– Lærlinger er vår mulighet til å bygge fagarbeidere fra start. Målet er å skape gode håndverkere – og fortsatt ha dem i jobb hos oss etterpå. Samtidig er det ikke alle vi kan eller ønsker å tilby fast jobb.

Han kjenner både faget og bransjen fra innsiden. Gjennom et langt yrkesliv har han vært elektriker, prosjektleder, kalkulatør og eier. I dag har han ansvaret for lærlingene og for markedsbudsjettet i en virksomhet som teller rundt 230 ansatte, jevnt fordelt mellom Fredrikstad og Oslo.

Egen skole gir full kontroll

Installatøren har valgt å stå utenfor opplæringskontor og ta hele lærlingløpet i egen regi. Lærlingskolen i Fredrikstad dekker både selskapet i Fredrikstad og Oslo, og rommer i dag mellom 60 og 65 lærlinger på ulike stadier i lærlingløpet. Nesten hver uke har de noen som går opp til fagprøve, forteller han.

– I fjor høst tok vi inn 25 nye lærlinger. Markedet er mer krevende nå, så vi har ikke plass til alle videre – selv om Oslo-avdelingen opplever god vekst. 

Søknadsfristen for lærlinger er 1. mars, og Bjørn Viggo forteller at det har «rent inn» søknader de siste ukene. Et godt skussmål på at de har opparbeidet seg et godt renommé blant elektrikere in spe. 

– Vi tar sikte på 15 lærlinger til høsten. Kunsten er å finne de rette kandidatene for oss. 

At selskapet tar hele opplæringen selv, er et bevisst valg.

– Det gjør det mulig å skreddersy undervisningen opp mot vår virksomhet og våre pågående prosjekter. Har vi eksempelvis jording på timeplanen, kan vi reise rett ut på et prosjekt og undervise i det i praksis. Det gir en helt annen sammenheng mellom teori og virkelighet.

Saken fortsetter under bildet.

– Vi tar sikte på 15 lærlinger til høsten. Kunsten er å finne de rette kandidatene for oss, sier faglig ansvarlig Bjørn Viggo Nilsen til Elektro 24-7.

Enkel søkeprosess

Utdanningen består av klasseromsundervisning, selvstudier, oppgaveløsning, bedriftsbesøk og praktisk arbeid ute hos kunder. Nilsen mener helheten gir lærlingene en sterkere tilhørighet.

– De føler at de er på jobb også når de sitter i klasserommet. De lærer kulturen, rutinene og forventningene våre fra dag én.

Tidligere opplevde Installatøren at terskelen for å søke lærlingplass kunne være høy.

– For mange er det første gang de søker jobb. Vi har gjort det enkelt: De går inn på nettsiden, registrerer seg i portalen og blir kontaktet for en prat. 

Selskapet har vært i markedet i over 35 år og sikter mot en omsetning på rundt 450 millioner kroner i 2026. Hovedfokuset er prosjektbaserte elektrooppdrag for byggentreprenører, stat og kommune. Langsiktighet og grundighet preger driften – og lærlingarbeidet.

Voksenopplæring i praksis

Men opplæringen handler om mer enn tekniske ferdigheter. Installatøren driver i realiteten voksenopplæring av ungdom, sier Nilsen.

Han forklarer:

– Vi snakker mye om viktigheten av å stå opp om morgenen og møte presis. Om fravær. Om å være en person man kan stole på. Det er det beste utgangspunktet for å få fast jobb.

Pensumet rommer også temaer som rusproblematikk, privatøkonomi, høflighet, sosiale koder og hvordan man forholder seg til autoriteter.

– En elektriker i dag må ikke bare være faglig dyktig, men også en god kundebehandler. Holdninger, moral og etikk er like viktig som å kunne koble riktig. Alle våre ansatte representerer bedriften i møtene med kunder, og vi har klare forventninger om hvordan de skal opptre. 

Alle lærlinger fører løpende praksislogg over hva de gjør ute i felten. Det sikrer allsidighet – og gir ledelsen oversikt.

