Susann bygger kvinnenettverk i nord

I dag jobber Susann som prosjektingeniør hos El-Teams avdeling på Sortland, og sier hun stortrives både i bedriften og med arbeidsoppgavene. En viktig faktor for trivselen og det gode arbeidsmiljøet, tillegger hun nettopp at bedriften har vært bevisst på å rekruttere både menn og kvinner i ulike roller.  

- Det gjør noe med dynamikken og samholdet, og burde vært en selvfølge i alle bedrifter. Nettopp rekruttering og ikke minst å beholde de kvinnene som allerede er i faget, vil være hovedfokuset til nettverket.

Arbeidet med å etablere «Kvinnenettverk i Nord» startet etter initiativ fra Susann, og er helt i startfasen.

- Jeg er så heldig at jeg har kanaler inn mot Nelfo, og nevnte i fjor høst behovet for et kvinnenettverk her i landsdelen for Trond-Morten Røst, daglig leder i Nelfo Nord. Han var umiddelbart på ballen, og rett før jul begynte vi å organisere arbeidet i spann med Nelfo Nord og El- og IT i Nordland. Sammen ble vi enige om å starte med en kvinnekonferanse i Nordland i løpet av 2024 for å etablere nettverket. Jeg håper og tror at vi raskt skal få et fotfeste, og at nettverket vil spre seg til hele Nord-Norge.

Susann skal ha et innlegg om nettverksbyggingen under Nelfos opplæringskonferanse i Bodø 6. og 7. februar, og de involverte vil samtidig passe på anledningen til å gjennomføre et møte i arbeidsgruppa. De er også i gang med å skrive søknad om ELBUS-midler.

- Interessen og positiviteten har vært veldig stor i de foraene jeg har fortalt om planene, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal lykkes med dette. Sør for Trondheim har man kommet et stykke lenger med nettverksbygging for kvinner enn i nord, det forspranget må vi sørge for å hente inn.

Hun påpeker at avstandene er veldig store i den nordlige landsdelen, som gjør behovet for et slikt nettverk kanskje enda større. 

- Spørsmål om graviditet er eksempel på et viktig område som berører kvinner, og som det for mange kan være vanskelig å ta opp med sine mannlige overordnede. Mange kvinner sitter alene på oppdrettsanlegg eller mindre bedrifter i utkantstrøkene, som ikke har noen slike kanaler å forholde seg til. Da føler man seg fort alene.

- Jeg mener det også er viktig å skape kjente fjes og forbilder i bransjen, slik at kvinner oppdager at det er mange muligheter. Kanskje montørene ser at det går an å bli prosjektleder eller daglig leder eller installatør. Jeg er selv ganske fersk i stillingen min, og vet ikke om noen andre kvinner i samme rolle. Vi er så få i bransjen at vi må skape relasjoner på tvers av bedrifter og stillinger. Samtidig er det viktig at også menn tar tak i denne problemstillingen, og at de ser at engasjementene har en positiv virkning.

- For vi snakker om tiltak som skal bedre rekrutteringen, som både enkeltbedrifter og en samlet bransje nyter godt av.

Susann vokste opp i Harstad, og har alltid hatt teknisk interesse og likt praktisk arbeid, forteller hun.

- Jeg satte opp hjemmekinoanlegg og mobiltelefoner for mine foreldre og besteforeldrene og var IT-ansvarlig for familien. Jeg forsto tidlig at jeg hadde et visst talent for den slags oppgaver, og det var naturlig for meg å velge yrkesfag framfor den teoretiske utdanningsveien på videregående. Selv om de aller fleste jentene i min omgangskrets satset på helsefag og studiespesialisering, lå ikke det for meg. Jeg hadde alltid stått sammen med pappa når han snekret og la fliser og gjorde annet håndverksarbeid hjemme – og hadde dermed det praktiske elementet inne.

Mestringsfølelsen hun fikk da hun var utplassert hos en elektrobedrift i hjembyen, fjernet siste rest av tvil.

- Å legge opp eget anlegg og deretter få trykke på lysbryteren og se at det fungerer, gjorde noe med meg. Det var ekstremt gøy. 

Hun ble riktignok «advart» av skolens rådgiver om at elektro innebar mye matematikk, og at det kanskje ikke var noe for henne – men valgte heldigvis å ignorere det.

- Vi var fire jenter som valgte grunnleggende elektro. Etter det første året, var vi to som gikk videre til el-energi. Da vi skulle ut i læretiden, valgte den andre jenta energimontørfaget, slik at jeg var eneste hunkjønn i kullet som tok elektrikerutdanning. Jeg er sikker på at mange jenter søker seg inn på andre linjer fordi dette er en mannsdominert bransje. Og det er unektelig vanskelig å komme innenfor hos de etablerte miljøene til «Gutta krutt».

Susann tok læretiden hos Harstad Elektro, hvor hun også fikk fast ansettelse etter at fagbrevet var i boks.

- Jeg fikk prøvd seg på en rekke ulike prosjekter, og fant fort ut at jeg trivdes best med boliger, for der spilte også estetikken inn. Jeg har alltid vært opptatt av lys som et miljøskapende designelement.

Hun bestemte seg imidlertid snart for at hun ikke skulle bli gammel som elektriker, og satte seg på skolebenken igjen etter sommerferien 2018. Denne gangen som ingeniørstudent i fornybar energi ved Universitetet i Agder (UiA).

Drøye tre år senere hadde hun en bachelor i emnet.

- Det var ekstremt mye matte, men jeg kom meg igjennom. Men samtidig var jeg klar på at jeg ikke orket ytterligere skolegang for å ta en mastergrad. Jeg ville raskt ut i arbeid.

Hun brukte sin profil på LinkedIn til å annonsere at hun var på jobbsøk, som ble fange opp av EL-Team AS. Daglig leder Mats Røkenes tok kontakt, og snart var hun en del av teamet på Sortland. 

- El-Team er «sinnssykt» innovative, som trigget meg veldig. Jeg flyttet til Sortland, to timers kjøretur unna Harstad, og har aldri angret et sekund.

Etter en periode som trainee, har hun nå jobbet ett år som prosjektingeniør og prosjektleder. Det vil si daglig planlegging og prosjektledelse helt fra tegnings-arbeid til FDV er levert.

- Jeg har levert flere ulike prosjekter, og for tiden er det bygging av Lødingen transformatorstasjon, hvor vi har el-entreprisen, som har hovedfokus. Man blir aldri utlært i denne bransjen, og jeg bruker enhver anledning til å snakke varmt om viktigheten av å ha et fagbrev i bunnen.

- Derfra ligger verden åpen for deg!