- Et innleieforbud kan rett og slett sette Bravidas faste stillinger i fare

Bravida Norge er en av Norges største tekniske installatører, hovedsakelig innen fagområdene elektro, rør og ventilasjon. Bedriften har ca. 3.000 fast ansatte, hvorav rundt 2.300 er fagarbeidere. Virksomheten er organisert i 65 avdelinger spredt over det meste av landet, men hovedtyngden - mer enn 40% - er lokalisert innenfor nettopp Oslo, Viken og Vestfold. 

Bakke forteller at mange i byggebransjen reagerer sterkt på at regjeringen og fagorganisasjoner kaller dette initiativet som en «skittentøyvask»; at de skal rydde opp i en useriøs bransje. 

- Det blir for drøyt med en slik karakteristikk om en bransje hvor det er gode arbeidsforhold hos de aller fleste. Når det gjelder Bravida, har vi en høy grunnbemanning på 3000 mennesker. Et tall som ville ha vært enda høyere om vi hadde fått tak i flere. I april hadde vi over 420 lærlinger, innen mange av dem gikk opp til fagprøve i våres. Til høsten tar vi inn 200 nye lærlinger som en del av egenrekrutteringen og samfunnsansvaret. Majoriteten av våre lærlinger får tilbud om fast ansettelse etter endt læretid.

- Dette er i hovedsak en veldig seriøs bransje, understreker han.

Gjennom systematisk satsing på lærlinger og kompetanseutviklingstiltak i regi av Bravidaskolen, er selskapet svært tydelige på at det er faste ansettelser som utgjør grunnbemanningen i bedriften. 

- Vi opererer imidlertid innenfor en lavmarginbransje som er preget av store konjunktursvingninger, også i avgrensede, lokale markeder. For å kunne være leveringsdyktig overfor våre kunder har vi, i samarbeid med våre tillitsvalgte, utarbeidet en bemanningsstrategi for å kunne «ta toppene» dersom vår faste grunnbemanning ikke er tilstrekkelig i enkelte prosjekter. Denne består i å hente inn arbeidskraft i følgende prioriteringsrekkefølge:

1.      Egne fast ansatte fra andre Bravida-avdelinger som har ledig kapasitet

2.      Innleie fra andre produksjonsbedrifter (konkurrenter)

3.      Innleie fra bemanningsforetak

 
Graden av innleie varierer over tid, men ligger anslagsvis på mellom 2 og 5% av grunnbemanningen. 

- Innleie er en dyrere og mer logistikk-krevende løsning som vi kun benytter for å imøtekomme uforutsette svingninger i arbeidskraftbehovet. Vår erfaring er dessuten at det er en stor og økende mangel på arbeidskraft som vanskeliggjør innleie fra andre produksjonsbedrifter, sier han.

Bakke er helt enig i at det skal jobbes for et mer seriøst arbeidsliv i byggebransjen, men er veldig uenig i midlene for å nå dit. Han er derfor svært bekymret over at den framlagte lovproposisjonen skal få gjennomslag på Stortinget og satt ut i livet. 

- Alle de store aktørene ønsker et rettferdig og velfungerende arbeidsliv, og at grunnbemanningen skal økes. Men vi må ha fleksibilitet på toppen, påpeker han – og begrunner det slik: 

- Halvparten av vår business er innen service, der er det stabilt med arbeid på de stedene vi er lokalisert. Men vi er også på prosjektmarkedet, hvor det kun bygges store prosjekter noen steder av landet, og som krever en oppbemanning der prosjektet befinner seg. Det vil si at en del av den prosjektbaserte delen av byggebransjen er basert på et reisende håndverkere. Når vi bygger i Molde nå, går det kanskje 30 år innen det kommer et tilsvarende oppdrag i Molde igjen, sier han illustrativt. 

- I tillegg til konjunktursvingningene i markedet deltar vi ofte i prosjekter der vi som leverandør har en plikt i henhold til norsk standard-kontrakt til å trappe opp bemanningen og forsere fremdriften dersom byggherren har støtt på uforutsette problemer, den såkalte «hoppeplikten». Dette gjelder også ved omfangsøkninger som utløses av byggherre. Det vil ikke være økonomisk forsvarlig å bygge opp en grunnbemanning for å møte slike bemanningstopper, noe som i ytterste konsekvens setter våre egne arbeidsplasser i fare. 

- Om vi ikke kan leie inn ressurser i slike tilfeller, kan vi ikke påta oss slike prosjekter i framtiden. Alternativt må vi si til oppdragiveren at f. eks denne skolen dessverre ikke blir klar til skolestart, den blir klar i oktober. Er det virkelig slike tilstander de ønsker, spør han retorisk.   

- Det er viktig at politikerne tar inn over seg at bygg- og anleggsnæringen er prosjektbasert med svingninger. Vi kan ikke ansette folk for deretter å si dem opp etter at prosjektet er ferdig. Det kan umulig være hensiktsmessig.

Bravida har for lengst erfart at det er veldig begrenset mobilitet i norsk arbeidskraft. Det er ikke lett å få en rørlegger til å omstille seg til en rotasjon gjennom et byggeprosjekt. Det vil ofte si over en to- til treårsperiode. 

- En slik endring er veldig inngripende i familiesituasjonen, derfor har vi – forståelig nok – ikke den mobiliteten. Samtidig har vi ikke nok arbeidskraft; «alle» skriker etter rørleggere og elektrikere og snekkere. Jeg mener bemanningsbyråene er de beste til å onboarde folk fra andre land, forstå kulturen deres, lære dem opp og gjøre dem klare for norsk næringsliv, slik at vi kan dra glede av dem for å kunne ta toppene. De seriøse bemanningsforetakene er en svært viktig «buffer» for at vi skal kunne ta den nødvendige risiko ved å bidra i større offentlige og private byggeprosjekter.

Han opplever også at de fleste de leier inn ikke ønsker faste engasjementer, til tross for at Bravida har over 100 ledige stillinger til en hver tid- 

-  Vi ser at folk som har vært innleid hos oss over tid ikke søker på disse jobbene. De vil jobbe en periode, deretter vil de hjem til familien sin. En fleksibilitet de verdsetter høyere enn fast engasjement. 

- Hva mener du regjeringen heller bør gjøre for løse utfordringen med å bedre forholdene i byggebransjen?  

- Jeg mener det vil være fordelaktig å innføre en godkjenningsordning av utleieselskaper, samt øke kontrolltiltakene og la den lovendringen som ble innført for noen år siden få lov til å virke lenger. Det vil gi et langt bedre resultat enn et forbud. 

Bakke stusser også på kravet om fagorganisering. 

- Det er en frihet i Norge om man vil være organisert eller ikke, som må gjelde begge veier for de som ikke er lystne på å betale fagforeningskontingent. Og samtidig sier man at det skal være fagforeninger med innstillingsrett, det vil si at det er mer enn 10.000 medlemmer. Det vil i realiteten si at de store foreningene nå skal tvinge medlemmer inn. Det virker mildt sagt veldig spesielt!