Garberg er styreleder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag og styremedlem i El- og IT Forbundet. I tillegg er han nestleder i El og It-Tillitsvalgtes Støttefond og sitter også som styremedlem Akkordtariffordningen for elektrofagene og Landsoverenskomstens Utdanningsfond. 

- Skremmende holdning

60 prosent av NHO Elektros (Nelfos) medlemsbedrifter mener at de må rekruttere fra utlandet for å få dekket kompetansebehovet. - Det er en skremmende holdning, så lenge det finnes andre, mer langsiktige og bærekraftige alternativer, sier han.

Garberg viser til en tidligere artikkel på Nelfos nettside om at Nelfo-bedriftene kunne ansatt 4300 personer hvis de var tilgjengelige.

- Her konstaterer NHO Elektros administrerende direktør Ove Guttormsen at behovet er større enn det bransjen klarer å utdanne, og administrerende direktør i Bravida, Tore Bakke, forsikrer at de «satser veldig bevisst for å rekruttere flere kvinner.» I tillegg kan vi lese at 60 prosent av NHO Elektros medlemsbedrifter mener at de må rekruttere fra utlandet for å få dekket kompetansebehovet

Han mener det handler primært om tre områder: 

* Rekruttere og beholde kvinner

* Jobber mer effektivt

* Legge til rette for at alle kan jobbe fram til pensjonsalder

Slik svarer Bravida

 

Mer produksjon

Et alternativ til mer arbeidskraft er mer effektiv produksjon, påpeker han.

-  De som benytter seg av akkordtariffens lønnssystem, erfarer at de jobber mer effektivt, får ferdigstilt jobben med færre timer med mindre behov for overtid og innleie, og at prosjektene blir mer lønnsomme. Allikevel opplever vi som fagforening at flere bedriftsledere motarbeider akkordarbeid.

FriFagbevegelse.no har skrevet en artikkel om temaet for å få svar på om det finnes en omforent holdning til akkordjobbing blant arbeidsgiverne, uten å bli klokere. Nelfo ønsket ikke å kommentere akkordjobbing, og Bravida svarte aldri på henvendelsen.  

Garberg mener det generelt er altfor dårlig kultur rundt akkord, og at det er for lite brukt i bransjen.

- Samtidig er det litt merkelig, med tanke på at bedriftene bruker akkordsystemer når de regner anbud. Likevel opplever vi at i de tilfellene der montørene ønsker å ta det i bruk, blir de motarbeidet av bedriften som ikke ønsker å prøve noe nytt, eller ikke ønsker å legge opp til akkordarbeid.

- Det er vanskelig å forstå, da vi vet at det i mange prosjekter vil gi mer effektivt arbeid, bedre planlegging, smarte løsninger osv., som gir en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

- Hvorfor tenker du at bedriftene motarbeider akkordjobbing om de vil tjene på det? 

- Det kan være flere ulike årsaker, men jeg tenker det først og fremst handler om usikkerhet, og at mange ikke er i stand til å tenke nytt og ta nye utfordringer.

- Hva skal til for å få til en vellykket akkord?

- Skal et akkordlag fungere optimalt, må det stille tydelige krav til bedriften om planlegging og tilrettelegging, som nok alle ikke bedriftsledere setter pris på. Men så lenge det ligger en stor gevinst for den samme bedriften i den andre enden, burde det være en fornuftig øvelse å ta den ekstra forberedelsen som kreves.

- Og det virker på meg som at de bedriftene som bruker akkord og ser den store lønnsomheten i det, av en eller annen grunn vil holde kortene tett til brystet. Hva kan agendaen ellers være når de ikke ønsker å si noe om temaet, spør han retorisk.

Flere kvinner i bransjen

Heller ikke når det gjelder tiltak for å få flere kvinner i bransjen, er Garberg fornøyd.

- Nei, det gjør dessverre ikke de store utslagene på statistikken. De siste 20 årene har kvinneandelen gått litt opp og ned, fra 1,9% til 2,9%. De siste 7 årene har kvinneandelen vært lavere (2,4% i snitt, 2017-2023) enn de 7 årene før (2,7% i snitt, 2010-2016). En kvinneandel på stusselige 2-3% burde utløst storstilte kampanjer og konkrete tiltak, i en bransje som har behov for flere fagarbeidere.

- Samtidig ser vi at de få kvinnene vi får inn i bransjen, forsvinner etter noen år. Etter fylte 35 år er det knapt noen igjen ute i produksjonen. Det er jo litt pinlig når vi i 20 år har hatt en kvinneandel på mellom 2 og 3 prosent, uten å få til en endring.

- Hva har El og It Forbundet gjort for å få flere kvinner inn i yrket?

- Det er jo bedriftene som ensidig bestemmer seg for hvem de skal ansette, så vårt fokus har i hovedsak vært tiltak for å beholde de som starter. Det kan være alt fra å tilrettelegge for regionale jentenettverk og å sørge for at jenter er naturlig involvert og representert i fagforeningsarbeidet, til å kreve nødvendige endringer i tariffavtalen. Ellers forsøker vi å stille opp på utdanningsmesser, og da gjerne med kvinnelige rollemodeller.

