- Hvorfor lanserte Elkonor «Miljøpakka», egentlig?
- Det er sammensatt og har flere årsaker. For det første er det en reise i bevisstgjøring rundt dette med å jobbe mer bærekraftig. Da er Miljøfyrtårnsertifisering et godt tiltak og i takt med den bærekraftstrategien Elkonor har utarbeidet.
- Vi vet dessuten at bærekraftig arbeid gir lønnsomhet, og ser at det kommer krav fra samfunnet, både fra private, men spesielt innenfor offentlig sektor og på entreprenørsiden. Vi må jobbe mer med bærekraft for i det hele tatt å komme i posisjon, sier Baard-Espen engasjert.
- Elkonor har noen nasjonale avtaler også, hva krever sånne avtaler?
-Ja, vi har det vi kaller landsdekkende nasjonale avtaler. Fram til nå har dette vært greit, men skal vi nå gjøre sånne avtaler krever oppdragsgiver at vi har full kontroll på bærekraft – og det gjelder også ned på hvert enkelt Elkonor-medlem. Da er det å være Miljøfyrtårnsertifisert et godt bidrag.
-I tillegg kommer lokale og regionale rammeavtaler som medlemmene selv forhandler, der ser vi at kravet kommer enda mer. Vi ser det også på entreprenørsida, for de medlemmene som har oppdragsgivere der, de krever det samme.
Vekk med tyvene
- Hvilke effekter ser du for deg at en sånn type sertifisering kan ha for et enkeltmedlem?
- I Elkonor har vi fokus på 4 av FNs bærekraftsmål. Dette er 8, 12, 13 og 17 (se ill.). Det vi har gjort er at vi har brutt opp disse bærekraftsmålene og så spør vi oss: Hva gjør vi for å nå disse målene og hva er effekten når vi kommer dit?
- Det er ikke i tvil om at mye handler om å få vekk tidstyver og energityver- og å jobbe mer produktivt. Vi gjør også andre tiltak i Elkonor for rett og slett å jobbe smartere enn det vi gjør. God bærekraftjobbing gir lønnsomhet.
Ting tar tid
– Har du fått noen tilbakemelding fra selve sertifiseringsprosessen fra noen?
-Nei, det har vi foreløpig ikke og det er et godt signal. Når vi ikke hører noe, så er det bra, smiler Baard-Espen. Med så mange vi løfter over nå, at det har vært fritt for friksjon og fritt for støy, det er et godt tegn. Det sier litt om profesjonaliteten til Håndverksdata. Dette går sømløst og bra.
– Det er jo noen medlemmer som sitter på det berømte gjerdet, er det noen motiverende ord du kunne gi til dem som lurer litt?
-Ja, du vet at det Elkonor må være gode på, det er å ha en god dialog med medlemmene sine. Vi ønsker å være tydelige og verifisere alle oppsidene.
- Vi vet jo at våre medlemmer har 10 ulike hatter og roller, og nå kommer det ENDA en rolle inn fra siden nå som ikke alle er helt komfortabel med. Så skal de i gang med marketing, så med nettbutikk og andre systemer. Og ikke nok med det, så skal de plutselig begynne med miljø og drive med bærekraftarbeid! Baard-Espen tar et godt innpust og fortsetter:
- Da blir det veldig mye i sum, så må vi ha respekt for de ulike bedriftene, at de må få ta den tida de trenger. De må få bruke tid til å ta den modningsprosessen. Det er det dette handler om: motivasjon og engasjement – og da tar det litt tid.
Fremtidens elektrikere, hva med dem?
- Vi har heldigvis mange arenaer hvor vi møter medlemmene våre fysisk, sier Baard-Espen og ramser opp Elkonors årsmøter, Elkonor dagene og Elkonor regionsmøter.
- I tillegg til det, har vi lærlingsamling i Elkonor. Dette er en samling hvor vi samler alle lærlingene i Elkonor og vi blir 145 stykker i et fantastisk arrangement!, sier han engasjert.
- Allerede der begynner det med bærekraft, ikke sant?, sier han. – Ja, så vi begynner med dem også, det vi kaller vi for fremtidens elektriker. Fremtidens elektrikere får en stor dose med bærekraft allerede nå.
- Er det noe trykk fra fremtidens elektrikere, da? Er dette med bærekraft viktig for dem?
-Ja, det er ikke tvil om at den kommende generasjonen har et mye sterkere forhold til dette med klima og miljø og de tenker på en helt annen måte enn dagens elektrikere. Mens vi lærer dem hvordan de skal tenke bærekraft OG økonomi, smiler Baard-Espen.
- Og fremtidens elektrikere, de er kanskje også mer mottagelige for nye ting?
- Fremtidens elektrikere vil jeg si er bedre på holdningsendring, de er mer mottagelige for endringer og endringsgjennomføring. De er mer fleksible og løsningsorienterte, faktisk. Det stilles helt klart mye sterkere krav fra den generasjonen.
Nettverk- og kompetansebygging fremover
- Du sier at en del av medlemsmassen sier at «dette kommer, så dette må jeg være med på» mens andre medlemmer trenger litt modningstid og motivasjon.
Miljøfyrtårnsertifiseringen gjennom Elkonor er jo en skreddersydd prosess. Her får blant annet også medlemmene jobbet i grupper sammen. Hvor viktig er dét?
- Det er viktig. De trenger et nettverk, de trenger forståelse og de trenger kompetansetilførsel. Vi vet at ting her ikke er hogd i stein. Ting vil endre seg raskere og raskere, det kommer nye krav, og det kommer flere endringer. Det er definitivt viktig med et godt nettverk og partnere som Håndverksdata for å møte dette.
- Så er det jo noen signaler fra EU om at det ikke blir mindre krav etter hvert?
- Nei, definitivt ikke. Så må jeg jo si at vår bransje er langt foran når det gjelder digital dokumentasjon, bærekraftsarbeid i praksis og hvordan vi kan nå begynne å dokumentere hvordan vi har digitalisert oss. Det er bra med denne digitaliseringsomstillingen, og det er fint at det kommer krav. Det gjør oss bedre. Uten tvil.
- Helt mot slutten: Elkonor har satt seg i forsetet her. Hvordan tror du dette kan gi effekt for medlemmene på sikt?
- Vi var tidlig ute, fordi dette tar tid. Det viser seg at det går kanskje ett til to år før denne maskinen begynner å virke, fra vi starter til vi ser resultatet, men det handler hele tiden om å komme i posisjon. Det handler om forberedelser, å være godt forberedt. Det handler også om et godt planverk, en god strategi og en god plan.
- Vi bruker et uttrykk som heter å komme i posisjon. Å komme i posisjon, det tar tid. Derfor var Elkonor tidlig ute, sier Baard-Espen.
Dette intervjuet er utført av Håndtverksdata AS.