Den beste måten å spare penger på strøm på, er å bruke mindre av det. Hvis olje- og energiministeren er bekymret for strømprisene, som han gir uttrykk for i Aftenposten forrige uke, og vil at vi skal ha grønn energi som konkurransefortrinn, vil det å se til vårt naboland være et godt sted å begynne.

For inneværende år har regjeringen vedtatt eller foreslått tiltak for om lag 22,3 milliarder kroner for å hjelpe folk å håndtere de høye strømutgiftene. På lang sikt kan ikke staten finansiere forbruk. Pengene bør i stedet brukes på grønne løsninger og effektivisering.
Selv om alle er for energieffektivisering og flere grønne løsninger, har det blitt vist lite vilje til handling. Uavhengig av regjeringsfarge, har energieffektiviseringen og omstillingen gått for tregt.

Likevel har historien vist at det er fullt mulig å drive grønn og effektiv politikk også i Norge. Det kan også gjøres for bygg. Gjennom krav har Norge kvittet seg med fyringsolje som oppvarmingskilde i norske bygg, og gjennom økonomiske insentiver er elbiler i full fart mot å ta over veiene. Dette kan også gjøres for bygg. 

Dagens tiltak retter seg mot 1 prosent
Førti prosent av vårt energiforbruk skjer i tilknytning til bygg, både bolig-, nærings- og industribygg. Nybygg representerer bare rundt 1 prosent av norsk bygningsmasse. Likevel er nesten alle tiltak rettet mot denne marginale prosenten. Den virkelige klimaeffekten oppnår vi først gjennom effektivisering av de resterende 99 prosentene. 

Tiltak som etterisolering, utbedring av dører og vinduer, ventilasjon med gjenbruk av varme og smarthusløsninger er lett tilgjengelige tiltak som ikke går utover komfort eller levestandard. Gjennom nye digitale løsninger er det mulig å fordele strømbruken bedre gjennom døgnet. Ny energiproduksjon nær hjemmet gjennom solceller, varmepumper og jordvarme kan frigjøre ny energi til strømnettet.

Kan spare opptil 10 prosent
Vi ligger langt bak Sverige i å utnytte solenergi. Økt støtte fra Enova, avgiftsfrihet og å gjøre det lettere for hus og borettslag å selge overskuddsstrøm kan få utviklingen til å skyte fart her også. Energieffektivisering i bygg kan redusere strømforbruket i Norge med inntil 13 TWh, nesten 10 prosent av Norges årlige forbruk. Det trenger ikke være vanskelig å få til. 

Det bør innføres minstekrav til energieffektivisering ved renovering av bygg, tilsvarende TEK-standarden for nybygg. Det ville hatt stor betydning for utviklingen av allerede eksisterende industri-, nærings- og boligbygg. Norge bør se til EU og “FIT for 55”-planen som inneholder klare tiltak for hvordan energieffektivisering av bygg kan skyte fart frem mot 2030. Et godt sted å begynne, er med de eldste byggene. Ved eierskifte bør det, med tilhørende investeringsstøtte, pålegges effektivisering. 

Bruken av solceller har fortsatt et stort uutnyttet potensial, og sammenlignet med vårt naboland er det ikke lagt like godt til rette for utbygging. Det er særlig tre endringer som kunne gjort at utviklingen vil skyte fart her også. Borettslag bør få samme avgiftsfrihet for strømproduksjon fra solceller på lik linje med andre boliger, det bør tillates å levere mer overskuddskraft til strømnettet, og Enova-støtten bør utvides til å dekke en større andel av investeringskostnadene. 

Det finnes penger
I år bruker staten nesten 10 milliarder i strømstøtte. Som et strakstiltak er det mulig å forstå. På lang sikt kan ikke staten finansiere strømforbruket.
Pengene bør i stedet brukes på energieffektivisering. Dette blir ikke siste gang strømprisen skyter i været. Den beste måten vi kan møte dette i fremtiden på, er å sette i gang effektiviseringstiltak nå. 

Næringslivet er klart, teknologi og løsninger er utprøvd, og kompetansen i arbeidsmarkedet finnes allerede – og ikke minst har Sverige vist at dette er mulig å få til. Nå må vi følge etter.