– Hva skal vi egentlig med strømselskaper? Ganske mye, faktisk

Strømsalgsbransjen er langt mer kompleks enn folk flest forstår – også fra innsiden. Selv fra strømsjefens kontor er usikkerheten til å ta og føle på. Vi vet ikke hva strømprisen blir neste uke, langt mindre neste vinter. Den påvirkes ikke bare av vær og etterspørsel, men også av politikk, reguleringer som stadig endres, kapitaltilgang, kampanjer, kundeadferd, og medieoppslag med umiddelbare effekter på tillit og bytteatferd.

Det er lett å regne seg frem til teoretiske fortjenester – 5 øre påslag ganger 10.000 kunder – men slike regnestykker ignorerer én avgjørende faktor: virkeligheten. En virkelighet som innebærer kontinuerlig risiko, uforutsigbarhet og behov for operasjonell presisjon i et marked som aldri sover.

Jeg husker spesielt høsten 2022. Strømprisene nådde rekordnivåer, og venner uten bransjeinnsikt sa: «Nå må dere tjene fett!» Svaret mitt var enkelt: «Ja, omsetningen øker – men med volatile priser binder vi mer kapital, risikoen øker, og vi må redusere kampanjetrykket. Vi tjener verken mer eller mindre – i mange tilfeller er lave priser faktisk bedre for oss.» Denne misforståelsen sier mye om hvor lite den gjennomsnittlige sluttbrukeren vet om hva vi faktisk driver med.

Noen ganger føler kunder seg lurt, selv når de selv har valgt en leverandør med lavere påslag. Markedsendringer skjer, og når prisen øker, oppstår misnøye – ikke nødvendigvis fordi noe galt har skjedd, men fordi forventningene ikke ble innfridd. Sammenlign det med en frisørtime: blir håret klippet for kort, oppleves det som dårlig tjeneste – selv om det var det kunden ba om. Kanskje handler dette ikke bare om flere reguleringer, men om bedre informasjon, mer forståelse og forbrukeransvar.

Bak fakturaen skjuler det seg et omfattende og krevende arbeid. Dette er ikke en mellommannsbransje. Det er en kapitalintensiv, teknologitung og konkurranseutsatt virksomhet. Her er bare noe av det vi håndterer – daglig:

·  Kjøp og salg av kraft i et volatilt og døgnåpent marked.

· Kontinuerlig prissetting og volumstyring basert på forbrukerprognoser.

· Balanseansvar – vi dekker merkostnaden når faktisk forbruk avviker fra estimat.

· Kredittrisiko og inndriving av utestående fordringer.

· Forhåndsbetaling av kraft før kundene har betalt.

· Likviditetsstyring og kapitalbehov – spesielt ved prissvingninger.

· Budsjettering i et marked uten prisgarantier.

· Drift av avanserte IT-systemer for fakturering, kundedata og personvern.

· Elhub-integrasjon og regulatorisk rapportering.

· Etterlevelse av lover og forskrifter som stadig oppdateres.

· GDPR-håndtering og datasikkerhet.

· Kundeservice og oppfølging.

· Mediehåndtering, PR og konsekvenser av negativ omtale.

· Utvikling av verktøy for forbruksinnsikt.

· Smarte løsninger for elbillading, styring og fleksibilitet.

· Solcelleintegrasjon og energilagring.

· Energirådgivning og tilrettelegging for energieffektivisering.

· Kampanjer i et hardt presset og prisfølsomt marked.

· Håndtering av kundeatferd og høy mobilitet.

· Merkevarebygging i en bransje med tillitsutfordringer.

· Tilpasning til politiske utspill og regulatorisk usikkerhet.

· Kontinuerlig innovasjon og produktutvikling.

Det kundene ser, er en regning én gang i måneden. Det de ikke ser, er alt dette.

Strømsalgsbransjen er undervurdert. Ikke fordi vi ikke leverer, men fordi det store flertallet – inkludert mediene og mange som kommer med sine meninger – ikke kjenner til alt vi faktisk gjør. Kommunikasjonen rundt vår rolle har vært svak, og det merkes. Strømsalgsbransjen har i altfor stor grad blitt redusert til en mistenkeliggjort aktør. Jeg har de siste årene knapt sett én bransjeanalyse som ikke peker på regelbrudd eller risiko. Hvor er rapportene som viser den positive utviklingen uten at ordet «lurt» blir brukt flere ganger enn ordet «positiv opplevelse»? Den teknologiske utviklingen? Kundeverktøyene, fleksibiliteten og effektiviteten som er bygget opp over tid?

Vi må ta kontroll over narrativet. Jeg tror sterkt på at dersom bransjen blir fremstilt i et mer nyansert – og tidvis positivt – lys, vil vi også bli møtt med mer forståelse. Kanskje er det på tide å publisere en bransjerapport som faktisk løfter fram det vi får til?

Jeg vil gjerne komme med en advarsel. Under en lengre ferie på Kypros fikk jeg anledning til å snakke med flere lokale om strømprisene på øya. Der har de kun én aktør – statlig eid. Resultatet? Høye priser, lav innovasjon, trege prosesser og svært begrenset kundeinnflytelse. For å melde innflytting på en strømmåler må man møte opp fysisk på kontoret, med legitimasjon, husleiekontrakt – og ofte må huseier være med personlig. I tillegg må alle betale et depositum på 200 euro for å få strøm.

En venn av meg som bor på Kypros betaler 112 euro i påslag og avgifter på strømregningen sin – eksklusivt selve strømprisen og nettleien. Dette tilsvarer 1.362 kroner for to måneder – bare i gebyrer og påslag.

Kypriotene venter nå utålmodig på en liberalisering av markedet. Ironisk nok – mens vi her hjemme diskuterer om vi skal gå motsatt vei.

Det norske markedet er ikke perfekt. Men det fungerer. Og det utvikler seg – hver eneste dag. La oss forbedre det – ikke reversere det.

Kronikken ble først publisert hos EnergiWatch.