Hvis transportveksten fortsetter som i dag, vil vi trenge 32 TWh mer kraft til elektrifisering og ytterligere 28 TWh til produksjon av alternative drivstoff i 2050. Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk i 2021 på 140 TWh.

– Norge har et lovfestet mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 med 90-95 prosent kutt i klimagassutslipp. Det betyr at vi må ned til nær null i nesten alle sektorer. I dag kommer 33 prosent av innenlands utslippene i Norge fra transportsektoren. Det vil kreve betydelige mengder kraft for å kutte de utslippene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport som estimerer behovet for kraft til hele transportsektoren (vei, bane, skips- og luftfart, og ikke-veigående maskiner) dersom den skal ha null utslipp av CO2 i 2050.

Da vil det være behov for kraft til den delen av transportsektoren som går på elektrisitet, men også kraft til produksjon av alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk, syntetisk drivstoff og avansert biodrivstoff.

Kraftbehovet er analysert for to ulike scenarioer: Et scenario med dagens transportomfang og et som har tatt utgangspunkt i Nasjonal transportplan sine framskrivinger av transportvekst.

Fly, skip og store maskiner som ikke kan bruke elektrisitet direkte med batteri eller ledning, vil trenge alternative drivstoff som er energikrevende å produsere.

Inkluderer vi strøm til produksjon av disse, kan det totale kraftbehovet bli opp mot 60 TWh i 2050 i vekstscenariet. Dette tilsvarer nært halvparten av dagens strømforbruk i Norge.

Det totale kraftbehovet i nullvekstscenariet er estimert til 44 TWh i 2050.

– Det er et klart behov for mer fornybar kraft i transportsektoren, men det er også smart å legge til rette for å redusere transportmengden og tilrettelegge for en mest mulig energieffektiv transportsektor. Det vil både redusere kraftbehov, og samtidig legge mindre beslag på arealer og redusere andre miljøutfordringer som støy, luftforurensing og mikroplast, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Effektiv energi- og ressursbruk blir viktig

En mer energieffektiv transportsektor vil kreve mindre ressurser og arealer, både med tanke på produksjon av elektrisitet og drivstoff, men også fordi det vil bli færre kjøretøy og mindre behov for ny infrastruktur.

– Forskjellen på kraftbehov i nullvekstscenariet og vekstscenariet er på 16 TWh. Det illustrerer hvor viktig det er å legge til rette for løsninger som reduserer transportmengden, for eksempel ved å bruke hjemmekontor eller videomøter, men også å legge til rette for løsninger som gir oss en energieffektiv transport, som kollektivtransport eller samlastterminaler for gods. Det haster å få på plass gode løsninger og inkludere slike hensyn i samfunnsplanleggingen, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Fakta om rapporten

Miljødirektoratet har estimert behovet for kraft til elektrifisering og til produksjon av alternative drivstoff i to nullutslippsscenarier:

* Vekstscenariet: Fortsatt transportvekst, hvor transportmengden fortsetter å øke i takt med befolkningsvekst og økonomisk vekst.
Nullvekstscenariet: Null transportvekst, hvor den samlede transportmengden holdes konstant på 2019-nivå.
* Begge scenariene forutsetter at transportsektoren skal nå null utslipp av CO2 i 2050.
* I framskrivningene som ligger til grunn for gjeldende Nasjonal transportplan, vil innenlands persontransport vokse med 33 prosent og godstransport på vei med 80 prosent innen 2050. Veksten er forventet å være størst for veitransport. I tillegg forventes en stor økning i utenriks flytrafikk.
* Direkte bruk av elektrisitet er den mest effektive bruken av energi til transport. For transport som ikke kan elektrifiseres, er det nødvendig med alternative drivstoff for å redusere utslippene. Ulempen ved alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og syntetisk drivstoff er at de både er kraftkrevende å produsere, og har stort energitap i bruk.
* Det er lagt til grunn at halvparten av drivstoffet er laget med hydrogen fra elektrolyse (grønt hydrogen), og halvparten fra hydrogen med karbonfangst- og lagring (blått hydrogen). Dersom man forutsetter kun bruk av grønt hydrogen, øker kraftbehovet med rundt 13 TWh.
* I vekstscenariet er det lagt til grunn at det brukes 750 millioner liter avansert biodrivstoff i 2050 i fly og skip. I nullvekstscenariet er bruken redusert til 550 millioner liter. I dag bruker vi 400 millioner liter.