Funnene fra årets undersøkelse peker i én tydelig retning: Mangel på kvalifiserte fagarbeidere bremser utvikling, svekker konkurranseevne og hindrer vekst i store deler av næringslivet.
Nær halvparten av bedrifter med høyt udekket kompetansebehov rapporterer at konsekvensene allerede merkes tydelig i driften:
- 41–46 % har tapt kunder eller markedsandeler
- 41–46 % har utsatt eller skrinlagt planlagt vekst
- 34–38 % har redusert virksomheten
Dette viser at kompetansemangel ikke lenger er et fremtidsscenario – det er en reell situasjon som påvirker norske arbeidsplasser her og nå.
Tilrettelegging både internt og eksternt
Elektrobransjen har lenge vært en av næringene med størst behov for fagkompetanse. Det høye kompetansebehovet forsterkes av tempoet i teknologisk utvikling: nye løsninger, økt digitalisering, automatisering og stadig mer komplekse installasjoner krever bredere og dypere kompetanse enn tidligere.
Tall fra NHOs komeptansebarometer viser at bedriftene særlig etterspør:
- 37 % etterspør kompetanse innen ingeniør- og tekniske fag
- 35 % etterspør kompetanse innen håndverksfag
- 24 % etterspør kompetanse innen IKT – et tall som er i rask vekst
Bransjen står dermed midt i et krysspress: behovet for fagarbeidere øker samtidig som oppgavene blir mer avanserte.
Det er likevel tydelig at systematisk arbeid med kompetanseheving virker. Bedrifter som legger en tydelig strategi for læring og utvikling rapporterer:
- færre kostnadsutfordringer
- bedre evne til å dekke eget kompetansebehov
- større effekt av opplæringsløp
- sterkere ønske om å satse videre på kompetanseheving
- bedre tilrettelegging internt
Dette er et tydelig signal: kompetanseheving må være en integrert del av driften – ikke et sideprosjekt.
Hvorfor kompetanseheving ikke skjer
Til tross for at de fleste bedrifter både ønsker og trenger mer kompetanse, er det flere barrierer som hindrer gjennomføringen. Kompetansebarometeret viser at utfordringene ligger både hos ansatte og i bedriftenes rammevilkår.
De viktigste hindringene er:
- 39 % sier ansatte ikke ønsker å delta i kompetanseheving
- 20 % sier ansatte ønsker, men har private hindringer
- 37 % oppgir at det er krevende å kombinere jobb og utdanning
- 30 % mener kompetanseheving blir for kostbart
- 25 % sier det er vanskelig å gi ansatte fri
Dette viser et viktig poeng: kompetanseheving handler ikke bare om vilje og ressurser, men også om praktisk tilrettelegging, motivasjon, fleksibilitet og tilgjengelige ordninger.
Krever tiltak
Til tross for politisk oppmerksomhet og økt fokus på kompetansepolitikk de siste årene, viser årets Kompetansebarometer at utviklingen fortsatt ikke går i riktig retning.
Bedriftene rapporterer samme eller økende udekkede behov som tidligere. Det gjelder både fagarbeidere, fagskoleutdannede og teknisk personell.
– For elektrobransjen – som både driver den grønne omstillingen, teknologisk modernisering og samfunnskritisk infrastruktur – er dette spesielt alvorlig. Mangelen på fagfolk kan i praksis bremse både elektrifisering, energisparing, digitalisering og utbygging av ny teknologi, presiser administrerende direktør i NHO Elektro Ove Guttormsen.
Skal Norge lykkes med framtidens omstillinger, må vi lykkes med å bygge fagfolkene bransjene mangler, skriver NHO Elektro.
Det krever innsats fra både arbeidslivet, utdanningssektoren og myndighetene – og ikke minst en større forståelse for at kompetanse ikke er en kostnad, men en forutsetning for vekst, innovasjon og konkurransekraft.
