samtidig som vi vokste i antall ansatte og investerte i nødvendig utstyr og fasiliteter, tok det naturlig nok litt tid å fylle opp ordrebøkene. I tillegg endret jeg en del rutiner, som tok tid å innarbeide. Det tæret raskt på egenkapitalen, og jeg måtte dytte inn en del penger for at vi skulle komme oss over kneika. Siden har det gått veldig bra, og i 2023 kunne vi blant annet investere i seks elektriske varebiler som en del av vår grønne profil. I dag har vi 19 ID.BUZZ, og hele bilflåten er elektrisk, som gjør oss godt rigget for markedet vårt.
– Vi er også Miljøfyrtårn-sertifiserte og partner i Næring for klima, legger han til.
Selskapet har fulgt Fabians strategiplan nærmest til punkt og prikke, hvor veksten og omsetningen har gått hånd i hånd. I fjor passerte driftsinntektene 35 millioner kroner, som ga et positivt driftsresultat på drøye 1,5 millioner.
I dag har selskapet 29 ansatte på lønningslisten, hvorav fem er lærlinger. To av lærlingene ble overtatt etter konkursen i Solid Elektro i juni.
– Det er en selvfølge å satse på lærlinger, men samtidig er vi veldig bevisste på at de skal bli godt ivaretatt. Målet er at de skal gå ut med «Meget godt bestått» fagprøve. Vi ønsker også at lærlingene skal få tilbud om fast jobb her hos oss, som en naturlig del av veksten.
Her kan du lese om hvordan selskapet ivaretar sine lærlinger.
Om veien videre, sier han følgende:
– Vi er nå i en fase hvor vi skal onsolidere oss i markedet i Oslo-regionen og legge en plan for hvordan vi skal tjene penger gjennom videre vekst. På sikt er det helt klart en ambisjon om å bli vesentlig større – men vi skal vokse kontrollert. Vi skal fortsatt ikke påta oss de store prosjektene til mange titalls millioner, for å unngå for stor risiko. For oss vil alltid kvalitet trumfe kortsiktig omsetning. Det betyr at vi må ha is i magen og kunne si nei takk til enkelte oppdrag.
![]() |
Sosiale tiltak er en viktig del av selskapets policy. Her er gjengen samlet på Stryn. Foto: Oslo Elektriske |
Spesialisering
For å ha flere bein å stå på, satser Oslo Elektriske både på det private og det profesjonelle markedet. Samtidig er de svært bevisste på å spesialisere seg innen noen kjerneområder.
– Vi skal selvsagt ta hånd om og levere alt kundene etterspør, men ikke nødvendigvis bare med egne ressurser. Elektro favner enormt bredt, og vi kan ikke være spesialister på alt. Derfor ønsker vi å være veldig gode på noen utvalgte områder. Jeg er også tilhenger av å inngå allianser på tvers av selskaper.
Et annet tema som opptar ham, er at bransjen bør ta seg betalt for kompetanse og erfaring. Han trekker fram følgende eksempel:
– Om en nyutdannet elektriker bruker to timer på et oppdrag, faktureres naturligvis kunden for det. Hadde vi sendt en med 20 års erfaring, ville jobben kanskje vært unnagjort på én time. I tillegg er lønnskostnadene for ham høyere. Er det da riktig å bruke samme timespris for begge?
Svaret mener han er innlysende: Nei – og han anbefaler elektrobransjen å se mot advokatenes praksis.
– Kundene bør få et valg, ved at de kan få jobben gjort raskere til en høyere timespris. Det mener jeg gir større valgfrihet og muligheten til å prioritere ressursene bedre.
Ødeleggende for bransjen
I en tid hvor byggebransjen generelt har gått på lavgir, er det mange som kjemper om de samme oppdragene. At noen fallbyr sine tjenester selv om de ikke tjener penger, mener han er helt feil vei å gå.
– Ja, det er svært ødeleggende for markedet. Jeg kunne aldri tenkt meg å drifte selskapet ulønnsomt. Er det tider med ledig kapasitet, bruker vi den til å kurse de ansatte – og med det å bli enda bedre innenfor våre satsingsområder!