- Utviklingen av smarte strømnett har stått på stedet hvil i 20 år

 Han mener årsaken i hovedsak skyldes at monopolistene; netteierne har hatt vondt i vilja og at de har holdt på med utvikling på andre områder som aldri har resultert i noe.

Slik omtalte Aftenposten prosjektet lørdag 2. mars 2002: 
«I takt med økende strømpriser, vokser også kreativiteten i forhold til hvordan strømprisene kan presses ned. I sitt nye boligprosjekt har Asker og Bærum Boligbyggerlag valgt å eie strømnettet på boligfeltet selv. I tillegg til det spesielt tilpassede strømnettet, er det også lagt opp til et rørsystem som gjør det mulig å bruke gass i alle boligene. Beboerne kan selv bestemme når de vil bruke gass og når de vil bruke strøm, avhengig av hva som er mest lønnsomt. Og i stedet for at hver boenhet skal ha sitt eget abonnement, har ABBL laget et felles abonnement for nettleie, kraft og gass.» 

Forbrukerrådet mente det var et spennende prosjekt med en positivt miljømessig effekt, og at det var samfunnsmessig lønnsomt. Thor Bergli, som den gang var manager for Viken Energinetts avdeling Driftspartner, uttalte følgende i den samme artikkelen:  

«Den innlagte lastestyreren skal kutte effekttopper ved høy belastning på strømnettet. I praksis betyr dette at enkelte strømkilder blir kuttet når forbruket er på det høyeste. Det minker presset på el-nettet. Og med tanke på hvor presset el-nettet i Norge allerede er, er dette en gunstig løsning.»

Virker det kjent? Jo, det er akkurat den samme problemstillingen vi stå i i dag. Ingen ting har i realiteten skjedd på 20 år, sier Bergli. Han er ikke i tvil om at hovedårsaken til denne tregheten ligger hos netteierne. 

- Det var ABBL som kom til meg med prosjektet, og min rolle var å finne løsninger for å få laststyring inn, blant annet via smarte målere. Vi fikk masse oppmerksomhet og positivitet fra omgivelsene, men jeg merket samtidig at det ikke var like populært internt, da vi rokket ved de tradisjonelle løsningene. 

- At dette ikke ble tatt videre, var på grunn av at de som sitter på kassaapparatet - strømmålerne - ikke var interessert i å gjøre det. Det var generelt sterk motstand blant nettselskapene mot å få smarte målere rullet ut i markedet. Årsaken var at det påløp en kostnad å gjøre det skiftet, og nettselskapene mente de mekaniske målerne var mer enn bra nok. Jeg kaller det vondt i vilja!

Resultatet er at vi henger 20 år etter, mener han.

- Folk forventer at netteier, som en leverandør, faktisk er ute og prater med leverandørmarkedet. Men de var negative til målerne den gangen, og har vært det siden. Måleren har ennå ikke gitt noe vesentlig bidrag til de besparelsene alle leter etter i markedet. Har de egentlig skjønt hvilken verdiskapning vi har gått glipp av? 

- Det er litt betenkelig at vi i dag ikke er kommet lenger enn piloteringer av nettprosjekter for å kunne skape balanse i nettet. Det drev jeg altså med for 20 år siden! Hvor lenge skal vi pilotere? Nå har strømprisene eksplodert, de tekniske løsningene henger etter og kapasiteten i nettet er sprengt. En situasjon vi både kunne og burde unngått. De er monopolister og driver med en vare som er dyptinngripende i folks privatøkonomi, minner han om.  

- Og nå skal nettleien økes med 10-15 posent! 

Bergli mener nettselskapene har en informasjonsplikt, og viser til alle pengene som strømmer gjennom systemene og gir avkastning til eierne - som er kommunene. Det vil si folket.

- Jeg lurer på hvor mye av de pengene som blir satt av til forretningsutvikling som genererer en løsning innenfor den monopolvirksomheten de er satt til. Hvor mye penger blir brukt til elektrifisering, utvikling av den smarte måleren og dialog med leverandørmarkedet? Mange sitter fortsatt på sin høye hest og er monopolistisk anlagt og lite interessert i det som ikke gagner dem selv. 

