Bedre effektstyring i bygg

De totale energikostnadene blir derfor veldig avhengig av effektvariasjoner over døgnet, og ikke bare akkumulert energibruk over året.

I byggeprosjekter stilles det stadig strengere krav til energibruk og klimautslipp ved drift av bygget. Dette dokumenteres ved å gjøre energiberegninger i prosjekteringsfasen. Forutsetningen for disse beregningene har i stor grad vært basert på faste (normerte) gjennomsnittsverdier hentet fra statistiske data for ulike bygningskategorier. Disse beregningene gir et svært dårlig grunnlag for å anslå maksimalt effektbehov og effektvariasjoner over døgnet.

For å kunne gi gode estimater på effektvariasjoner over døgnet må modellene som brukes i beregningene gjøres mer dynamiske. En åpenbar ting som må gjøres er å bytte ut gjennomsnittsverdier med døgnbaserte bruksmønstre for poster som lys, utstyr, personbelastning og varmtvannsforbruk. Gode lokale klimadata er også en viktig del av beregningen. Mer detaljert beskrivelse av energiforsyningsløsningen er særlig viktig for å kunne estimere på maksimalt effektbehov.

Norsk Standard har adressert noen av disse problemene i NSPEK3031:2021. Det er også en ny teknisk spesifikasjon (TS3032:2022) på trappene. Denne vil ta for seg dimensjonerende beregninger og vil dermed beskrive metoder for beregning av maksimalt effektbehov. Her vil det også være oppdaterte dimensjonerende klimadata for alle norske kommuner

Tradisjonelt har det vært lite bruk av modellene som blir laget i prosjekteringsfasen etter at bygningen er satt i drift. Enkelte land (som f.eks. Sverige) har satt krav til at målt energibruk skal være mer eller mindre i samsvar med prosjektert energibruk. Med beregningsmetodikken som brukes i Norge i dag vil det være problematisk å få til en lignende vurdering av prosjektert energibruk opp mot målt energibruk. Med mer dynamiske modeller vil dette være mulig.

Med detaljerte dynamiske modeller åpner det seg også muligheter for å lage digitale tvillinger. Resultater fra modellen kan da sammenlignes med måleverdier i sanntid. Man kan justere modellen så den sammenfaller bedre med virkelig bruk av bygningen. Etter hvert vil man få en finjustert modell av bygningen som i første omgang kan brukes som beslutningsstøtte for driftspersonell. Man kan også tenke seg automatiske systemer som bruker modellen for å senke maksimalt effektbehov og også ta hensyn til spotprisen over døgnet. Med dagens prisbilde og tariffer vil dette kunne senke energikostnadene betydelig.