I løpet av 20 år skal det reises nær 600 boenheter, ny barnehage og store felles grøntområder med friområder på Tanberghøgda, i regi av Fossen Utvikling. Den lokale eiendomsutvikleren vil være byggherre på all infrastruktur og uteområder, for deretter å overlate byggherreansvaret for boligene til andre utviklere eller entreprenører - men med strenge føringer knyttet til bærekraft og klimautslipp for å kunne skape en energinøytral og utslippsfri bydel.

For dette blir et boligutviklingsprosjekt som tar nettopp bærekraft til et helt nytt nivå, og som kan sette standarder for fremtidens byggeprosjekter.

Overraskende funn

I tråd med Fossen Utviklings filosofi har selskapet søkt miljøsertifiseringen Ceequal (anleggsbransjens svar på BREEAM) for infrastrukturen i Tanberghøgda og vil bli målt på en rekke parametere for miljø og bærekraft. Dette utfordrer utbyggingen og alle samarbeidspartnere i forhold til prosesser og materialvalg. Tanberghøgda er det første Ceequal-sertifiserte boligområde i Norge, og blir derved trolig det første boligområde som miljøsertifiseres i Norge.

- Vi gjør dette først og fremst for å sette krav til oss selv, da sertifiseringen driver oss framover og omsetter høye klimamål til konkrete handlinger. Vi må tenke oss nøye om, spesielt hvordan vi setter opp forbruk og produksjon av alt som har med energi å gjøre; men også hvordan vi kan redusere klimautslippene i alle våre øvrige valg; som innovativ massebehandling, aktiv bruk av regionale samarbeid og LCA-analyser i både strategi- ,design- og prosjekteringsfasen. For oss handler ikke sertifiseringen bare om å få mest mulig poeng, men prosessen i sertifiseringen som utfordrer både oss og våre samarbeidspartnere, sier Fossen Utviklings daglige leder Frederik Wilhelm L Skarstein.

Eiendomsutvikleren har alliert seg med aktørene COWI AS, Futurehome AS, ENFO AS, Føie AS, Ringerikekraft Nærvarme AS og Vardar Varme AS, og har nylig gjennomført en omfattende energi- og klimakonseptutredning med støtte fra Enova. Resultatet er veldig oppløftende lesing, forteller Skarstein.

- Vi hadde satt oss svært ambisiøse mål, men energikonseptutredningen viser at vi kan sette lista enda noen hakk høyere!

* Målet var å redusere det elektriske energibehovet fra strømnettet med 50 %. Resultatet viser 57 %

* Målet var å redusere det elektriske effektbehovet fra strømnettet med 50 %. Resultatet viser 64 % 

* Målet var å redusere utslippet av klimagasser med 20 % ved bygging av infrastruktur. Resultatet viser 60 %.  

En ressurs for storsamfunnet

Tanberghøgda ønsker også å være en ressurs for samfunnet ved å utfordre de normale modellene i en områdeutvikling, og for første gang etableres en utslippsfri bygge- og anleggsplass dimensjonert etter energibehovet i boligene.

- Bygg- og anleggsfasen og driftsfasen til boligene skal være energinøytral, og energitilførselen er skalerbar opp til det endelige energibehovet i bydelen, forteller Skarstein.

En viktig, samfunnsmessig konsekvens av den lokale energiproduksjonen, er at det avlaster overføringsnettet. Ved at nettselskapet Føie (tidligere Ringerikskraft Nett) klarer seg med en nettstasjon på 800 kVA for å forsyne den nye bydelen, slipper det å måtte bygge ut overføringsnettet. Det kommer storsamfunnet til nytte.

- Innledningsvis så Føie utfordringer i forhold til overføringskapasiteten til en så stor utbygging. Men når vi nå bestiller en trafo på 800 kVA framfor 2200 kVA, viser det seg at de har tilstrekkelig kapasitet i nettet. Dermed slipper de store investeringer, som var en svært gledelig og overraskende synliggjøring gjennom energi- og klimakonseptutredningen. Det viser verdien av å ha et dokument som tar for seg hele livsløpet, helt fram til byggene er fylt med liv.

