Ny IP-basert teknologi gir helt andre muligheter for automasjon

BS Teknikk har siden 1986 jobbet med prosjektering, programmering og installasjon av feltkomponenter for et bredt spekter av automatikkløsninger og styringssystemer.

– Grunnleggerne av selskapet benyttet Johnson Controls som leverandør av automatikk-komponenter fra etableringen i 1986. Siden den tid har vi vært opptatt av å finne det beste av ny teknologi, jobbe raskt og riktig, samt følge standarder i prosjektene. Gjennom årene har vi utviklet alt fra produkter som reduserer behovet for tavleutstyr til Clima Connect, en «plug-and-play»-løsning for ventilasjonsanlegg. I den forbindelse utviklet vi også en strømførende kommunikasjons-plug for ventiler fra Belimo, før POE kom på markedet. Innovasjon er alltid gøy, sier hun.

Børsand er utdannet sivilingeniør bygg og konstruksjonsteknikk fra NTNU. 

Selv om flere av komponentene som ble utviklet på slutten av 80-tallet er erstattet av nye løsninger, får selskapet fortsatt forespørsler om de gamle løsningene.

– De første komponentene som vi utviklet på 80-tallet er ute av produksjon og er blitt overtatt av nye løsninger. Det hender allikevel at vi får bestillinger på slike komponenter fra lager, noe som er litt morsomt. Vi er alltid opptatt av å søke etter det neste og å finne prosesser som kan gjøres enklere, smartere eller bedre. Jeg føler det er en del av historien vår.

– Vi har også jobbet mye med Kiona IWMAC sitt webbaserte toppsystem. Det begynte med at vi traff Kiona mens de jobbet med en leveranse av systemer for kjøledisker i dagligvarebransjen. Vi så at vi kunne tilpasse teknologien til byggebransjen og har siden 2013 levert dette systemet, flere år før andre begynte å snakke om webbaserte toppsystemer. Som et lite selskap kan vi raskt finne og utvikle gode løsninger, sier hun.

Børsand forteller om at ny IP-basert teknologien gir helt andre muligheter for automasjon.

– Tidligere brukte man I/O moduler på undersentraler med masse inn- og utganger. Ved ombygging av slike systemer må eksempelvis en elektriker trekke kabler fra en pumpe til styringsskapet og PLSen for å kunne starte den. Men om man gir et startsignal til pumpa, vet man ikke om den faktisk går, vi vet bare at vår automatikk fungerer. Om pumpa er ødelagt er det vanskelig å oppdage det med en I/O-basert løsning. Ombygging av gamle systemer medfører også at alt av følere må gå på I/O tilbake til skapet, noe som gir veldig mye kabler og begrenset med informasjon utover start/stopp og feil. Vi ser fortsatt I/O-baserte løsninger i bruk i dag, men i mye mindre utstrekning.

– I dag har komponentene og intelligente systemer ute i felt mer data og bruker IP-kommunikasjon. Det gjør at vi får start/stopp, feil, pådrag, vannmengder og temperatur. Vi har energiventiler som leser glykol-nivå i vannet, luftbobler i vannet, og følere på tur/retur på vannet for å optimalisere energien på kursen. Alle disse dataene er ute i felt, i stedet for å trekke alt tilbake til styringsskapet. I dag er det bare en enkel kommunikasjonskabel som går tilbake til nærmeste svitsj eller direkte til styringsskapet for å få oversikt over hele anlegget. Vi kan ha rundt 60 datapunkter fra én energiventil.

– Dagens systemer har også en smartere regulering av ventiler, noe som gjør at vi kan regulere på energi, effekt og mengde i systemet. Om en rørlegger sier vi skal ha en spesiell mengde vann kan vi regulerer ventilen på antall kubikkmeter, siden den kan kompenserer for trykkforskjellene på anlegget. Desto mer data vi har, jo mer energieffektivt kan vi regulere anleggene.

– Tidligere sendte vi bare startsignal til pumpene, nå får vi informasjon om at den har startet med data om omdreiinger og hvor mye vann som er i systemet. Da kan vi få alarmer på avvik og iverksette tiltak for å stoppe det som ofte er «energityver». Det gjør også at vi kan gå tilbake i data for å optimalisere anleggene, sier hun.

