Norske strømkunder kan spare 22 – 23 milliarder årlig

THEMA sin analyse tar utgangspunkt i at med eksisterende og vedtatt politikk får vi en reduksjon i strømforbruk i bygg i 2030 sammenlignet med 2015 på 3,4 TWh. Det er NVE som har gjort disse beregningene i Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023. Det THEMA har analysert er virkningen av ytterliggere 6,6 TWh reduksjon i strømforbruk i bygg. For å oppnå dette kreves det ny politikk og nye virkemidler.

6,6 TWh redusert strømforbruk gir besparelse på 22 – 23 milliarder kroner

Regjeringen og SV ble i juni 2024 enige om et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030 sammenlignet med 2015. Bakgrunnen for at 2015 brukes som referanseår er at dette målet første gang ble vedtatt i Energimeldingen i 2016. Fra dette målet ble vedtatt, og frem til juni 2024 har det vært en kamp mellom Stortinget og Energidepartementet om hvordan dette målet skal defineres.

Målet som regjeringen og SV har blitt enige om er blitt utredet og presisert av NVE. I utredningen skriver NVE at et mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030 er et tydelig og etterprøvbart mål.

Krevende, men mulig, å redusere strømforbruk med 10 TWh (ekstern lenke til NVE)

THEMA sin analyse har ikke sett på virkemidler for å nå målet, men kun gevinsten ved å nå målet for ulike strømkunder. Analysen skiller mellom gevinsten som tilfaller dem som gjør energitiltak og gevinsten som tilfaller alle strømkunder fordi lavere etterspørsel gir lavere strømpris.

Fordeling gevinst blant dem som gjør energitiltak:

• Husholdninger 8,3 milliarder kroner
• Tjenesteytende virksomheter 4,5 milliarder kroner

Fordeling gevinst blant alle strømkunder:

• Husholdninger 2,4 milliarder kroner
• Tjenesteytende virksomheter 1,3 milliarder kroner
• Øvrige strømkunder inklusive kraftkrevende industri

Saken fortsetter under illustrasjonen

Samfunnsøkonomisk gevinst på 8 – 10 milliarder kroner

THEMA Consulting har også regnet ut den samfunnsøkonomiske gevinsten av å redusere strømforbruket i bygg med 6,6 TWh innen 2030. Denne gevinsten er minimum 8 – 10 milliarder kroner avhengig av om nye kunder bruker den ledige nettkapasiteten. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er sannsynligvis høyere fordi betalingsvilligheten for å få tilgang på nettet overstiger det nye kunder betaler i nettleie. THEMA skriver i rapporten at det også finnes ikke prissatte nyttevirkninger i form av mindre nettap, bedret kraftbalanse, bedre forsyningssikkerhet og enklere systemdrift. 

Høyere strømpris i 2030

En av grunnene til at det er svært lønnsomt å oppnå ytterliggere 6,6 strømsparing i bygg er at THEMA forventer at strømprisen i 2030 inklusive nettleie og alle avgifter vil være 2,1 kroner for husholdninger, og 1,7 kroner for virksomheter. Både kraftpris og nettleie er forventet å øke frem mot 2030. Hvis vi når målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg vil strømprisen være 5,7 øre lavere enn om vi kun oppnår prognosen til NVE som er 3,4 TWh strømsparing i bygg. I 2030 vil det ikke lengre være en stor prisforskjell mellom de ulike prisområdene.

Saekn fortsetter under illustrasjonen:

Energieffektivisering sparer natur

THEMA har også beregnet arealbeslag for produksjon av 7,1 TWh i vindkraft på land som er alternativet hvis vi ikke oppnår strømsparemålet. Hvis vi oppnår 6,6 TWh strømsparing i husholdninger og tjenesteytende sektor så reduseres også nettap med 0,5 TWh. Arealbeslag av 7,1 TWh i vindkraft på land er 9 km² som er berørt med direkte inngrep, planområde er 250 km² og visuelt influensområde er 15 000 km².

Kilde: NOVAP