Strøm begge veier

Den nevnte nettstasjonen vil bli bygd for strøm både ut og inn og det er tatt høyde for fleksibilitetsmarkedet med batterilagringen, forklarer han.

- Vi lager en trafo som er dimensjonert for hele utbyggingen, men som tas i bruk fra dag én for at storsamfunnet kan dra nytte av fleksibiliteten vi skaper gjennom lokal energiproduksjon og batteriløsning. Underveis skal det bidra til å bygge anleggene og byggene i en utslippsfri situasjon.

- De som skal bo i Tanberghøgda skal få glede av den organiseringen vi gjør nå. Et vesentlig poeng, er at forbruket av elektroner skjer på riktig side av nettstasjonen. Det vil si at de ikke belaster storsamfunnet vesentlig, men også at de slipper unna nettleie for en del av forbruket. Og om folk kommer med elbil, legger vi til rette for at elbilen kan bli en del av energiforsyningen og en ressurs i utbyggingen - og kanskje også tjene noen kroner på at den bidrar til fleksibilitet i nettet.

Viktig Enova-støtte

Enova har gitt 30 prosent av kostnadene i støtte til energikonseptutredningen, som i sum utgjør 350.000 kroner. Et tilskudd som har gitt utrederne muligheter til å dykke ekstra dypt ned i mulighetsstudiene og har således vært avgjørende for funnene.

- Den økonomiske støtten har vært et viktig bidrag, men det har også gitt oss masse energi og drive inn i prosjektet. Det som kanskje har overrasket og gledet meg mest i energikonseptutredningen, er at det er lønnsomhet i å bygge energidelen allerede før første forbruk.

- Det gir oss marsjordre til å iverksette energianlegget umiddelbart. Vi bestiller nettstasjonen i disse dager, og starter samtidig en utlysning for leveranser av solcelle, batterier og noe av teknologien.

Skarstein kan fortelle at de også har søkt Enova-støtte som pilot for nettopp å kunne etablere en utslippsfri bygge- og anleggsplass, med basis i den langsiktige energiløsningen. For dette prosjektet handler egentlig ikke bare om Tanberghøgda. Det handler om hvordan Norge kan løse energiutfordringene, minner han om.

- Alt vi gjør, kan kopieres. Så her snakker vi om hvordan samfunnet skal tilrettelegge for framtidig boligutvikling, men også for næring og industri. Ser vi på et store bildet, vil dette i praksis kunne føre til at vi i framtiden slipper å måtte bygge monstermaster i sårbar, norsk natur!

Solpark med biologisk mangfold

Solparken som skal gi beboerne egenprodusert strøm vil legge beslag på rundt 8 mål og vil bli landets hittil største, permanente bakkemonterte solcelleanlegg. Men her vil det bli åpninger både i bredde- og lengderetning mellom panelene for å ivareta beitemarker og tilrettelegge for biologisk mangfold, påpeker Fossen Utviklings daglige leder Frederik Wilhelm L Skarstein.

- Vi kunne ha økt kapasiteten på solenergiproduksjonen til 800 kW om vi hadde delt opp tomten i flere bruks- og gårdsnummer, men ønsker heller at dyr, planter og insekter skal ha sin naturlige plass også i dette området. Her skal det produseres klimavennlig energi mens humler og bier summer rundt i fargerike blomsterenger!

- Dessuten vil solparken ligge i en skråning med gode solforhold, men som egner seg dårlig til skogproduksjon. Slik sett har vi en naturgitt fordel rundt plasseringen.

Gode grøntområder

Nettopp å skape gode grøntområder og møteplasser utendørs, er en viktig premiss i utbyggingen. Hele utviklingsområdet er på mellom 500 og 600 mål, hvorav rundt 200 mål er satt av til bolig, mens 300-400 mål blir friområder.

Det er Fossen Utvikling som også er byggherre for alt det grønne og fellesarealene utenfor byggene, og det vil bli utarbeidet en helhetlig plan for å etablere og vedlikeholde arealene fram til tomten blir overlevert til det store fellesveldet.

