Slik svarte næringsministeren

- Som jeg har sagt mange ganger, bør vi takke jobbskapene hver eneste dag når vi går til sengs, fordi privat eierskap er utgangspunktet i Norsk næringsliv. Det er det som finansierer velferden vår, og det er hele fundamentet for at vi har et samfunn som både skaper og deler og skaper igjen. Det skal vi ta vare på. I Hurdals-plattformen slår vi helt klart fast at vi skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår for Norsk næringsliv. Det skal legge til rette for private investeringer for videre vekst og for grønn omstilling, som jeg tror representanten og jeg er helt enige om at det haster å komme videre med.

- Regjeringen er mer enn åpne og villige til å diskutere justeringer i skattesystemet. Men jeg har et behov for å påpeke hvorfor bildet er mer nyansert enn det formueskattedebatten så langt har vist. Det er faktisk en rekke faktorer som virker inn på lønnsomheten av å investere i næringsvirksomhet i Norge. Skatter og avgifter er en av flere faktorer, og det er altså de samlede rammevilkårene som er avgjørende for om næringslivet vårt lykkes i å få fram lønnsomme prosjekter, innovasjon, nyskaping, omstilling og videre utvikling.

- Tilgang til naturressursene våre, rimelig kraft og det at vi har folk i verdensklassen, et godt utdanningssystem, vi har kapital, vi er gode på forskning og utvikling, vi har god markedsadgang, vi jobber internasjonalt og vi investerer i felles velferd som gjør at folk tør å innovere, tør å ta risiko, tør å hive seg ut i nye utfordringer. Det har vært suksessoppskriften for Norge.

- Og vi har også en velfungerende infrastruktur både i by og i land. Vi har gode offentlige tjenester. Vi har kommet milevis på digitalisering, vi forenkler og fornyer og forsterker offentlig sektor, og vi gjør det enklere å få bedriftene våre. Vi skal spare dem for 11 milliarder kroner fram til 2025 i ytterligere digitalisering, forenklinger, alt av unødvendige skjemaer skal bort. Bedriftene våre skal få bruke penger på jobbskaping, ikke på å finne fram i offentlige byråkrati. Dette er fortrinn som Norge har, som er mye bedre sammenlignet med veldig mange andre land.

- Samlet sett er det antageligvis selskapsskatten som har størst betydning for investeringer i Norge. Den er viktig fordi at vi er en åpen økonomi hvor investeringer kan gjøres i mange land. I regjeringsplattformen er vi klokkerklare på at selskapsskatten ligger fast. Den er redusert fra 28% for 10 år siden til Dagens 22%, og den ligger altså der fortsatt.

- Norsk eierskap er bra. Jeg heier på norsk eierskap, jeg vil ha mer verdiskaping i norske selskaper. Det er likevel en forenkling kun å se på eierbeskatningen når man skal vurdere vilkårene for norske eiere. Og som jeg allerede har nevnt, så er det de samlede rammevilkårene som avgjør. Derfor må vi også ha en aktiv næringspolitikk, en eksportsatsing, forenklingsarbeid, gjøre virkemiddelapparatet vårt enklere, sørge for kompetanse; at vi utdanner de folkene vi trenger, og at vi får flere i jobb. Slik kan norsk næringsliv lykkes.

Alfred Bjørlo:

- Det er ikke vanskelig å være enig med næringsministeren om at vi skal takke jobbskaperne når vi går til sengs. Så er det jo veldig viktig at vi ikke glemmer i løpet av natta, men husker det på morgenen når vi går på jobb også. Og det er jo en felles utfordring vi vi alle har.

- Men det dette spørsmålet handler om, er den bekymringen som ble tatt opp eieren av Eid Elektro med at beskatningen av norsk eierskap de siste årene har gått kraftig opp, og at et per i dag er betydelig mer attraktivt å eie en norsk bedrift for en utenlandsk aktør enn en norsk. Og det handler jo nettopp om at når utbytteskatten nærmer seg 40%, formuesskatten er på inntil 1,1% av verdier og kapital, uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke, så blir det mindre myndigheter for nordmenn å eie bedrifter. Det er derfor vi nå ser denne forskyvningen vekk fra norsk eierskap.

- Så mitt spørsmål til næringsministeren er; er ministeren enig i at det er et selvstendig poeng at vi klarer å holde oppe en ganske bra volum og av norsk spredt eierskap i næringslivet over hele landet. At det er reell viktighet i det.

Næringsministeren:

- Jeg er helt enig - og det er alle i denne salen enige om. Men vi må også ha litt i edruelighet i denne formuesskattedebatten. La meg ta fakta: Formuesskatten er i år lavere enn den var for 10 år siden, og det var godt å drive næringsvirksomhet i Norge for 10 år siden. Vi hadde norsk eierskap også for 10 år siden. En norsk investor som har 25 millioner i aksjeformue i år vil ha en effektiv formuesskattesats på 0,88%. For 10 år siden var det 1,1% - altså lavere formuesskatt. Når det gjelder summen av selskapsskatten og utbytteskatten, så er det en økt noe. Men den er fortsatt lavere enn mange andre land vi sammenligner oss med, herunder nabolandet vårt Danmark. Og vi har fremdeles lavere beskatning av realformue i Norge enn i veldig mange andre land.

- Det er riktig at utenlandske eiere ikke betaler formuesskatt i Norge, men det er fordi at de ikke bruker våre velferdstjenester. De kjører ikke på våre veier, og de bruker ikke barnehagene våre, ikke eldreomsorgen, ikke sykehusene våre, og derfor så er dette en rettferdig og riktig skatt.

Alfred Bjørlo:

- Jeg tror det er aller fleste som driver bedrift og eier bedrift i Norge i dag vil være helt uenig med næringsministeren om at skattebyrden i praksis er lettere i dag enn det var for 10 år siden. Men det er en stor debatt og den kommer vi garantert tilbake igjen til senere. Men det er likevel interessant når næringsministeren her forsvarer at vi har en særnorsk skatt på norske bedriftseiere. Vet næringsministeren om det er noe annet land i Europa som velger samme strategi for å ha høyere skatter for bedriftseiere fra eget land enn bedriftseiere fra utlandet?

Næringsministeren:

Som sagt så er det lavere beskatninger i realformue i Norge enn i veldig mange andre land, og de aller fleste land rundt oss har måttet se over sitt spleiselag i møte med den største informasjonen siden jappetiden, store uløste oppgaver - ikke minst i sikkerhets og beredskapspolitikken. Det er også Norge gjort. Vi har gjort endringer i beskatningen i tråd med det vi gikk til valg på, i tråd med det vi skriver i regjeringsplattformen.

- Men vi har også vært helt tydelige på at vi nå ikke planlegger flere større skatteendringer. Det er viktig med stabile rammebetingelser, og derfor er det litt overraskende at flere av partiene på den borgerlige siden nå åpner for å øke selskapsskatten, som altså da vil gå utover alle landets næringsdrivende - og som har vesentlige negative effekter sammenlignet med et moderat formuesskattenivå.

- Og hvis det var sånn at formuesskatten var så skadelig for norsk næringsliv, så er det jo litt rart at Venstre som utgjør et budsjettflertallet i denne salen i åtte år, ikke fjernet formuesskatten. Og det kommer heller ikke denne regjeringen til å gjøre. Takk!