- Fagskolene er helt sentrale for å utvikle utdanningstilbud som svarer på de utfordringene samfunnet står overfor. De må raskt kunne opprette tilbud som arbeidslivet trenger, men mange opplever at det tar for lang tid å få godkjent nye studietilbud. Dette taper både studenter og arbeidslivet på, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Det er NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som godkjenner utdanningstilbud ved fagskolene. De siste årene har det vært en kraftig vekst i både antall fagskolestudenter og studietilbud. Dette har igjen ført til en vekst i antall godkjenningssøknader.
–Vi vil at de godt etablerte fagskolene selv skal kunne kvalitetssikre og starte nye studietilbud uten å gå gjennom en ekstern godkjenningsprosess, såkalt institusjonsakkreditering. Dette er mindre byråkratisk og vil også gi fagskolene mer fleksibilitet til å etablere studietilbud på tvers av flere fagområder, sier Borten Moe.
Flere fagskoler har pekt på et økende behov i arbeidslivet for utdanninger som kombinerer flere fag, for eksempel helseteknologi, bygg og IKT, teknologi og ledelse.
Institusjonsakkreditering er et langsiktig grep som vil kreve endringer i fagskoleloven. Departementet vil utrede dette og tar sikte på å sende et forslag på høring sommeren 2023. I NOKUT sitt tildelingsbrev for 2023 har departementet også bedt NOKUT å prioritere søknader fra fagskoler som gjelder godkjenning av studietilbud.
Ny stortingsmelding om fagskoler
Antall fagskolestudenter har økt med nesten 70 prosent fra 2018 til 2021, da det var registrert over 28 000 studenter. I årets statsbudsjett er det satt av 20 millioner kroner til 500 nye studieplasser. Det er også bevilget 52 millioner kroner som blant annet skal gå til å utvikle nye fagskoletilbud. Til tross for at det har vært satset på denne sektoren i flere år, er det fortsatt et udekket kompetansebehov i arbeidslivet.
NHOs kompetansebarometer viser at over halvparten av bedriftene sier de mangler fagskoleutdannede. Det er særlig mangel på folk innenfor bygg- og anlegg, industrien og IKT. Også det offentlige mangler folk med høyere yrkesfaglig utdanning, innenfor helse-, pleie - og omsorgsyrker.
Digitalisering, aldrende befolkning og det grønne skiftet gjør at etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning med all sannsynlighet også vil øke i fremtiden.
–Vi er nå ved et veiskille der vi bør ha en diskusjon om hvordan fagskolene kan spille en enda viktigere rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov fremover. Vi trenger mer kunnskap om hvordan høyere yrkesfaglig utdanning best kan utnytte sitt potensiale og hvordan denne sektoren bør utvikles videre, sier Borten Moe.
Kunnskapsdepartementet vil derfor starte arbeidet med en ny melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning som vil legges frem senest våren 2025.