Han er ikke i tvil om at de fleste har undervurdert - eller ikke har villet se - den kommende elektrifiseringen. Når nå busser, biler og annen transport skal elektrifiseres, har vi ikke tid til å sitte og vente på slike små pilotprosjekter, sier han. 

Bergli mener det er flere årsaker til situasjonen vi står i med begge beina nå. Men peker spesielt på samhandling og informasjon til sluttkunden om hvordan ting henger sammen som de kanskje viktigste. 

- De kunne med fordel ha gått inn tidligere med insentiver og interaksjon og gitt informasjon - ikke jobbet hemmelig. Da tror jeg folk ville ha skjønt at det er smart å investere i styringssystemer, også fordi det handler om å dele på godene. 

Han er også kritisk til hvordan den tilgjengelige energien fordeles.

- Deler av Norge har nå våknet opp og forstått at det er dyre strømpriser til deler av døgnet. Men hva hjelper det når du får en middelspris, spør han retorisk.

- Det hjelper ikke for meg å være flinkeste gutt i klassen og ha styring på beredere og varmekabler når du blir slått i hjel i andre enden, ved at det ikke er tidsdifferensiert pris, men gjennomsnittspris. Da er man ute og kjører!

Bergli legger ikke skjul på at han ble skuffet da staten reverserte innføringen av tidsdifferensiert tariff ut mot forbrukermarked.

- Om man driver i et marked hvor man ikke kan levere nok, sier det seg selv at du må tidsdifferensiere. Forventningene til publikum er imidlertid at dette skjer automatisk via Nord Pool, som setter prisene klokka 13.00 dagen før. Men den linken mangler, det er ennå ingen kommunikasjon som får det smarte huset til å fungere automatisk.

- Men nå begynner det å brenne for noen, da vi ikke har nok tilgang på kraft. Og fortsatt mangler vi god nok informasjon. Igjen; jeg vil hevde at tiden har stått stille på netteiersiden.

Dagens strømstøtteordning beskriver han som idiotisk og urettferdig.

- Har du fastprisavtale, får nesten betalt for å bo i en bolig i dag. Noen må klare å se hele bildet, og noen må tørre å skjære gjennom for at alle skal dele rettferdig på den energikaka som er der.

Om ikke mye har skjedd innenfor smarte målere siden prosjektet i Asker i 2002, var det starten på et bedriftseventyr for Thor Bergli, som etablerte Smart Elektro samme året. Bedriften har i dag over 70 ansatte og leverer alt av svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringskunder og private - og har satt seg høye bærekraftsmål. Gjennom konseptet «Smart Energispar» skal salgsavdelingen være basert på løsninger innen energi, ha fokus på bærekraft og miljø og inneha kunnskap som gir rask inntjening på sine kundeleveranser.

Selv om de setter samme og selger smarte løsninger som andre har skapt, er han klar på at også elektrobransjen har et ansvar gjennom å framsnakke energistyring overfor kundene.

- Men vi ser også begrensningene med at det er treghet hos netteierne og det generelle markedet. Dessuten lever dessverre janteloven i beste velgående, som også bidrar til å hemme utviklingen. Det er litt trist at de som sitter på nettmonopolet ikke heier mer på verdiskapningene, og at de i større grad informerer forbrukerne om mulighetene som finnes. Og du skal ikke stikke hodet mye fram i forhold til å tenke nytt og konseptuelt, før noen forsøker å hugge det av.

- Om du er gründer i en monopolistisk verden, blir du fort spist opp - og gir opp. Han trekker også fram Enovas fraværenhet gjennom de samme 20 årene som underlig, og påpeker at de måtte få «pepper» på stortingsnivå før det ble etablert støtteordninger for private. - Man kan jo lure på om det har vært noen skjulte agendaer her, tenker han høyt.