– Selv om vi strekker oss langt og er tålmodige overfor lærlingene, stiller vi en rekke krav. Følger de ikke retningslinjene, får de varsel og blir innkalt til samtale. I ytterste konsekvens kan det ende i oppsigelse. Klare rammer tror jeg de fleste setter pris på.

Likevel er det i snitt et par som ikke fullfører løpet.

– Det handler først og fremst om manglende interesse for faget.

«Midt på treet» er mest stabile

Interessant nok er det ikke nødvendigvis de mest skoleflinke Installatøren ser etter.

– De med toppkarakterer bruker ofte fagbrevet som springbrett videre. Vi vet at Norge trenger tusenvis av nye elektrikere i årene som kommer. Da må vi satse på dem som trives med å skru og programmere og som vil bli i faget.

Han beskriver målgruppen som de som ligger «midt på treet» karaktermessig.

– Vi har alltid bestrebet oss på å ansette riktige personer. Ikke bare for vår egen del, men for bransjen som helhet.

Generasjon Z – kravstore og digitale

Bjørn Viggo Nilsen legger ikke skjul på at lærlinger anno 2026 er annerledes enn for 30 år siden.

– Alle generasjoner har sine særtrekk. Nå er det generasjon Z som er lærlinger. Der vi før nærmest hadde ungdom som sto med lua i hånda og ba om lærlingplass, spør de i dag hva vi har å tilby dem – og hvordan vi skal legge til rette for at de skal trives.

Han mener dagens unge både er mer krevende – og mer sårbare.

– Det er en beskyttet generasjon. Mange er svakere fysisk, og flere sliter med psykososiale utfordringer som angst og depresjon. Det er ikke alltid lett å se.

Samtidig peker han på styrkene:

– De er vokst opp digitalt. De er vant til å programmere, kode og bruke dataverktøy. De er løsningsorienterte, lærer raskt og tar teknologi intuitivt. Og så mener de gjerne at de har et mandat til å redde verden, sier han med et smil.

Saken fortsetter under bildet.

Alle generasjoner har sine særtrekk. Nå er det generasjon Z som er lærlinger. 

Mobilen er både et verktøy og en utfordring

En konkret forskjell fra tidligere generasjoner er mobiltelefonens plass i hverdagen.

– Vi må «oppdra» dem litt til å ikke sitte med nesa i mobilen i lunsjen, men ta del i det sosiale. Samtidig foregår mer og mer dokumentasjon via smarttelefon, så vi kan ikke forby den.

Balansen handler om bevisstgjøring.

– Noen ganger må vi sette ned foten og be dem legge den bort. De fleste forstår det når vi forklarer hvorfor.

Tett oppfølging – og enkel matematikk

Å drive egen lærlingeskole krever ressurser.

– Det er klart det koster å gi tett og god oppfølging. Det er en sammenheng mellom rammebetingelser, lærlingtilskudd og hvor mange lærlinger man kan ta inn. Det er enkel matematikk.

Foreløpig balanserer selskapet det greit, men Nilsen er tydelig på at økonomiske rammer påvirker opplæringskapasiteten.

Likevel er han ikke i tvil om at investeringen lønner seg – både menneskelig og forretningsmessig.

Lang fartstid i bransjen

For Nilsen selv startet reisen som lærling hos Fjelldal Elektriske.

– Jeg visste at jeg ville bli håndverker, og elektro var et populært valg.

Senere ble han deleier i en elektrobedrift i 1999, og overtok hele selskapet i 2009 – den gang under navnet Installatøren Gressvik. Gjennom årene har han gradvis solgt seg ut, og er i dag ansatt med ansvar for det faglige innholdet i lærlingeskolen.

– Det gir meg mye å jobbe med ungdom. De fleste er 17 år når de signerer kontrakt. Det skjer enormt mye i livene deres i løpet av læretiden. Å få være med og støtte dem i den fasen, er både spennende og meningsfylt.

Han ser på lærlingene som mer enn framtidig arbeidskraft.

– Vi former dem som fagarbeidere, men også som mennesker. Klarer vi å sende dem ut som trygge, dyktige elektrikere som møter presis, behandler kunder med respekt og tar ansvar – da har vi gjort jobben vår.