– Norge har kommet langt med elektrifisering av bilparken, men lading må bli enda enklere. Med dette forslaget vil vi gjøre ladeinfrastrukturen enklere og mer tilgjengelig. Det vil også bli bedre betalingsløsning på tvers av operatører og landegrenser, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Lovforslaget skal legge til rette for videre utbygging av lade- og fyllestasjoner for elektrisitet og hydrogen i Norge, særlig langs TEN-T-veinettet, som i Norge er de viktigste europaveiene. Kravene handler blant annet om kapasitet og avstand mellom stasjonene, for både personbiler og tyngre kjøretøy.

Felles europeiske satsing

Lovforslaget gjennomfører EUs forordning om utbygging av alternativt drivstoff (AFIR) i norsk rett, og er en del av en bredere satsing på sømløs og bærekraftig mobilitet. Det stilles blant annet krav til tekniske løsninger, informasjon til brukerne og hvordan betaling skal fungere på tvers av landegrenser i EU og EØS.

Dette skal gjøre det enklere for elbilister å bruke ladeinfrastruktur, uansett hvilket land de befinner seg i, eller hvilken operatør de lader hos.

 Kan åpne for «tæpping» på eksisterende ladere

Norge innførte allerede i 2023 krav om kortbetaling på nye hurtigladere. Det nye lovforslaget åpner for at det kan stilles nasjonale krav om ettermontering på eksisterende ladepunkt. Regjeringen vil her gå lenger enn kravene som følger av AFIR.

Det betyr at flere ladere i fremtiden vil bli tilgjengelig for kontaktløs betaling ved at man kan «tæppe» direkte med bankkort eller mobil, uten behov for apper eller abonnement.

– Vi vet at mange opplever dagens betalingsløsninger som unødvendig kompliserte. Derfor vil Arbeiderpartiregjeringen gjøre det like enkelt å lade som å betale for bensin og diesel på en bensinstasjon, sier Nygård.

Samferdselsdepartementet skal nå utrede nasjonale krav til betalingsløsninger, som vil bli sendt på alminnelig høring.

Den nye loven vil tre i kraft etter at forordningen er tatt inn i EØS-avtalen. Norge jobber for at dette skal skje så snart som mulig.