Børsand forteller at selskapet blir engasjert på forskjellige måter i prosjektene, men at de i økende grad jobber direkte som rådgiver mot byggherre.

– Tidligere jobbet vi nesten utelukkende mot entreprenører, men i dag kan vi også ha rollen som rådgivere direkte mot byggherre. Det betyr at vi i stedet for å få en beskrivelse utarbeidet av andre, lager vi den selv og er med på å velge løsninger. Det er ofte et spørsmål om kost-nytte vurderinger og det er mange andre vurderinger rundt hva man får igjen med å oppgradere til eksempelvis en smart pumpe. Det handler om å se på hva man trenger av data på kursen, eller om man får det fra andre steder. Det betyr at man må kartlegge hvilke investeringer som gir mest nytte. Når vi får en ferdig beskrivelse, er det ofte vi foreslår forbedringer. Om vi kommer for sent inn i prosjekter kan man miste verdien av hva en oppgradering kunne gitt.

– Vi har også flere prosjekter hvor vi jobber direkte mot byggherre med befaring, beskrivelse og gjennomføring. Vi har nå prosjekter hvor vi er totalentreprenør og tar med oss andre fag, blant annet ventilasjon, rør, elektro, automatikk og SD. Dette er nytt de siste årene og handler om å være best sammen med de andre fagene. Vi må sørge for at alle fagene har et godt underlag og at vi spiller på lag. Om noe ikke blir gjort riktig i felt vil ikke automatikken fungere. Det gjør at alle fagene er avhengig av hverandre, sier hun.

Hun forteller at selskapet jobber på forskjellige måter overfor kundene.

– Vi har alltid opplæring og overlevering av systemene. Vi har mange faste kunder som er kjent med systemene, men ønsker opplæring av styringen av anleggene. Noen ganger er vi med etter overlevering, mens andre prosjekter har vi serviceavtale med kontroll av komponentene i felt og service på SD-anlegg. Vi oppdager veldig mye gjennom SD-anlegget og kan hjelpe kunden med å finne energibesparende tiltak. Om kunden får nytt driftspersonell får de opplæring av oss for å finne «energityver» aller andre avvik. Det handler om å hjelpe kundene med å bruke systemene på best mulig måte.

– Siden vi jobber i samme verktøy og har tilgang på både toppsystem og anlegget, ser vi det samme som driftspersonell. Det gir mange fordeler at vi ser på det samme systemet og kan gjøre de samme handlingene, sier hun

Børsand peker på flere områder hvor teknologien vil forbedres i årene som kommer.

– IP og intelligente komponenter i felt er ikke spesielt nytt lengre, men det er fortsatt mange som ikke kjenner mulighetene med teknologien. I årene som kommer tror jeg vi vil se standardisering av komponenter og at nye komponenter vil overta for andre. 
Hun peker på bruk av midlertidig løsninger under ombygging som et annet spennende område.

– I dag bruker vi energiventiler som gir midlertidig styring under ombyggingen. Under rehabilitering handler det om å få kortest mulig nedetid for leietakerne. Jeg tror slike smarte komponenter vil videreutvikles og få en viktigere rolle i årene som kommer.

– I dag bruker vi både kabel og trådløse systemer avhengig av byggets forutsetninger. I årene som kommer tror jeg vi vil i større grad vil bruke trådløse systemer. Vi ser også på smartbygg-løsninger som bruker AI-styring på inneklima. Når man får veldig mye data, blir det viktig å bruke AI for å utnytte de best mulig. Det handler om hvordan AI og automatikk kan fungere sammen.

– Et annet spennende områder er innhenting av data for å gjøre vurderinger av ulike løsninger. Tidligere var SD-anlegget noe av de siste man installerte under ombygging. I dag har vi prosjekter hvor vi går inn med SD-anlegget først for å se hvor man kan gjøre forbedringer. Da bruker vi data fra eksisterende anlegg, EOS og toppsystem for å gjøre vurderinger før man gjør ombyggingen. Jeg tror også dette er noe vi vil se mer av fremover, avslutter Børsand.