Konkurransetilsynet: Skriver i sitt høringssvar at innføring av Norgespris kan føre til økt strømforbruk blant husholdningene, høyere strømpriser, og reduserte insentiver til å spare på strøm og flytte forbruk til timer med lavere pris. Økt forbruk kan føre til flaskehalser i strømnettet og større prisforskjeller mellom ulike prisområder. Dette kan ha uheldige konsekvenser for konkurransen mellom bedrifter som benytter strøm som innsatsfaktor. Tilsynet påpeker i høringssvaret at kontantoverføringer til husholdningene ville vært et mer effektivt omfordelingstiltak enn Norgespris. Kontantoverføring forstyrrer ikke prissignalene i markedet, og gir heller ikke høyere støtte til husholdninger med høyere forbruk. Den opprettholder insentivene til å redusere forbruket når strømprisen er høy. Tilsynet understreker at dersom departementet velger å innføre Norgespris, bør forbrukstaket settes så lavt som mulig for å minimere de negative effektene. Et lavere forbrukstak vil også bidra til å redusere statlige utgifter knyttet til strømstønadsordningen.
Asbjørn Torvanger, Cicero Senter for klimaforskning: Mener at Norgesprisen forstyrrer prismekanismen i kraftmarkedet. Han hevder at ordningen reduserer insentivene for energieffektivisering og investering i fornybar energi, noe som kan undergrave langsiktige klimamål.
Tor Lilleholt, kraftanalytiker: Kritiserer regjeringens fokus på høye strømpristopper og mener at Norgesprisen kan føre til skjev omfordeling og hindre energieffektivisering. Han påpeker at prismekanismen fungerer, og at politiske inngrep kan skape ubalanse i markedet.
Morten Hagen, Capture Energy: Innføring av Norgespris handler ikke kun om å sikre en fast energipris, det begrenser kraftig mulighetsrommet for innovasjon og vekst i næringslivet.
NVE: Norgespris gjør sluttbrukermarkedet dyrere og mindre effektivt. Støtter forslaget om en «nødknapp» ved en anstrengt kraftsituasjon.
NHO: Advarer mot at Norgesprisen svekker insentivene til energisparing og kan føre til økt strømforbruk. De er bekymret for at næringslivet blir sittende igjen med regningen, spesielt i regioner med allerede lav kraftbalanse som Østfold .
Tekna: Norgespris gir ikke full forutsigbarhet for husholdningene og kan ha uforutsette konsekvenser. Mener konsekvensene av å innføre Norgespris er uklare og ber om mer utredning. Det er viktig å innhente mer kunnskap om hvordan Norgespris vil påvirke strømprisen, energibehovet, kapasiteten i strømnettet, energisikkerheten, og insentiver til energieffektivisering. Er bekymret for at forbrukstakene for husholdninger og fritidsboliger er for høye og at prisen for Norgespris er for lav, ber om en grundigere analyse av hvordan Norgespris vil påvirke husholdningenes strømregninger og støtteordninger til energieffektivisering. Er
Norsk Varmepumpeforening: Uttrykker bekymring for at Norgesprisen vil redusere salget av varmepumper og dermed svekke energieffektiviseringen.
Cicero og Volue Insight: Advarer om at ordningen kan svekke insentivene til strømsparing og investeringer i fornybar energi, samt føre til skjev fordeling der næringslivet får høyere strømpriser.
Thema Consulting: Anslår at Norgesprisen vil bli betydelig dyrere for staten enn regjeringens egne estimater. De advarer også om at ordningen kan svekke kraftsystemet ved å redusere insentivene for energisparing og øke strømforbruket.
Hafslund Celsio: Advarer om at Norgesprisen kan få katastrofale følger for fjernvarmesektoren. De påpeker at fjernvarmeselskaper må konkurrere med subsidiert strømpris, noe som kan undergrave deres økonomiske bærekraft. Selskapet har allerede tapt over 1 milliard kroner de siste tre årene på grunn av strømstøtten.
