Siden våren 2023 har solkraftmarkedet for privathus falt over 70 prosent. Det er dramatisk og skjer i en tid hvor vi er på vei inn et massivt kraftunderskudd uten politiske tiltak som kan gjøre noe med det. I verste fall må både klimamål og grønn næringsutvikling settes på vent – i tillegg til at folk må venne seg til adskillig høyere strømregninger.

I løpet av høsten har vi fått flere meldinger om bedrifter som enten har kuttet ut eller kraftig redusert sin satsing i solkraftmarkedet med det resultat at mange dyktige arbeidstakere nå er på leting etter en ny jobb.

Årsaken til kollapsen er sammensatt, men handler om rammevilkårene for grønn kraftutbygging på hustak i bygd og by. De siste par årene har regjeringen truet husholdningene med solskatt, den har redusert Enova-støtten og den har økt strømstøtten. Sånn sett bør ingen være overrasket over kollapsen i solcellemarkedet.

Vi mener regjeringen må gjøre mer for å motivere folk og bedrifter til å investere i solcellekraft. Stortinget har tross alt gitt regjeringen en marsjordre; legg til rette for at det produseres 8 TWh solkraft innen 2030. Det er litt under strømforbruket til Oslo i løpet av et år. Og i budsjettenigheten mellom Ap, Sp og SV er det heller ikke lagt inn noe kraftløft for solkraft.

Det viktigste nå er å få på plass bedre og mer forutsigbare støtteordninger, både til husholdninger og næringslivet. Så må vi få på plass et regelverk som gjør det mulig å dele overskuddsstrøm med naboene. Og så må vi endre innretningen på strømstøtten, slik at de som investerer i solceller ikke blir straffet økonomisk.

Per i dag har vi solceller på omlag 30 000 tak. Skal vi nå målet om å produsere 8 TWh må vi få sollcellepanelene ut av lagrene og opp på 250 000 tak. I løpet av de neste seks årene må vi altså produsere 10 ganger så mye solenergi som vi gjør i dag.

Vi heier på regjeringen og ønsker at de lykkes, men de må ville det selv. Først når de tar grep og levere en politikk som løser problemet får vi solkraftmarkedet opp på bena igjen.