- Vi har vært nødt til å bruke de siste to tariffoppgjørene på å få på plass bestemmelsen om at det skal være separate dame- og herregarderobe og toalett med egen inngang på byggeplassene. I årets oppgjør stiller vi krav om blant annet å utvide ammetiden for de som har barn under 1 år, at arbeidstøy skal være tilpasset den enkeltes kroppsbygning, og at den som har omsorg for barn skal få permisjon med lønn til å følge dem til nødvendige helsetjenester. 

En attraktiv bransje der folk holder ut

Det er ikke bare kvinnene som forlater elektrobransjen alt for tidlig, det gjelder også mennene, påpeker han.

- Snittalderen blant 2300 yrkesaktive menn i Trøndelag er på bare 32,7 år. Det er kun 3,4 % som fortsatt er i jobb når de har fylt 62. Det er 9 personer (0,37 %) som er eldre enn 67 år og fortsatt i arbeid.

Hvis vi tar med tallene fra de andre store elektrofagforeningene i Oslo/Akershus, Vestland og Rogaland, ser bildet fortsatt likt ut.

- Vi ser dessverre at bedriftene gjør urovekkende lite for å beholde sine ansatte. Vi får klare tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte at bedriftenes ensidige fokus er å tyne mest mulig ut av hver enkelt ansatt, og at det knipes inn på alt som koster noe. Det er liten vilje til å investere i sine ansatte. De som av ulike årsaker ikke klarer å produsere 100%, opplever gjerne at bedriften heller ønsker å bli kvitt dem i stedet for å tilrettelegge.

- Dette er svært bekymringsfullt, fordi det rører ved kjernen av hva slags arbeidsliv man egentlig tilbyr de ansatte. Det kan ikke være slik at dersom man velger å bli elektriker, som jo er et populært yrkesvalg, så er det en tidsbegrensning frem til du er 50 år.

Ønsker man virkelig å endre situasjonen, må det være vilje til det og gjøres tiltak, understreker han.  

- Vi opplever imidlertid at bedriftene har veldig lite interesse og vilje til rettelegging for at folk faktisk skal ha muligheten til å stå lenge i arbeid. Er det enkeltpersoner som har god helse og har alle forutsetningene på plass, og som er selvstendige og godt likt av bedriften, blir de gjerne oppfordrer til å stå så lenge som mulig. Mens «den gemene hop», som blir lastingsskadet og gjerne kunne tenkt seg redusert arbeidstid og tilrettelagt arbeidsdag, så handler det gjerne om å bli kvitt dem så fort som mulig.

Garberg har derfor følgende spørsmål til NHO Elektro han gjerne vil ha svar på:

* Skal det ikke være mulig å jobbe i elektrobransjen fram til du blir pensjonist?

* Hvordan skal elektrikere klare å jobbe lengre, når pensjonsalderen økes?

* Hva skyldes det at så få elektrikere jobber ute i produksjon etter fylte 40 år?

* Hvilke konkrete seniortiltak tilbyr medlemsbedriftene?

- Hva mener du må til for å bedre situasjonen?

- I større grad må hele elektrobransjen, ikke bare den enkelte bedriften, løfte blikket ut over sin egen hverdag og ha viljen til sette i gang konkrete tiltak - uansett om det er rekruttering av kvinner,  akkordarbeid eller om det er en konkret seniorpolitikk. Og de må i større grad lytte til de ansatte og de tillitsvalgte om hva de mener som skal til for å fungere.

- Dersom elektrobransjen tar nødvendige grep er det ikke behov for å hente arbeidskraft fra utlandet, konkluderer han.  

Slik svarer Nelfo:

Nelfo ønsker ikke å kommentere deres holdning til akkordtariffen, men har følgende svar på de øvrige spørsmålene via kommunikasjonsdirektør Marius Saasen Strand:

* Skal det ikke være mulig å jobbe i elektrobransjen fram til du blir pensjonist?

 - Det er mange forhold som spiller inn her, men det er fullt mulig å jobbe i vår bransje til du blir pensjonist.

* Hvordan skal elektrikere klare å jobbe lengre, når pensjonsalderen økes?

 - Bedriftene jobber individuelt med å tilrettelegge slik at arbeidstakerne kan jobbe i bedriften så lenge som mulig.

 * Hva skyldes det at så få elektrikere jobber ute i produksjon etter fylte 40 år?

- Det er mange årsaker til at folk velger en annen jobb eller får en annen rolle i bedriften. Det er opp til den enkelte arbeidstaker å velge hvor vedkommende vil jobbe.

 * Hvilke konkrete seniortiltak tilbyr medlemsbedriftene?

 - De ulike bedriftene har ulike tiltak.

Les også: Bravida kjenner seg ikke igjen.