Nettavisen: Beskriver Norgesprisen som "ren populisme" og "penger på bålet". Han kritiserer ordningen for å være dårlig miljøpolitikk og dårlig fordelingspolitikk, og mener den kan føre til overforbruk og økte kostnader for næringslivet
NHH og Universitetet i Stavanger: Mener at Norgesprisen kan føre til sløsing med strømressurser og høyere priser for andre forbrukere, og at det er samfunnsøkonomisk ineffektivt.
Naturvernforbundet: Ber om en annen modell for å kompensere husholdningene for høye strøm- og fjernvarmepriser. Både strømstøtteordningen og Norgespris reduserer husholdningenes økonomiske insentiver til effektiv energibruk. Isteden bør det innføres en ordning som innebærer at staten betaler husholdningen et flatt beløp, uavhengig av faktisk forbruk, justert for prisen i det aktuelle prisområdet. Flere aktører har foreslått varianter av løsninger med flat tilbakebetaling. Dersom Norgespris innføres og strømstøtteordningen videreføres, ber Naturvernforbundet om at ordningene ikke skal gjelde for hytter, og at det innføres et makstak for støtte som er vesentlig lavere enn det laveste alternativet som er beskrevet i høringsnotatet. Ber i så fall også om at begge ordningene evalueres grundig våren 2026 og alternative ordninger utredes, slik at det kan gjøres endringer fra etterfølgende vinter.
Professorene Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl: Foreslår et alternativ der alle husholdninger får lik støtte, uavhengig av forbruk, for å oppmuntre til strømsparing og egenproduksjon av energi.
Regelrådet: Virkningen norgespris kan få på strømpriser og pristopper er kun svært kortfattet vurdert. Regelrådet mener dette er en svakhet ved utredningen. Det burde vært grundigere vurdert om forslaget kan påvirke etterspørselen for bedrifter som leverer produkter og tjenester innen energieffektivisering. Departementet har ikke vurdert alternative ordninger til norgespris. Det burde vært vurdert ordninger der husholdningene eksponeres for prissignaler og har insentiver til strømsparing. Utredningen er for kortfattet og overordnet sett i forhold til hvor omfattende forslaget er. Forslaget kan komme til å bremse teknologiutvikling som legger til rette for smartere strømstyring og energieffektivisering.
Energi og Klima: Mener at forslaget forbedres ved å sette tak på hvor mye subsidiert strøm husholdninger og hytteeiere kan kjøpe, noe som kan dempe negative fordelingsvirkninger og øke stimulansen til energieffektivisering.
Samfunnsbedriftene Energi og IKT: Uttrykker bekymring for at nettselskapene pålegges økt administrativt ansvar uten tilstrekkelig kompensasjon. De påpeker at nettselskapene må håndtere fakturering og kundebehandling knyttet til ordningen, noe som kan føre til økte kostnader og ressursbruk.
Eric Nævdal, professor ved Handelshøgskulen HVL, Høgskulen på Vestlandet: En rekke økonomer har advart mot denne ordningen siden den reduserer incentivene for redusert forbruk og energieffektivisering. Det er det sikkert mye korrekt i denne kritikken, men det er et annet problem som er mye mer bekymringsfullt: Ordningen truer potensielt stabiliteten i den norske overføringsnettet.
Stig Schjølset, leder i miljøorganisasjonen Zero: Er kritisk til norgesprisen, og mener at analysen fra Thema bekrefter at Norgespris vil svekke insentivene til strømsparing, fjernvarme, forbrukerfleksibilitet og alle de andre tingene vi trenger for å få et bedre energisystem.
For balansens skyld, avslutter vi med en positiv stemme på vegne av private husholdninger:
Huseierne: Tar til motmæle mot kritikken av Norgesprisen og mener at det ikke er grunnlag for å tro at ordningen vil føre til massiv sløsing eller null investeringer i energieffektivisering. De hevder at folk fortsatt vil ha insentiver til å spare strøm, selv med lavere priser
