– Norsk solcellebransje er i krise!

Norsk Solenergiforening har iverksatt «Krafttak for Solkraft» – et kritisk opprop for solenergibransjens fremtid i Norge! Målet er å samle alle aktører for å skape en lysere fremtid for solenergi, og sammen stå sterkere mot den politiske overmakten. 

– Vi trenger en bærekraftig handlingsplan med gode og forutsigbare rammevilkår for solcelleinstallasjoner, heter det i manifestet. 

Og videre: 

Siden høsten 2023 har den politiske situasjonen vært preget av betydelig usikkerhet og handlingslammelse, beskrevet som en "politisk solformørkelse", noe som har undergravd bransjens evne til å følge Stortingsvedtakene.

Konsekvensene er dramatiske: Salget av solcelleanlegg falt med hele 80 % i 2024 og har fortsatt trenden videre inn i 2025. Dette har utløst konkursbølger og store nedbemanninger blant installatører og leverandører, med flere tusen arbeidsplasser tapt. Situasjonen er kritisk for bransjens eksistens i Norge.

Dette er avgjørende for at Norge skal nå sine klimamål og sikre energifremtiden vår!

Vi trenger din stemme! Les oppropet, signer det og DEL dette innlegget videre til alle dine kontakter. La oss stå sammen og vise politikerne at vi krever forutsigbarhet og handling for solenergi i Norge!

Til alle profesjonelle aktører i bransjen og alle med interesse for Norges energifremtid. Dette er et tiltak iverksatt av Norsk Solenergiforening hvor målet er å samle alle aktører knyttet til solcellebransjen for å skape en lysere fremtid for solenergi i Norge. Sammen står vi sterkere mot den politiske overmakten. Vi vil gjerne at du og ditt firma/selskap signerer vårt opprop for å kunne påvirke de styrende maktene til å lage en bærekraftig handlingsplan med gode og forutsigbare rammevilkår for solcelleinstallasjoner i Norge.

Norge har et ambisiøst mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Dette er et stortingsvedtak fra juni 2023. Likevel har den politiske situasjonen rundt solenergi vært preget av betydelig usikkerhet og det som av bransjeledere beskrives som en "politisk solformørkelse" siden høsten 2023. 

Daglig leder i Norsk Solenergiforening, Yngvar Søetorp, hevder at de styrende politikerne har vært "svært aktive for å drepe all interesse for solenergi" i et intervju med Elektro 24-7 – og det er vi sikre på at vi ikke er alene om å mene! 

Realiteten er dessverre dyster: Mens målet er 8 TWh solkraft innen 2030, estimerer NVE at vi i april 2025 vil ligge på omkring 2 TWh i 2029. Dette gapet er en direkte konsekvens av politisk styring som undergraver evnen til å etterfølge Stortingsvedtakene. 

Med de siste 15 måneders installasjonstakt ligger vi an til å nå 8 TWh i 2095. 

Sentralt i den økende usikkerheten og bransjenedgangen står følgende politiske grep og mangler: 

Redusert Enova-støtte

 I oktober 2023 reduserte Enova støtten fra 2 000 kr til 1 250 kr per installert kWp. Enova støtten har vært viktig på flere måter – den markerer både statens støtte til energieffektiviserende og innovative løsninger, samtidig som det oppfordrer folket til faktisk å gjennomføre slike investeringer. 

Myndighetenes reduksjon av denne støtten signaliserer en redusert viktighet rundt disse tiltakene, i en tid der utviklingen av solenergi bør prioriteres. 

Innføring av strømstøtten 

I desember 2021 ble det innført en midlertidig strømstøtteordning for å beskytte husholdninger (hovedsakelig) fra ekstraordinære høye strømpriser. Det er knyttet stor forståelse til denne ordningen i de høyeste periodene (eksempelvis 2022, der snittprisen for Norge lå på 165,172 øre/kWh), dog har dette en vesentlig ødeleggende effekt på solenergibransjen. Denne midlertidige løsningen, som fremdeles er i spill, fortsetter å ødelegge folks lyst til å investere. 

Proposisjon om Norgespris 

Norgesprisen har som mål å tilby strøm til en stabil pris, men den skaper stor usikkerhet for solcelleeiere. Slik betingelsene for salget av overskuddstrøm ser ut per dags dato, vil det oppstå en kontinuerlig usikkerhet om salget fremover vil gi lønnsomhet eller tap. Samtidig er det en stor frykt for at den i praksis vil svekke solenergiens økonomiske attraktivitet. Norsk Solenergiforening har anbefalt på det sterkeste å sende forslaget tilbake til skuffen dersom ikke det kombineres med andre tiltak og forutsetninger.

Frafallet av solkonto-ordninger 

Det er en kjent sak at solkonto-ordningen bidro til at mange fant lønnsomhet i solcelleanleggene sine. Dessverre, som følge av mangelfulle markedsreguleringer og passiv politikk, ble resultatet et tilnærmet bortfall av attraktive solkonto-ordninger. Siden da oppfattes heller strømselskapenes solkonto-ordninger enten som midlertidige ‘salgstriks’ eller generelt uattraktive. 

Skatt på salg av overskuddsstrøm 

Selv om grensen er 15 000 kWh før skatt pålegges, er signaleffekten fra regjeringen tydelig. Det er en utbredt frykt for at denne grensen kan senkes eller dagens rammebetingelser for solcelleanlegg forverres. Dette vil gjøre solenergi betydelig mindre lønnsomt for private husholdninger og aktører i bransjen. Dette er et angrep på folks motivasjon og incentiv for energieffektivisering og investering i solcelleanlegg. 

