Regjeringen annonserte i går etableringen av et energipartnerskap for utslippsreduksjon og forbedret kraftbalanse på den norske kontinentalsokkelen.

Kunngjøringen samsvarer med SINTEFs nylige høringssvar til regjeringen om elektrifisering av sokkelen. Der argumenterte SINTEF for at havvind kan bidra til å elektrifisere olje- og gassproduksjonen samtidig som det støtter fastlandets strømbehov – i motsetning til at olje- og gassplattformer kun trekker kraft fra fastlandet.

Imidlertid overser gårsdagens kunngjøring et viktig punkt: forskning og utviklings avgjørende betydning i overgangen fra gassdrevne turbiner til vindparker.

– Å elektrifisere en olje- og gassplattform innebærer mer enn bare å koble den til en vindpark, sier Stefania Osk Gardarsdottir, forskningsleder i SINTEF og leder for LowEmission.

– Dagens plattformer er avhengige av gassturbiner som gir konstant og regulerbar kraft. Vindturbiner, derimot, produserer strøm med varierende frekvenser og er avhengige av værforhold. Å overkomme disse utfordringene for å sikre en pålitelig strømforsyning krever innovativ forskning og teknologisk utvikling.

Hun legger til at betydelige besparelser også kan oppnås ved å gjøre plattformene mer energieffektive, en av mange oppgaver som forskningssenteret LowEmission jobber med.

Utbygging av havvind i den skalaen som er nødvendig for å elektrifisere olje- og gassproduksjonen vil kreve kostbar infrastruktur – noe som kan bli betydelig billigere gjennom forskning og innovasjon.

– Havvind har potensial til å matche – til og med overgå – kapasiteten til hele Norges vannkraftproduksjon innen de neste tjue årene, sier sjefforsker i SINTEF og leder for FME NorthWind, John Olav Tande.

– Vår forskning er avgjørende for å gjøre dette potensialet til en virkelighet, ikke minst ved å redusere infrastrukturkostnadene gjennom innovasjon.