Behandlet over 200 forslag til krav i neste års tariffoppgjør

Nær 100 delegater med stemmerett og et knippe observatører gjennomførte fem lange og hektiske dager i Østfold-byen, hvor forslag, innlegg, viktige diskusjoner og vedtak sto på programmet – og hele 200 innkomne forslag ble behandlet. 

– Ja, engasjementet var stort og diskusjonene var både mange og givende. Vedtakene på konferansen vil ligge til grunn for forhandlingsutvalgets arbeid med å utarbeide krav som skal fremmes i tariffoppgjøret i 2026, sier Garberg. 

Tariffoppgjøret i 2026 er et hovedoppgjør, noe som betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men om hele innholdet i tariffavtalene. Det innebærer blant annet:

• Rettigheter til fri og velferdspermisjoner 
• Arbeidsmiljø og HMS 
• Arbeidstid, reisebestemmelser og andre viktige vilkår 

–Det er mange punkter i tariffavtalen som ikke utgjør kostnader for arbeidsgiverne, men som for oss er prinsipielt viktig. En av de store konfliktsakene, er at flere bedrifter har begynt å nekte de tillitsvalgte innsyn i de ansattes lønn. Det gjør av fagforeningen ikke får oversikt over hva de ansatte tjener, samt at de ansatte ikke vet hva de har krav på. Det må ikke rakettforskning til for å forstå at årsaken til disse bedriftsledernes holdninger er at de ønsker å gjøre de tillitsvalgtes jobb vanskeligere, og så er det jo grunn til å tro at de har noe å skjule. 

– Det er en kontinuerlig kamp til å få bedriftene til å følge de avtalene som er inngått i tariffavtalen. 

Medlemmene bestemmer

Tariffprosessen i EL og IT Forbundet er demokratisk og involverer medlemmene på flere nivåer: Gjennom klubbene sender medlemmene innspill til fagforeningene og distriktene. Fagforeningene og distriktene koordinerer innspillene fra klubbene og velger representanter til LTK-ene. I vår ble det avholdt distriktstariffkonferanser i Oslo, Rogaland og Agder, som et startskudd på prosessen fram til oppgjøret i 2026.  

På landstariffkonferansene drøftes innspillene fra distriktene og fagforeningene. Det utformes en tariffpolitisk uttalelse som legger føringer for kravene som skal fremmes i hovedoppgjøret. Uttalelsen sier også om konferansen mener det skal være forbundsvise eller samordnede oppgjør. Dette sikrer medlemmene innflytelse på hvilke krav som fremmes.  

– Landstariffkonferansen er mer enn bare en konferanse – det er en mulighet for deg til å påvirke hvordan arbeidslivet ditt skal være, sier leder i EL og IT Forbundet, Geir Ove Kulseth.    

Gjennom innspill via klubbene kan medlemmene være med å forme kravene som forbundet tar med inn i forhandlingene. Det handler om medlemmenes rettigheter, lønn og arbeidsforhold og det er viktig at tariffavtalene reflekterer faktiske behov og utfordringer i bransjene. 

– Når du engasjerer deg, bidrar du til et sterkere fellesskap og bedre vilkår for alle, sier Kulseth.   

Lavest organisasjonsgrad i Oslo

Hvordan er det så med interessen for det fagpolitiske arbeidet i elektrobransjen? Jo, relativt bra, mener Eystein Garberg – men legger raskt til at det fortsatt er en jobb å gjøre for å få med enda flere inn i det organiserte arbeidslivet. I tillegg spriker det stort mellom de ulike fylkene, med Oslo som «verstingen». 

– I Oslo ligger organisasjonsgraden på rundt 40 prosent, mens den eksempelvis i Trøndelag er dobbel så høy.  

At Oslo-regionen ligger såpass lavt, begrunner han blant annet med den omfattende bruken av innleie av arbeidskraft via bemanningsbyråer før innleieforbudet ble innført 1. april 2023 for Oslo, Østfold, Vestfold, Akershus og Buskerud. 

– Det har vært en positiv utvikling etter at forbudet tro i kraft, som jeg er sikker på vil fortsette i tiden framover. Vi vil jobbe for at forbudet blir gjeldende for hele landet, men jeg har vel ingen stor tro på at det vil skje med den sammensetningen vi har i dagens regjering. 

Fortsatt et stridstema

Garberg kan også fortelle at akkordarbeid i elektrofagene er et hyppig diskutert tema på arbeidstakersiden. 

– Ja, det er ønskelig med mer akkordarbeid, i en tid med stadig strammere tidsrammer – som kan gå utover kvalitet og HMS-fokuset. Vi er tydelige på at en godt planlagt og tilrettelagt akkord vil gi en mer effektiv byggeplass, og med det gi en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Selv om det er en bestemmelse i tariffavtalen som sier at ingen kan nekte for at det skal jobbes akkord, opplever vi arbeidsgivere som truer med kollektiv avstraffelse og slutt på bonusutbetaling dersom noen forsøker seg på akkordjobbing. 

– Det er med andre ord fortsatt mye å kjempe for – og jo flere vi er, desto sterkere står vi. Derfor har vi alltid fokus på at flere lønnsmottakere skal organisere seg, og at flere elektrobedrifter skal tegne tariffavtale!