Manglende langsiktige rammebetingelser 

Norge har ikke etablert klare, langsiktige rammebetingelser for private solcelleanlegg. Det finnes ingen uttalte fordelaktige incentiver som kan hjelpe med å beregne en realistisk nedbetalingstid. Dette fører til usikkerhet om langsiktig lønnsomhet. Det er ikke iverksatt ett eneste incentiv for å klare målet regjeringen selv har satt om 8 TWh. Det er tvert imot er det iverksatt tiltak for å dempe installasjonstakten. 

Solcellebransjen har opplevd en kraftig nedgang i løpet av det siste året. Salget av solcelleanlegg i 2024 falt med hele 80 %. Denne nedgangen har utløst konkursbølger blant installatører og leverandører, og flere tusen arbeidsplasser er gått tapt. Mange hevder at markedet først vil ta seg opp igjen om 2-3 år. Men det er mager trøst for solcelleprodusenter, leverandører og installatører som går konkurs. 

For de som allerede har investert, er situasjonen kritisk. Mange solcelleanlegg risikerer å miste garantiene sine dersom installatørene går konkurs. Det blir også stadig vanskeligere å få tilgang på nødvendig installasjonsekspertise for vedlikehold. 

Dette betyr at investeringer kan gå tapt, og de fordelene man håpet å oppnå uteblir. 

Usikkerhet for Enova-bevilgninger 

Det er ventet en økning i bevilgningene til Enova øremerket solceller, noe som kan gi bransjen et fortjent løft. Dog finnes ingen konkret uttalt plan for hvordan disse midlene skal forvaltes, som skaper usikkerhet og gjør det vanskelig å stole på at midlene styrker markedet. 

Sviktede løfter fra "Kraftløftet" 

"Kraftløftet", forankret i NHO, LO og Olje- og energidepartementet, bekreftet et skrikende behov for mer energi. Løftene fra regjeringen om en storsatsing på solenergi og energieffektivisering, har uteblitt. Målet var å gjøre det lettere å planlegge og bygge solcelleanlegg - realiteten derimot, er at det motsatte har skjedd. 

Risiko for å ikke nå klimamål 

Hvis ikke bransjen får tilstrekkelig politisk støtte, risikerer vi at solenergibransjen i Norge kollapser under vekten av usikkerhet og manglende stabilitet. Det er også en økende bekymring for at Norge ikke vil være i nærheten av målet om 8 TWh solkraft innen 2030 dersom det ikke settes konkrete og målrettede tiltak i verk. 

Til tross for de politisk skapte utfordringene er det viktig å understreke at det fortsatt er lønnsomt å investere i solenergi. Potensialet i Norge er enormt stort, mer enn nok til å dekke opp spriket mellom behov og målet om fornybar produksjon. Når vi går bort fra fossilt, må det dekkes opp på et eller annet tidspunkt. Solenergi har også en kritisk rolle å spille for Norges energisikkerhet og beredskap, spesielt i en ustabil verden: 

Mindre sårbarhet ved forsyningssvikt 

Mesteparten av solenergien produseres om sommeren, noe som ikke er et tungtveiende motargument. En stor solenergiproduksjon kunne i tørre sommere, som 2022, dekket opp mesteparten av forbruket og redusert behovet for å tømme vannmagasinene. 

Desentralisert produksjon for økt beredskap 

Sikkerhetsberedskap bør absolutt være på dagsorden i dagens verdensbilde. Lokal solenergiproduksjon, enten på bygninger eller i solenergiparker, reduserer risikoen betydelig for at vi skal bli rammet av store strømbrudd forårsaket av terror, krig eller naturkatastrofer. Eksempler på massive strømbrudd i Europa, som det i Spania, Portugal og Frankrike som berørte 50 millioner mennesker, viser sårbarheten. Sol- og vindenergi sammen med vår vannkraft, kan gjøre oss bedre rustet dersom en katastrofe skulle inntreffe.

Leveringssikkerhet i en globalisert verden 

Interessen for solenergi øker raskt globalt, særlig i Asia, der Kina fokuserer mer på eget kontinent. Dette kan føre til at Europa får problemer med å få tak i nok solcelleprodukter. En større satsing på egen produksjon i Norge eller Europa vil bedre vår leverandørsikkerhet fremover.

EU-direktiver tvinger frem endring 

Norge vedtok den 13.06.2025 å innlemme tre av direktivene i EUs Energipakke 4 (fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet) i EØSavtalen. Disse direktivene har som ambisjon å sikre Europas forbruk, og vil gjelde i Norge uansett politisk sendrektighet. Det er derfor i Norges egen interesse å være proaktiv

Her er noen handlingene de ønsker å få medhold for på kort- og lang sikt for å sikre gode vilkår bransjen, så vel som å sikre attraktivitet i solenergi-investering. 

Kortsiktig handling som kan iverksettes uten mye byråkrati: 

✓ Re-innføre solkonto – statlig subsidiert kWh for kWh 

✓ Økt Enovatilskudd – prosentvis beregnet ut ifra anskaffelsessum 

✓ Fjerne skatt på salg av overskuddsstrøm – ingen private blir rike på salg av strøm 

✓ Minstepris på salg av overskuddsstrøm – bidrag til samfunnet, ikke en last 

Langsiktig handling for å sikre forutsigbarhet og trygg vekst: 

✓ Enovatilskudd på batterilagring – bidrag til fleksibilitetsmarkedet 

✓ Langsiktige økonomiske rammevilkår – investeringen må kunne rettferdiggjøres 

✓ Handlingsplan for oppgradering av strømnett – arbeid mot fremtidige behov 

✓ Økte muligheter for deling av strøm – utenfor samme gårds- og bruksnummer 

✓ Tydeligere og bredere regelverk – likhet for loven 

✓ Utdanning og opplæring – grunnopplæring og kurs på yrkesskoler

Oppropet finner du her