Tomtepleien er for lengst startet, og det som var uframkommelig med dårlig granskog er blitt skånsomt tynnet. Dermed har underskogen kommet fram i lyset og terrenget gjort tilgengelig.

- Parallelt har vi funnet fram de gamle ferdselsårene i området, som hestekjøreveier og tømmerveier, som vi har ryddet for skog, frest opp stubbene og lagt treflis i ferdselsårene. Det er hyggelig å se at de er begynt å bli tatt i bruk av lokalbefolkningen uten at vi har kommunisert det ut, og disse stiene vil vi også bruke til småmaskiner i forbindelse med vedlikehold av de store uteområdene.  

På et senere tidspunkt skal landskapsarkitekter jobbe med konkrete utendørsprosjekter, et program utbyggeren står for selv,  sammen med kloke hoder.

- Vi vil utfordre oss selv innenfor disse grønne løsningene og føler oss forpliktet til å tenke oss ekstra nøye om med så mange boenheter. Men utgangspunktet er det beste, med en så utrolig flott tomt!

Strenge krav til byggene

Selv om selve utbyggingen av boenhetene skal overlates til andre aktører, vil Fossen Utvikling utarbeide et program for hvordan de skal bygges.

- Vi vil spesielt se på hvordan vi kan binde klimagass til husene. Stikkordet er trefiberisolasjon, som markedet vel ikke helt har turt å begynne å regne på ennå, sier han.

- Vi skal bygg alt fram til grunnmuren, og de som skal overta byggherreansvaret på byggene må vite eksakt hva de skal gjøre. De må følge den energiløsningen og det blågrønne vannfordrøyningssystemet vi har vi valgt, kanskje blir det også solfangere i bygningskroppen som integreres i hele energisystemet. Slike krav vil vi tillatte oss å sette, og de blir veldig tydelige!

- Fint med aktører som utfordrer oss

COWIs energirådgiver Marius Kind Gurholt har vært fagkoordinator for energikonseptutredningen på Tanberghøgda, og beskriver det som en morsom og lærerik prosess flere vil kunne dra nytte av.  - Nullutslippsløsninger for bygge- og anleggsfasen kan gjøres tilgjengelig i andre prosjekter og andre marked, og på den måten sørge for å kutte i utslipp både i og utenfor landets grenser, sier han.

- Hvor treffsikker er det mulig å være i en slik utredning?

- Det er alltid en viss risiko når vi skal utvikle nye løsninger, som er beskrevet i energikonseptutredningen. Da dette ikke handler om utprøving av ny teknologi, men å sette sammen dagens teknologi på en optimal måte, er det liten teknologisk risiko knyttet til de foreslåtte enkeltløsningene, men grensesnitt mellom dem er svært viktig. Vi har vært inne med 5-6 fag underveis som har kvalitetssikret prosessen, og den endelige utredningen er et arbeid vi kan stå støtt bak, sier han.

- Innovasjonen og risikoen ligger i styringen av samtlige løsninger og utredning av det helhetlige forretningskonseptet med såpass mange boenheter. Det er større risiko forbundet med å finne gode løsninger mellom de ulike løsninger og teknologier i det helhetlige energistyringssystemet. Usikkerhet og risiko skal håndteres i et nært samarbeid med Futurehome, og deres fremtidige løsninger knyttet til smart styring.

I likhet med Fossen Utviklings daglige leder Frederik Wilhelm L Skarstein, er også Gurholt positivt overrasket over hvor god økonomi det blir i det bakkemonterte solcelleanlegget.

- Ja, det var vi ikke sikre på da vi startet oppdraget, men var en hypotese som ble styrket underveis.

Gurholt berømmer samtidig Fossen Utvikling for å være en aktiv og særdeles interessert medspiller i prosessen.

- Det er gøy å kunne jobbe så tett på kunden, som har hatt ideer, stilt spørsmål og utfordret oss på en konstruktiv måte!