Utgangspunktet for Smart Senja var de betydelige utfordringene med strømforsyningen på Nord-Senja. Næringslivet hadde behov for mer strøm, samtidig som det eksisterende nettet hadde begrenset kapasitet og problemer med ustabil spenning. En ny kraftlinje var planlagt, men ville ta tid å få på plass.

Løsningen ble å undersøke om nettet kunne utnyttes bedre ved hjelp av blant annet batterier, fleksibelt strømforbruk, bedre overvåking og lokal energiproduksjon. Prosjektet ble startet i 2018 og har vært ledet av nettselskapet Arva, i samarbeid med blant andre UiT og næringslivet på Nord-Senja. Enova har støttet prosjektet.

Batterier som nettbuffer

To store batterier har vært sentrale i prosjektet. Batteriet på Husøy har en kapasitet på 2 MW, mens batteriet i Senjahopen har en kapasitet på 0,8 MW. De kan lades når det er ledig kapasitet i nettet og levere effekt når belastningen øker. Batteriene kan dermed både bidra til bedre spenningskvalitet og frigjøre kapasitet i nettet.

Resultatene har vært tydelige. Ifølge Smart Senja ble problemet med ustabil spenning og såkalte blink i nettet nesten eliminert. Før batteriene kom på plass kunne det være flere blink-hendelser daglig i høysesongen. Senere var antallet ifølge prosjektet tilnærmet null.

Prosjektet har også vist at batteriene kan bidra til å gjøre plass til nytt forbruk uten at nettet nødvendigvis må bygges ut umiddelbart. I 2023 ble det opplyst at tiltakene hadde frigjort 1,2 MW kapasitet på Nord-Senja.

Fikk testet seg under Ingunn

Den kanskje mest konkrete testen kom da ekstremværet Ingunn traff Nord-Norge vinteren 2024.

På Husøy fikk batteriene en krevende oppgave da strømnettet ble utsatt for gjentatte feil. Ifølge Enova bidro batteriene til å hindre 26 strømbrudd før de gikk tomme. Ved to anledninger leverte batteriet strøm i nærmere en halv time. Samtidig bidro hendelsen til å avdekke feil i nettet som ellers kunne ha ført til lengre strømbrudd.

Erfaringene illustrerer en viktig egenskap ved batteriene: De kan reagere svært raskt når nettet får problemer, og dermed fungere som en lokal buffer i områder der strømforsyningen er sårbar.

Erfaringene skal videre

Selv om Smart Senja-prosjektet nå går mot avslutning, skal ikke kunnskapen bli liggende igjen på Senja. Arva har opplyst at erfaringene fra prosjektet allerede brukes andre steder i selskapets nettområde. Det gjelder blant annet bruk av batterier, bedre overvåking og nye metoder for å utnytte eksisterende nettkapasitet bedre.

Smart Senja viser hvordan batterier og fleksibelt forbruk kan brukes som supplement til tradisjonell nettutbygging – særlig i områder der kapasiteten er presset og det tar tid å bygge nye linjer.

Kilder: Smart Senja, Enova, Regjeringen og Arva.