Når bruk av bestillingsverktøy med prissammenligningsfunksjon skader lønnsomheten!

Det jeg derimot ser, er mye uklok bruk av denne type verktøy. Hos mange håndverkere er prissammenliknings-funksjonen blitt styrende, en mellomstor serviceordre blir splittet opp i flere mindre ordrer for prisoptimalisering. For mange er dette blitt viktigere, enn å se på på total kosten for håndtering av kjøpet. Dette inkludert kontroll av flere- ordrer, pakksedler, fakturaer og bokføring, samt den generelle oppfølging og mottak av sendingene. Her brukes det tid på ikke verdiskapende aktiviteter.

I mange bransjer har snitt ordreverdien gått ned de siste årene. Ser man på median ordreverdien er situasjonen mer alvorlig, da kan ordreverdien være halvparten av verdien på VG sin handlekurv, som ligger mellom 3500 og 4000 kr. Det som ofte skjer er at det som er en «normal» serviceordre på 6000 kr, kan bli fordelt på tre grossister. Dette er ugreit for både håndverker og grossist, men man forstår ikke de konsekvensene dette har. Det ene er at dette påvirker produktiviteten i eget firma og bransjen, Det andre er miljøpåvirkningen, ved at det sendes flere små sendinger fra flere grossister for å erstatte en normal serviceordre, samtidig øker også CO2 avtrykket.

Folk synes å forstå at det kan være noe mer jobb med mange småordrer. De fleste ser nok ikke for seg at dette påvirker firmaets lønnsomhet, å kommunisere dette kan fort bli teoretisk og vanskelig å forstå. 

I 2009 ble det gjort en studie av ca. 300 håndverkere (gruppen var rimelig homogen) for å teste hypotesen om at det var en sammenheng mellom håndverkerne sin lønnsomhet og deres adferd. Halvparten av håndverkerne hadde rasjonell adferd. Den andre gruppen hadde en lite rasjonell adferd, som blant annet kom til uttrykk i mange små ordrer.

Ved sjekk mot firmaene sine regnskaper i Brønnøysundregisteret, var det tydelig at gruppen med rasjonell adferd hadde den klart beste lønnsomheten. En oppdatering i 2021 bekreftet resultatet fra 2009.

Hva betyr en nedgang i snitt ordreverdi for grossisten? En nedgang i snitt ordreverdi på 10%, vil for grossisten gi et produktivitetstap på 8-10%. Det må jobbes mer for å få samme omsetning! Mange har møtt denne utfordringen med investeringer i automatisering av lager/logistikk området, uten at dette har bedret lønnsomheten. Det som er oppnådd, er man unngår en svekkelse av produktiviteten, men til høye investeringskostnader. Den forventede produktivitetsøkningen, som ofte er begrunnelsen for denne type investeringer, ser selskapene ikke noe til.

Frakt er et område hvor konsekvensen av denne adferden blir mest tydelig. Det var eksempler på at en normal serviceordre ble splittet på tre grossister. Dette betydde at tre lastbiler leverer på samme adresse til samme tidspunkt, hver med en leveranse på ca. 2000 kroner. I vår analyse var det fokus på effekten i forhold til kostnader og lønnsomhet, effekten i forhold til miljø ble ikke vurdert.

Uklok bruk av bestillingsverktøy med prissammenligningsfunksjon bidrar til en generell kostnadsøkning i hele verdikjeden, mange håndverkerne har fått en adferd som svekker egen lønnsomhet. Innkjøpskjedene/lagene har en viktig rolle i dette. De har hatt en svært viktig funksjon ved at de gjennom sin innkjøpsmakt har bidratt til at små- og mellomstore håndverkere kunne få materiell til konkurransedyktige priser, de bør også kunne bidra til å ivareta medlemmene sin totale lønnsomhet knyttet til innkjøpsprosessen.

Noen innkjøpskjeder har nok forstått de negative sidene ved utviklingen de siste årene for egne medlemmer, jeg ser nå at betingelser som «Fri frakt ved kjøp over xxxx» kommer. Dette gir kundene et insentiv til mer rasjonell adferd, spørsmålet er om ikke beløpsgrensene bør settes høyere.

Fokus her har primært vært lønnsomheten til håndverkeren, men dette er nok en av flere faktorer som bidrar til at byggebransjen ikke har sett de store produktivitetsforbedringene.

Det er viktig at håndverkerne blir bevisst på at egen adferd, påvirker egen lønnsomhet.