Smarte grep for å redusere strømregningen

Snart skjer det igjen: Vinterkulda legger seg over by og land, samtidig som strømprisene stiger. Mange lurer på hvordan de kan redusere strømregningen sin.  Kanskje velger man å slå av varmeovnen og heller fyre i vedovnen, selv om det kan bety å stå opp til iskaldt hus.

En annen mulighet er å flytte strømforbruket sitt bort fra de dyreste timene.

– Det er mulig for husholdningene å tilpasse strømforbruket sitt etter prisen på strøm, og dermed redusere sine strømkostnader. Slik tilpasning har i tillegg noen gode effekter i kraftsystemet, sier forsker ved Statnett og NTNU, Matthias Hofmann.

Å unngå de høye toppene i forbruket er ikke bare en fordel for nordmenns strømregninger, men også for kraftsystemet som helhet. Reduserte forbrukstopper kan bidra til at man unngår at kapasiteten i strømnettet blir sprengt når det er høyt forbruk om vinteren.

Ofte er det slik at strømprisen er høy når forbrukstoppene inntreffer. Vannkraftprodusentene må passe på at de har vann nok i magasinene til å dekke behovet til enhver tid. Derfor skrur de prisen opp når vannstanden i magasinene synker.

Strømprisene fungerer nemlig som et signal som reflekterer knapphet både i nettet og produksjonskapasiteten, og er et viktig bidrag for å balansere kraftsystemet. Produksjon og forbruk av strøm må alltid være i balanse.

Når produksjonen er lav og forbruket høyt, er prisene høye for å gjøre det lønnsomt å øke produksjonen og redusere forbruket. Og omvendt.

– Forbrukere som reagerer på prisene ved å bruke mindre strøm, bidrar til å holde forbrukstoppene nede. Det gjør igjen hele kraftsystemet billigere ved at man trenger mindre produksjon fra dyre kraftverk som produserer kun i korte perioder, sier Hofmann.

En annen positiv effekt er at belastningen på strømnettet reduseres.

Strømnettet må være dimensjonert for å ta unna i de timene når forbruket er aller høyest. Når forbrukstoppene blir mindre, synker også behovet for nettinvesteringer.

– Husk at det er vi som forbrukere som til slutt betaler for utbygging av nettet. Et mer effektivt kraftsystem er derfor noe vi alle sparer penger på, sier Hofmann.  

Norge er et land som skiller seg ut ved at de fleste husholdningene har strømkontrakter som baserer seg på spotpris. Det betyr at strømprisen varierer fra time til time. I nesten alle andre land har kundene fastpriskontrakter, forteller forskeren.

I tillegg har alle norske strømkunder en smartmåler som registrerer strømforbruket fra time til time. Slik blir strømregningen basert på når på døgnet man har brukt strømmen og til hvilken pris den hadde akkurat da. I stedet for å beregne en gjennomsnittspris.

Det gjør at norske forbrukere får fordelen av å redusere forbrukstoppene direkte på sin egen strømregning.

Hofmann har gjennom forskningssenteret CINELDI, forsket på hvordan nordmenn reagerer på variasjoner i strømprisene. Bryr norske husholdninger seg om at prisen går opp? Reduser de forbruket i de timene på døgnet når strømmen er aller dyrest? Hvor mye bidrar det til å avlaste strømnettet?

For å finne ut av dette gjennomførte han et priseksperiment med norske husholdninger.

I iFleks-studien inviterte forskerne husholdninger over hele landet til å delta i priseksperimentet, der de fikk kunstige priser gjennom et par vintermåneder.

– Så ga vi dem veldig god informasjon. Vi sendte dem tekstmeldinger, der vi fortalte at prisene ville bli høye neste dag, og når. Vi ga dem også informasjon om hvor mye penger de kunne spare om de reduserte forbruket så og så mye. Så måtte de selv gjøre noe manuelt, som å fyre i ovnen eller endre tidspunktet for når de skulle lade elbilen.

Resultatene viste at halvparten av husholdningene reagerte på prisendringene og gjorde noe for å redusere strømforbruket i timene med høy pris.

– De fikk informasjon om hva det hadde å si i kroner og ører. Da fungerer det.

I 2022, da Hofmann var ferdig med priseksperimentet, gikk Europa inn i en strømkrise. Reduserte gassleveranser fra Russland førte til en kraftig prisøkning på strøm, noe også norske strømkunder fikk kjenne på kroppen. Ingen drømmesituasjon for strømkundene, men det ga Hofmann mulighet til å studere om nordmenn endret forbruket sitt i det virkelige liv, og ikke bare i eksperimentet.

