Lønnsomhet for private solceller med Norgespris

Med tre korreksjoner i systemet for nettleie kan en Norgespris på 50 øre/kWh inklusive moms gjøre private solceller tilstrekkelig lønnsomme til at mange velger å investere. 

Korreksjonene gjør det enklere for folk å vurdere investeringer i både solceller og annen strømsparing. De vil kunne blåse nytt liv i en grønn bransje som bidrar til strømsparing. 

Det blir mer miljøvennlig strømproduksjon slik myndighetene ønsker, og mindre behov for økte skatteinntekter for å subsidiere den energisparinga som EU-direktivene pålegger Norge.

En rekke økonomer har påvist problemene med en lav og fast Norgespris. Disse er i hovedsak manglende strømsparing, at en lav pris favoriserer dem som bruker mest strøm, og en mer ustabil markedspris. Begrunnelsen for å innføre en lav, fast og stabil Norgespris er regjeringa sin tro på at husholdningene har behov for stabile og forutsigbare strømpriser. 

Så når Norgespris er innført, hvorfor ikke kreve at dette prinsippet også legges til grunn for utforminga av systemet for nettleie? Dagens nettleie består av et energiledd som i snitt for nettselskapene er omtrent 50 øre/kWh inklusive moms. 

Energileddet varierer i takt med forbruket og legges oppå Norgesprisen. Det betyr at hver kilowattime totalt koster omtrent 100 øre og dermed dobbelt så mye som Norgesprisen alene. 

I tillegg er det et fastledd som ikke varierer med hvor mye strøm en bruker fra time til time. Fra 1. juli 2024 ble det bestemt at i Norge skal energileddet utgjøre maksimalt 50 prosent av nettselskapene sine inntekter. Som en konsekvens måtte energileddet justeres noe ned hos mange nettselskap. Jeg antar derfor at den begrensende øvre grensa tilsier at både energiledd og fastledd nå legger seg på omtrent 50 prosent av nettleia hos de fleste nettselskapene. 

Fastleddet synes imidlertid ikke å ha noen viktig funksjon for hverken nettselskap eller husholdninger. Den første og viktigste korreksjonen jeg tar til orde for, er å ta bort fastleddet og å øke energileddet til 100 prosent. Energileddet vil da omtrent dobles fra omtrent 50 til 100 øre/kWh. Dermed vil hver kilowattime en bruker, totalt koste omtrent 150 øre og dermed tre ganger Norgesprisen alene. 

Nettselskapene er regulerte og vil derfor ta inn like mye i nettleie fra det korrigerte systemet som fra det eksisterende. Altså vil husholdningene også betale like mye i nettleie som før. Ved å legge fastleddet inn i energileddet oppnår en at solceller og strømsparing blir mer lønnsomt. 

Husholdningene vil spare omtrent 150 øre heller enn 100 øre for hver kilowattime strøm de ikke kjøper.

Korreksjonen vil også gjøre det langt enklere å forstå at det kan være lønnsomt å investere i solceller og strømsparing. Den er også i tråd med regjeringa sin begrunnelse for å innføre Norgesprisen – behovet for stabile og forutsigbare strømpriser. 

Dagens fastledd er nemlig langt fra stabilt, forutsigbart og forståelig. Men hva kan husholdningene gjøre for å redusere toppene i strømforbruket for å redusere fastleddet? De kan for eksempel bruke lengre tid på å lade bilen, og de kan skru av panelovnen når de vasker klær. 

Dette er tungvint, og det har ikke ønska effekt. «Fastleddet» jevner i beste fall ut toppene i den enkelte husholdning, men styrer ikke det totale forbruket vekk fra perioder med stort press i strømnettet. Husholdningene kan jevne toppene i forbruket over flere timer på hverdager når det er minst ledig kapasitet i nettet. 

Siden det er viktigst å redusere presset i strømnettet på hverdager når næringslivet trenger mest strøm, er korreksjon nummer to å benytte et ulikt energiledd for natt og dag, og for hverdager og helgedager. Da vil et lavere energiledd om nettene og i helgene forskyve lading av for eksempel elbiler til disse tidene. 

Ettersom dagens lave energiledd varierer på denne måten allerede, er det kun spørsmål om å justere satsene for å få ønska effekt med et høyere energiledd.

Det er også en annen tvingende grunn til å fjerne dagens variable «fastledd». Det er uforutsigbart og svært vanskelig å forstå og forholde seg til. For eksempel vil anstrengelser for å redusere toppene tidlig i måneden være til ingen nytte dersom panelovnene må skrus opp de tre siste dagene i måneden på grunn av kulde. Argumentet om stabilitet og forutsigbarhet i Norgesprisen blir derfor et sterkt argument for å fjerne det variable «fastleddet».

Korreksjon nummer tre retter seg mot husholdningene sitt salg av overskuddskraft fra solceller. Basert på egne erfaringer anslår jeg at omtrent halvparten av det solcellene produserer per år, selges inn i det lokale kraftnettet. Det betyr at produksjonen fra solceller reduserer behovet for overføringer fra fjerntliggende kraftverk gjennom overføringslinjer, regionale og kommunale nettverk.

Likevel krever de lokale nettselskapene inn nettleie for den strømmen som kommer fra husholdningene sine solceller. Men denne nettleia er det de lokale produsentene av solstrøm som burde kreve inn. Altså, når husholdningene selger solstrøm, så vil det være naturlig at de får betalt Norgespris pluss nettleie. Uten en slik korreksjon får husholdningene bare betalt strømprisen uten moms, 40 øre/kWh, for sitt salg av solstrøm. Så, når den ene halvparten av strømmen selges til denne lave prisen og den andre halvparten ikke fullt ut sparer nettleie fordi en stor del av nettleia bestemmes av forbrukstopper, så blir det ikke lønnsomt å investere i solceller.

Det er også et problem at husholdningene blir stående overfor to ulike strømpriser ved bruk og salg av solstrøm. Dette tilsier at det blir lønnsomt for husholdningene å lade bilen og å kjøre vaskemaskin på dagtid for å unngå å selge solstrøm på billigsalg til 40 øre/kWh. Dette kompliserer for husholdningene og det styrer bruken av egen solstrøm mot dagtid når sola skinner og næringslivet trenger mest kraft.

Altså, ved å anvende de samme prinsippene på nettleia som for Norgesprisen, blir det mer lønnsomt for husholdningene å investere i solceller og i all annen strømsparing. De tre korreksjonene gjør at alle husholdningene slipper å betale «fastleddet», mens de som reduserer strømforbruket, sparer mer per kilowattime enn før på grunn av at energileddet blir dyrere.

Korreksjonene gjør det lettere å oppfylle kravene i EU-direktivene uten kostbare subsidier, det blir lettere å nå målet om «mer og raskere» kraftproduksjon, mange husholdninger vil finne det meningsfylt å bidra til en grønnere økonomi, og korreksjonene bidrar til å holde liv i de viktige grønne næringene for installasjon og vedlikehold av solceller og for energi- og strømsparing generelt.

Korreksjonene gjør strømsystemet mer effektivt, og reformen vil derfor kunne bli kostnadsfri. Et virkelig Kinderegg.