– Overskuddsvarme er en stor og underutnyttet energiressurs. Når vi sørger for bedre utnyttelse av overskuddsvarme, reduserer vi strømforbruket og skaper rom for annen aktivitet, sier energiminister Terje Aasland.

Overskuddsvarme er et restprodukt fra energikrevende produksjon eller drift. Store energimengder i form av overskuddsvarme går i dag tapt.

– Med lovendringene legger vi til rette for at anlegg blir planlagt med energigjenvinning fra start der forholdene ligger til rette for det, sier Aasland.

Krav om bedre utnyttelse av overskuddsvarme

I 2023 ble det fastsatt krav i energiloven om gjennomføring av kost-nytte-analyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme for aktører som bygger eller oppgraderer anlegg med høyt energibehov. Nå skjerper regjeringen kravene ytterligere og foreslår endringer i kapittel 7 i energiloven for å sikre økt bruk av overskuddsvarme fra industri, datasentre og andre virksomheter med høyt energibehov.

Endringene innebærer at:

  • Anlegg som hovedregel ikke kan bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarmen blir utnyttet, dersom dette er bedriftsøkonomisk lønnsomt.
  • Innholdet i kost-nytte-analysen utvides slik at den også skal vurdere muligheten for å dekke eget varmebehov med overskuddsvarme – både fra egen virksomhet og nærliggende anlegg og datasentre.
  • Grensen for hvilke anlegg som omfattes av analyseplikten flyttes fra lov til forskrift.

Krav om automatiske styringssystemer i bygg

I tillegg foreslår regjeringen endringer i kapittel 8 i energiloven. Forslaget innebærer krav om at eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov skal installere automatiske styringssystemer for varme- og klimaanlegg, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.

Departementet legger til grunn at en slik investering minimum må være lønnsom, og kravet skal derfor kun gjelde for yrkesbygg. Lovforslaget legger til rette for gjennomføring av bygningsenergidirektivet fra 2018.

Kravet om automatiske styringssystemer vil legge til rette for bedre styring av energibruk og energieffektivisering i bygg. Dette er i tråd med regjeringens arbeid med energieffektivisering, som ble lagt frem i handlingsplanen for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.

Nærmere bestemmelser om innhold og avgrensning av lovendringene vil fastsettes i forskrift. Kravet om automatiske styringssystemer vil ikke gjelde før forskriften er på plass. Forslag til forskrifter vil bli sendt på høring på vanlig måte.