I tillegg vil regjeringen "snu pengestrømmen", slik at lærlingtilskuddet går direkte til bedriftene, og at opplæringskontorene må fakturere tjenester de tilbyr til bedriftene.
- Forslaget rokker ved sentrale element i fagopplæringen i Norge, og skaper unødvendig byråkrati for opplæringskontorene sier direktør for kompetanse og seriøsitet Kjetil Tvedt i BNL.
Opplæringskontorene har til nå hatt en uformell, men helt sentral, rolle i fagopplæringen. Departementet foreslår å regulere opplæringskontor som samarbeidsorgan for lærebedrifter og å innføre en hjemmel til å gi regler om opplæringskontor i forskrift.
Sammen med bransjene og opplæringskontorene har BNL gjennomført en omfattende prosess i utarbeidelse av høringssvar.
- Vårt forslag er og var at opplæringskontor reguleres som noe annet enn lærebedrift, men at de må kunne tegne lærekontrakt. BNL foreslo og at opplæringskontorene bør reguleres i loven som Samarbeidsorgan som påtar seg opplæringsansvar, eid av medlemsbedrifter. Regjeringen har fulgt oss på innspillet vårt om reguleringen av opplæringskontoret, men har ikke fulgt vårt forslag om at de fortsatt skal motta tilskuddet på vegne av bedriftene, fortsetter Tvedt.
- BNL mener det er viktig at opplæringskontoret kan tegne lærekontrakt med lærlingen. Som kontraktspart vil opplæringskontoret ha et formelt medansvar for lærlingens opplæring etter de krav som stilles i lov og forskrift. Dette vil gi en trygghet for begge parter, både lærling og medlemsbedrift, avslutter Tvedt.
BNL vil sammen med NHO arbeide for at Stortinget endrer regjeringens forslag på punktet som gjelder tilskudd, at læretilskuddet fortsatt skal gå til opplæringskontor for de bedrifter som er medlem av opplæringskontor.
