Elektrokjeden Elkonor inngår samarbeid med Trefadder

– Utgangspunktet for vårt arbeid med bærekraft er den sentrale bærekraftstrategien som medlemmene kan tilpasse sin egen bedrift. Selv om bedriftene er ganske like er det ulike geografiske forhold som gjør at de må ha ulik tilnærming. I tillegg har vi avtaler med grossister, leverandører og samarbeidspartnere som forplikter seg til å ha kontroll på miljø, samfunnsansvar og EPDer. På den måten kan vi være sikre på at vi kjøper varer og tjenester som er bærekraftige, sier Baard-Espen Hansen, daglig leder i Elkonor.

For å gjøre innkjøpene oversiktlige bruker de ansatte et bestillingsverktøy som viser hvilke partnere som innfrir ulike miljøkrav. 

– Ved hjelp av verktøyet kan vi få ut statistikk og rapporter som viser klimaavtrykket til den enkelt bedrift eller det enkelt prosjekt. Men dette er bare begynnelsen på vår innsats for en mer bærekraftig virksomhet, sier han.

Les mer om Elkonors bærekraftstrategi 2022-2025.

Hansen forteller at de også jobber med å finne tiltak som reduserer utslipp fra transport og emballasje, to områder som står for mye av utslippene.

– Mye av utslippene våre kommer fra transport av tilkjørte varer. Siden vi kjøper fra mange produsenter via grossister, prøver vi å få flest mulig varer levert per leveranse. Da får vi mindre transport, færre ordrepunkter og redusert fare for svinn. Det handler om å effektivisere innkjøps- og bestillingsmønstre, hvordan varene blir levert og typen emballasje som brukes. Vi ser etter leverandører som bruker resirkulert papp og pakker flere produkter i samme emballasje. Vi må utfordre grossistene på dette slik at de ikke transporterer luft. Dette krever at grossistene har et forhold til emballasjehåndtering fra utsendelse til retur og gjenvinning.

– Det handler også mye om hvordan vi kjører ute i prosjektene og er opptatt av å redusere antallet kilometer den enkelte elektriker kjører i løpet av et år. Om vi greier å redusere med noen tusen kilometer per elektriker blir det veldig mange kilometer totalt i kjeden. 

– Det er ikke like lett å velge elektrisk bil når vi skal kjøre lange avstander med tilhenger. I noen områder kan vi øke andelen med elbiler, men da må vi finne ut hvordan de kan lades på en bærekraftig måte.

– I tillegg handler det om effektivitet og hvordan vi kan eliminere tidstyver for å gjøre hverdagen mer effektiv og oversiktlig. Det krever gode digitale verktøy som gir oss oppdatert informasjon og bedre oversikt innad. Da kan vi finne det mest effektive kjøremønstret, unngå å gjøre samme operasjon flere ganger eller kaste bort tid på venting. Om man kan bruke tiden mer effektivt frigjøres den til andre produktive oppgaver, sier han.

Anders Kristiansen, daglig leder i Trefadder, så at kvotesystemet hadde svakheter og ønsket å gjøre noe med det.

– Ideen oppstod da jeg jobbet i en virksomhet som fikk krav fra kunder om å være klimanøytrale. Vi bestemte oss for å kjøpe kvoter som kompenserte for unngåelige utslipp, også kalt restutslipp. Med bakgrunn fra naturbruk og akvakultur ønsket jeg å forstå hvordan kvotesystemet fungerte, hvor pengene går, hvor prosjektet er, og om det faktisk har en miljøeffekt. Jo mer jeg leste, desto mer skeptisk ble jeg. Jeg oppdaget blant annet at mange av skogprosjektene var i politisk ustabile land. Om klimaskog skal være en del av løsningen bør vi kunne gjøre det her i Norge, sier han.

Saken fortsetter under bildet:

Han forteller at Miljødirektoratets forskning på klimaskog var en utløsende faktor for etableringen av Trefadder i 2019 som landets første kommersielle klimaskog. 

– Forskningsprosjektet identifiserte kriterier for hvilke områder som egner seg for klimaskog i Norge, hvilke treslag som binder mest CO2, plantemetodikk og mye annet. Denne forskningen ble Trefadder sitt faglig grunnlag, sier han.

Trefadder har så langt plantet og sådd over 600 000 trær og har ambisjoner om å plante millioner av trær hvert år noe som over tid vil binde millioner av tonn CO2.

Sammen med Microsoft har selskapet utviklet en kartløsning som gjør at de har full oversikt over alle areal som er egnet for klimaskog i Norge. 

– Kartløsningen gjør at vi kan kjøre tekniske analyser for å se hvilke areal som egner seg. Vi kan også beregne hvor mye CO2 som kan fanges på arealet. Både vi og kundene er naturligvis opptatt av at dette skal være et reelt klimatiltak. For oss er det viktig at vi planter trær som ellers ikke ville blitt plantet, og at de plantes på nye arealer og med ulike tresorter. 

Trefadder har i partnerskap med advokatfirmaet BAHR utviklet det juridiske rammeverket for klimaskog med tinglyst avtale på arealet. 

– Det juridiske rammeverket regulerer treslag, skogpleie, kontroll og overvåking, og sikrer at skogen ikke hogges før den har oppnådd maksimal karbonfangst, noe som kan være opp til 40 år etter normal hogsttid. Avtalen krever også aktiv skogpleie slik at minst 75 prosent av skogen ender som byggematerialer som igjen kan holde på karbonbindingen i hundrevis av år etter treets levetid.

Hvordan er konseptet mottatt i markedet?
– Siden etableringen i 2019 har vi inngått samarbeid med snart 200 selskaper i over 20 forskjellige bransjer. Dette er en modningsprosess hvor virksomheten må ta et miljøvalg. Det krever et klimaregnskap i bunnen og at man velger å kompensere for restutslipp. Tross pandemi, krig, inflasjon og renteoppgang er det stor interesse for tjenesten vår. Jeg tror forklaringen ligger i at kundene liker norsk klimaskog med dokumentert effekt, at vi har gjennomsiktighet i hele verdikjeden og at det er full sporbarhet på klimakredittene, avslutter Kristiansen.

Trefadder har allerede Microsoft, Cappelen Damm, NorDan, Voi, BAHR, Rogaland Fylkeskommune, Sparebank1, Power, ABB, Moreld, Vår Energi, Tripletex, Salesforce og mange andre på kundelisten.

Også skognæringen og produsenter av skogplanter tar bærekraft på alvor. Lars Kihle, daglig leder i Norgesplanter, jobber tett sammen med Trefadder for å levere de beste plantene for norsk klimaskog.

– Vi er i utgangspunktet opptatt av at flest mulig forstår at planting av skog er viktig for å binde CO2. Når det kommer til eget fotavtrykk, jobber vi sammen med skogeierne for å kunne levere skogplanter mest mulig miljøvennlig. Tidligere kom skogeierne til oss for å hente planter. I dag går 95 prosent av plantene på større lastebiler ut til skogeierne, ofte helt ut i skogen. Da minsker man transportbehovet enormt. Vi prøver også å bruke mest mulig trevirke i emballasjen og minst mulig plast rundt buntene. I tillegg har vi byttet ut oljefyr med flis for oppvarming av veksthusene og har planer for solcelleanlegg på sikt.

– Som utdannet skogbruker føles det godt å bidra til etablering på klimaskog i Norge. Vi vet det er store beiteområder som gror igjen fordi vi har færre beitedyr. Da må det være bedre å bruke arealene til klimaskog, avslutter Kihle.