– Da så vi at så mange som 80 prosent av husholdningene gjorde tiltak, sier Hofmann.

Til tross for dette viser forskningen at det er få som benytter seg av muligheten til å tilpasse strømforbruket varierer fra time til time.

– Vi ser at de fleste husholdningene forholder seg til endringer i strømprisene på mer langsiktig basis, fra uke til uke eller fra måned til måned. De senker innetemperaturen og bruker på den måten hele tiden litt mindre strøm, fordi gjennomsnittsprisen i perioder er høy. Men de følger i mindre grad med på timesprisen dag for dag, sier Hofmann.

Om strømbruken kan automatiseres, slik at en del av forbruket flyttes bort fra høypristimer uten at man selv må gjøre noe, er det særlig mye å hente.

– Folk som hadde elbiler med automatiske smartladere, reduserte forbruket sitt i snitt med 16 prosent i høypristimene. Men vi så også at folk som var opptatt av å unngå dyre timer og styrte elbil-ladingen manuelt, klarte å redusere forbruket med mellom 11 og 13 prosent.

I motsatt tilfelle for elbileiere som ikke brydde seg om prisen og ladet når de hadde lyst, ble forbruket redusert med bare fem prosent.

– Det viser potensialet i automatisk styring. Men det krever en investering som koster penger. God informasjon om fordeler og ulemper for ulike løsninger er viktig for at folk skal kunne ta gode og informerte valg om hva som lønner seg best for dem.

– Hvis det skulle vise seg at den smarte laderen alltid lønner seg, så kunne vi kanskje sette krav om at alle nye elbilladere skal være smarte. Slik at vi unngår at folk velger en mye dårligere løsning, foreslår Hofmann.

Han har også sett nærmere på hvordan lavinntektsfamilier reagerer på høyere strømpriser.

– Det blir gjerne sagt at de som har lave inntekter, har mindre mulighet til å gjøre noe med strømforbruket sitt. At de ikke er fleksible. De har kanskje ikke en elbil som kan brukes til å flytte strømforbruket til billigere timer. Men jeg så ingen forskjell mellom husholdninger med lav inntekt, og andre. De er like fleksible og bruker muligheten til å redusere strømregningen i like stor grad.

Hofmann så også at husholdningenes respons på prisendringene var «enten/eller». Stort sett reagerer folk på informasjon om at «nå er det dyrt», eller «nå er det billig». Men de reagerer i mindre grad på informasjon om hvor mye dyrere eller billigere strømmen er på de ulike tidspunktene.

Hans råd er derfor å gi kundene enda bedre informasjon.

– Slik informasjon kan deles på mange måter. Man kan f.eks. sende ut push-varsler, meldinger som dukker opp på smarttelefonen når prisene endrer seg, med forslag til tiltak man kan gjøre, og hvor mye man kan spare i kroner og øre.

Slike løsninger er allerede tilgjengelig som tjenester hos flere strømselskaper.

Han mener også det kan gjøres mer for å få folk til å reagere på prisendringer i nettleien.

– I dag er dette med nettleie noe som kan være vanskelig å forstå for folk flest. Prisen er basert på et gjennomsnitt for tre timer der du bruker mest strøm hver måned. Timene er vanskelige å forutsi for den enkelte, og blir først kjent i etterkant.

Dermed forholder de fleste seg kun til spotprisen, som kommer fra strømmarkedet og varsles en dag i forveien.

– Forskningen min viser at husholdningers maksimale strømforbruk ikke nødvendigvis faller sammen med når nettet er høyest belastet, påpeker forskeren.

Summen av forbruket er det som teller for nettet. Derfor er det viktig å se på når alle sluttbrukerne samlet sett bruker mye strøm i et område. Ikke når hver enkelt av oss bruker mest.

– For å bidra til lavere nettinvesteringer, kan det være lurt å se nærmere på om nettleien kan kobles enda bedre til den samlede belastningen i nettet.

– Uansett er det alltid viktig med god informasjon og helst varsling på forhånd til husholdninger om når nettet er høyt belastet, for at de skal kunne tilpasse strømforbruket sitt, sier Hofmann.

Kilde: Matthias Hofmann «Implicit Demand Side Flexibility as an Alternative to Investments in the Transmission Grid» (ISBN 978-82-326-8441-0)

Kilde: gemini.no