Ferske tall viser en økning i elektrifiseringsgraden til 54% i 2023, opp fra 53% i 2022. Selv om utviklingen går sakte, er det noen sektorer som skiller seg ut.

I industrien utgjør fossile kilder fortsatt nærmere 50 prosent av energiforbruket. I landbruket er det liten fremgang å spore. I fisket, maritim sektor, luftfarten og flere andre sektorer står elektrifiseringsgraden på 0%, skriver EFO.

Transportsektoren viser vei

Den tydeligste fremgangen ser vi fortsatt innen transportsektoren. Her har elektrifiseringsgraden skutt i været fra 26 % til 38 % på kun ett år. Dette skyldes den raske innføringen av elektriske kjøretøy som varebiler, busser og el-ferger, som nå har blitt en naturlig del av transportinfrastrukturen i mange kommuner.

- Med de rette tiltakene kan Norge oppnå en elektrifiseringsgrad på 87 % av det totale energiforbruket. At det går for tregt er en underdrivelse, men samtidig er potensialet enormt. Vi kan bli helelektriske innen 2050, men i dagens tempo vil det ta 50 år, sier Christian Eriksen, fagsjef i Bellona.

Industrien ligger etter, men det finnes lyspunkter

Den positive utviklingen i transportsektoren skjer ikke i et vakuum. Her har det vært satset målrettet, med både krav og insentiver fra myndighetene over tid. Nå trengs det samme løftet for industrien. Norsk industri som helhet er fortsatt avhengig av fossile energikilder til nesten 50 % av sitt energiforbruk, og i sektorer som fiskeri, maritim transport og luftfart har elektrifiseringen så vidt begynt.

Et unntak er bergverksindustrien, som har gjort et betydelig sprang fremover med en økning i elektrifiseringsgraden fra 34 % til 44 %. Selv om denne sektoren utgjør en liten del av den totale industrien, viser den at det er mulig å oppnå rask fremgang dersom myndigheter og næringsliv jobber sammen.

Selv om målsettingen innebærer økonomiske utfordringer, ser Rana Gruber det som en nødvendig investering for fremtiden.

- Overgangen fra diesel til elektrisitet krever betydelige ressurser, men vi er forberedt på å ta ansvar fordi det er essensielt for å drive utviklingen videre. Løsningene finnes, men det krever stor innsats og investeringer for å realisere dem, sier Gunnar Moe, daglig leder i Rana Gruber.

Behov for økt tempo og klare mål

Elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene i Norge. Samtidig vil det kunne gi nye arbeidsplasser og nye industrimuligheter. En stor utfordring for å få til raskere elektrifisering er tilgangen på nettkapasitet når store industriaktører ønsker å bytte fra fossilt til elektrisk.

- Vi trenger både kraft, nett og god dialog for å sikre rask utbygging. Vi må være mer i forkant med å identifisere hvor kraftbehovet vil komme slik at vi får fart på nettutbyggingen i tide, sier Tore Moren Wetterhus, konserndirektør i Glitre Nett.

- Der vi lykkes er der vi har en klar plan. Vi må bygge ut nettkapasiteten først, så kommer industrien etter, sier Frank Bråten, Direktør, Siemens Digital Industries.

- Elektrifisering gir mange muligheter, men det krever forutsigbarhet. I elbilpolitikken har myndighetene satt langsiktige mål og gitt næringen trygghet til å investere. Vi trenger det samme for industrien, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.

Norge er i en særklasse med høy elektrifiseringsgrad og grønn strøm. Dette er et godt utgangspunkt for å kunne bli verdens første helelektriske samfunn, men det er fortsatt mye som gjenstår.

- Vi har kommet langt med elektrifiseringen i Norge, men halvparten av energibruken er fremdeles fossil. Dette må vi gjøre noe med, men vi må sikre at vi ikke gjør det på en måte som setter arbeidsplasser på spill. En viktig forutsetning for dette, er å sørge for at vi har tilgang på ny kraft, sier statssekretær Elisabeth Sæther (AP).

Les mer om de oppdaterte tallene på helelektrisk.no.

Kilde: EFO