Flere nasjonale trussel- og risikovurderinger de siste årene peker på energi som en stadig viktigere del av samfunnssikkerheten. Samtidig er Oslo-regionen blant områdene i landet som er mest avhengige av kraft som produseres andre steder. Det reiser et viktig spørsmål: Hva skjer dersom deler av kraftsystemet blir satt ut av spill?

Oslo-regionen er avhengig av kraft utenfra

Oslo, Akershus og Østfold utgjør et av Norges største underskuddsområder for kraft.

Ifølge en analyse gjennomført av THEMA Consulting Group for Akershus Energi har regionen et kraftunderskudd på om lag 18 TWh. Store deler av energibehovet må derfor dekkes gjennom import fra sentralnettet, særlig i vinterhalvåret.

Til daglig fungerer dette godt. Men dersom overføringskapasiteten reduseres som følge av tekniske feil, sabotasje eller andre ekstraordinære hendelser, øker risikoen for at etterspørselen ikke kan møtes fullt ut. En slik situasjon vil i dag kunne innebære rasjonering av strøm.

Energiforsyning som sikkerhetsspørsmål

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker på at energiinfrastruktur i økende grad må betraktes som samfunnskritisk sikkerhetsinfrastruktur.

Erfaringene fra krigen i Ukraina viser hvordan kraftforsyningen kan bli et strategisk mål, og at angrep kan rettes mot både produksjonsanlegg, nett, transformatorstasjoner og personell. Dette stiller nye krav til beredskap, reparasjonsevne og samarbeid på tvers av sektorer.

Oslo-regionen har samtidig en høy konsentrasjon av myndigheter, næringsliv og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Konsekvensene av et langvarig bortfall av strøm vil derfor kunne ramme langt mer enn selve kraftsystemet.

Hva kan redusere sårbarheten?

For å undersøke hvordan regionen vil påvirkes dersom viktige forbindelser forsvinner, har THEMA analysert et scenario der halvparten av importkapasiteten til Oslo-regionen blir utilgjengelig.

Resultatene viser at det kan oppstå betydelige effektunderskudd i enkelte vinterperioder dersom dagens system blir utsatt for en slik belastning. Samtidig peker analysen på flere tiltak som kan styrke forsyningssikkerheten.

Særlig lokal vindkraft bidrar til å redusere kraftgapet i vintermånedene. Men produksjon alene er ikke nok. Batterier kan lagre energi til perioder med høyt forbruk, mens fjernvarme kan redusere behovet for elektrisitet når presset på systemet er størst. På sommeren kan også solkraft spille en viktig rolle i kombinasjon med batterilagring.

Det mest interessante funnet er kanskje at ingen av løsningene fungerer best alene. Det er samspillet mellom lokal kraftproduksjon, energilagring og fleksibilitet som gir størst effekt.

En bredere energidebatt

Behovet for mer fornybar energi vil fortsatt være en sentral del av energiomstillingen. Samtidig viser både sikkerhetsvurderinger og kraftanalyser at energidebatten i økende grad også handler om beredskap.

Spørsmålet er ikke bare hvordan vi skaffer nok energi, men hvordan vi bygger et energisystem som tåler uforutsette hendelser og kan opprettholde viktige samfunnsfunksjoner også i krevende situasjoner. Analysen peker på at lokal energiproduksjon, fleksibilitet og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser kan bli en viktig del av svaret.

Her kan du lese rapporten fra THEMA Consulting.

Kilde: Akershus Energi